Hovedinnhold

Kronikk: Kapitulasjonspresidenten

INGEN HAMBRO: - 9. april i år kapitulerer Olemic Thommessen - og regjeringen? - for den kommunistiske ettpartistaten, Tibetokkupanten, den økonomiske stormakten og menneskerettsbryteren Kina, skriver kronikkforfatteren. Tegning: MORTEN MØRLAND.
INGEN HAMBRO: - 9. april i år kapitulerer Olemic Thommessen - og regjeringen? - for den kommunistiske ettpartistaten, Tibetokkupanten, den økonomiske stormakten og menneskerettsbryteren Kina, skriver kronikkforfatteren. Tegning: MORTEN MØRLAND.
Vi skal den 8. mai 2014 feire 69-årsdagen for vår frihet fra okkupasjonen ved at han som fredelig og med dialog vil frigjøre sitt okkuperte Tibet, blir smuglet inn gjennom en bakdør til Stortinget.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Einar Kr. Steffenak, lektor og skribent

Tidlig i oktober 1938 gikk daværende stortingspresident Carl J. Hambro på talerstolen i Oslo. Han skulle ta for seg situasjonen etter Münchenavtalen en uke i forveien. I München ble Sudetenområdet tatt fra Tsjekkoslovakia og gitt Tyskland. En tro på at freden var sikret bredde seg, britenes statsminister Neville Chamberlain ble hyllet av svært mange, også i Norge.

Men ikke av Hambro. Det kostet. Bondepartiet (ble til Sp i 1959) ville ha ham sparket, en krigshisser kunne ikke være stortingspresident, het det. Hambro, begavet, kunnskapsrik, retorisk nær genial, men med problem både finansielt og på hjemmefronten, så klarsynt gjennom alt totalitært.

Da Hitler vendte blikket mot Norge 9. april 1940 organiserte han, etter et Birger Eriksens selvstendige og modige beslutning om å senke Blücher, den flukt av konge, kongefamilien, regjering og Storting som sikret at sentrale nasjonalstatsorgan var intakt. Hambro kapitulerte ikke.

Store, hule ord

Einar Kr. Steffenak.
Einar Kr. Steffenak.

9. april 2014 sitter en annen, Høyre-mann han og, Olemic Thommessen som landets nest øverste. Han lever i et land i fred, det er 200 år siden grunnloven ble vedtatt. Store ord om menneskeretter, frihet, grunnlovens betydning for dette har han servert og vil han servere. Det bør han slutte med. Det lyder bare hult.

For 9. april i år kapitulerer han for den kommunistiske ettpartistaten, Tibetokkupanten, den økonomiske stormakten og menneskerettsbryteren Kina. Tibets leder, Dalai Lama, som flyktet i 1959, fikk nobelprisen i 1989 kommer til Norge i mai. Det misliker Kina. Våre laksemilliarderer i oppdrett, Gerhard Heiberg, Erik Solheim og andre fellow travellers kan lide skade, våre ledende politikere med vennskap på høyt kinesisk nivå mister adgang. Det står om penger og makt. I valget mellom prinsippet og penger er valget klart; ja til pengene. Men han sier det ikke, han som i opposisjon støttet Tibet før. Det kostet mindre da.

Vi fremstår som et land, ledet av en stortingspresident (og en regjering?) som lever etter den moral brakkebaronene gjorde under krigen: Lukk øynene for menneskerettsbruddene, glem okkupasjon, penger avgjør.

Inn bakdøren

Noen stortingsrepresentanter fra flere parti, inklusive Tetszchner fra Høyre, men ingen fra Ap og Frp, skal etter det vi vet møte Dalai Lama når han kommer. Fredsprisvinner skal føres inn en bakvei til Stortinget, plasseres på et fjernt kontor, diktatorene i Kina har talt. Så da logrer stortingspresident og presidentskap. Hvor de ville passet i presidentskapet - minus Hambro som måtte flykte - av sommer 1940.

Vi skal den 8. mai 2014 feire 69-årsdagen for vår frihet fra okkupasjonen ved at han som fredelig og med dialog vil frigjøre sitt okkuperte Tibet, blir smuglet inn gjennom en bakdør til Stortinget.

En uke deretter skal presidentskapet hylle vår grunnlov og dens verdier. Om de har anstendighet, tier de. De har ingen troverdighet. Og Stortinget har mistet mye respekt. Det - med unntak av de som tar til motmæle, ære være dem - står som nikkedukker for brakkebaronimoralen i vårt land.

It's the money, stupid

Om vår nåværende stortingspresident kan dette sies: Han er ingen Carl J. Hambro. Tenk om det en person av hans støpning som kort etter midnatt hadde våknet natt til 9. april? Kontrafaktisk historie? Ja, men forteller og hva kvalitetene til enkeltindivid betyr.

«It`s all for the money and nothing for the game» sang Frank Zappa. Han må ha forutsett hva som skulle skje. Et nytt kapittel i at prinsippene faller når pengene taler. I det nå enda hulere påståtte fredsprislandet - Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger