Hovedinnhold

Kronikk: «Er du moderat muslim?»

<p>– Jeg er en muslim, ikke moderat muslim. Men en fredelig og demokrativennlige muslim som norske muslimer flest, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra fredagsbønnen i Central Jamaat Ahle-Sunnat-moskeen.</p>

– Jeg er en muslim, ikke moderat muslim. Men en fredelig og demokrativennlige muslim som norske muslimer flest, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra fredagsbønnen i Central Jamaat Ahle-Sunnat-moskeen.

Foto: Helge Mikalsen, VG
Debatter om islam og muslimer er sannsynligvis noe av de mest polariserte i vestlig offentlighet. Det har i alle fall vært slik siden 11. september 2001.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

MOHAMED ABDI, masterstudent i pedagogikk (UiO) og skribent for Minareten.no

Debatter hvor man nærmest ukentlig kommer borti begrepsbruk som man i andre sammenhenger ikke ville akseptert eller man ville i alle fall stoppet litt opp og spurt: «Er det der i virkeligheten god begrepsbruk?» Men denne refleksjonen er en mangelvare i islam-relaterte debatter.

Jeg vil bare ta for meg ett eneste ord – som vanligvis settes foran ordet «muslim» og som har irritert meg og sannsynligvis mange andre norske muslimer i lang tid. En del vil hevde dette er flisespikkeri, andre vil mene dette er enda en kjedelig meta-debatt, mens andre kanskje vil si at dette er tåkelegging av det vesentlige viktige i disse debattene, altså det som er substansen. Jeg er uenig. Språket vi bruker, begrepene vi bruker er ekstra viktige i polariserte debatter.

«Hei, er du moderat muslim»?

«Men du er jo en slik moderat muslim, (putt et muslimsk fornavn her)!?»

«Jeg har ikke noe imot moderate muslimer!»

Det «riktige» ordet

<p>Mohamad Abdi.</p><p> </p>

Mohamad Abdi.

 

Disse tre setningene er noe – jeg vil tro de fleste norske (eller vestlige) muslimer vil møte på i alle fall en gang i uka. Uavhengig om det er en venn, klassekamerat, nabo, kollega eller en tilfeldig fremmed person som uttaler de ordene. Det er som om noen ikke-muslimer har endelig funnet det riktige ordet på de av oss muslimer som ikke liker eller ikke dagdrømmer om å halshugge folk eller bli selverklærte kalifer.

Ordet moderat er i seg selv ikke negativt ment. I bokmålsordboka kan vi lese at et av ordets betydninger er: «ikke ytterliggående, motsatt radikal». Dette er også kanskje forklaringen på hvorfor en del mennesker bruker det foran ordet «muslim». Da blir det til: en ikke-radikal muslim.

Man bør alltid være forsiktig med å uttale seg om andre menneskers intensjoner på en negativ måte. Jeg vil også tro at de fleste mennesker som bruker det, både ikke-muslimer og noen muslimer iblant har gode intensjoner. De mener og tror det er positivt ladet. Men det er fortsatt et ord som i en bestemt kontekst kan tolkes utydelig og problematisk – i alle fall av den som får merkelappen.

Når hørte du «moderat kristen»?

I Aftenposten kan vi lese tittelen «Selv moderat islam har et problematisk forhold til ytringsfriheten». Ordet dukker også igjen opp i en VG-artikkel av forfatteren Aslak Nore om Muhammad Usman Ranas «ideologiske reise» de siste årene. Nore bruker da ordet «moderat» foran konservativ muslim. Man kan også lese ordet i den danske eks-politikeren Naser Khaders innlegg i VG. Hvor han skriver: (…) verdens mange moderate muslimer,». Slik kan vi fortsette. Som sagt, jeg tror oppriktig sagt at alle de nevnte (og alle som ikke er nevnt) bruker ordet fordi de vil skille fredelige og demokrati-vennlige muslimer fra ekstremister som lederen av Boko Haram som i egne ord sier at han «nyter å drepe».

Men når var det sist gang du hørte følgende: «moderat kristen», «moderat buddhist», «moderat jøde»? Hva med «moderat scientolog» - for den saks skyld? Du vil jo finne (uheldigvis) buddhister, jøder og kristne som har begått eller forfekter voldelig ekstremisme. Grunnen til at du ikke har hørt ordet moderat bli brukt foran de nevnte ordene (eller utallige andre religioner og livssyn) er fordi debattene om kristen/buddhistisk/jødisk ekstremisme er sannsynligvis ikke så polariserte og unyanserte som debatten om islam og ekstremisme. I alle fall i Norge.

Når man bruker ordet «moderat» foran muslim, da sier man indirekte at den aktuelle muslimen eller de muslimene man refererer tilbake til er «moderate» fordi de ikke er voldelige ekstremister. Men man sier også at det er den voldelige ekstremisten han/hun som bør brukes som målestokk. I alle andre sammenheng gjør man ikke det og hvis man gjør det er det veldig sjeldent.

Du hører ikke det brukt når man snakker om kristenfundamentalister som angriper abortklinikker eller sivilbefolkningen i Uganda (Lord's Resistance Army). Eller kristne ekstremister som angriper sivile muslimer i Den sentralafrikanske republikken. Du vil som fredelig og demokrati-vennlig kristen sannsynligvis ikke få merkelappen «moderat kristen». Ordet «moderat» vil sannsynligvis ikke bli kastet etter deg, ene og alene fordi du ikke deler samme synet som de voldelige ekstremistene som også (uheldigvis) er dine trosfeller.

Det samme gjelder buddhistiske ekstremister som slakter og fordriver etniske og religiøse minoriteter i Burma. Du som buddhist vil sannsynligvis ikke bli kalt «moderat buddhist». Det var ikke heller slik at «moderat protestant» og «moderat katolikk» var vanlige og hyppig brukt under konflikten i Nord-Irland. Du vil sannsynligvis ikke bli kalt «moderat jøde» for å vise at du er annerledes enn ekstremistiske jødiske bosettere som angriper sivile palestinere. Og slik kan man fortsette med å liste opp eksempler.

Ekstremismen som målestokk

Det er til dels problematisk og kontraproduktivt at man i viktige debatter bruker de mest ekstreme som målestokk og standard for å sette alle andre (den overveldende majoriteten) som ikke er ekstremister i en eller annen moderat-bås.

En annen tolkning av ordet moderat foran ordet muslim, det vil si for den gjengse muslimen, er at hen blir framstilt som en «utvannet muslim», siden man er ikke ekstremistisk i sin praksis og tolkning av religionen. Da sier man indirekte at det er ekstremisten som har fasitsvaret på hva en autentisk og rett-troende muslim er eller egentlig bør være.

Dette er ikke et forsøk eller ønske om sensur, men bare vennlig forespørsel om at man reflekterer over egen ordbruk. Inntil videre vil jeg si: Jeg er en muslim, ikke moderat muslim. Men en fredelig og demokrativennlige muslim som norske muslimer flest.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger