Hovedinnhold

Kristenfolkets myter om moral

<p>MORAL OG RELIGION: Har religiøse mennesker en sterkere iboende tendens til å opptre moralsk enn dem som ikke har en slik tro?</p>

MORAL OG RELIGION: Har religiøse mennesker en sterkere iboende tendens til å opptre moralsk enn dem som ikke har en slik tro?

Foto: Karin Beate Nøsterud, VG
Selvsagt finnes det massevis av gode moralske mennesker som er religiøse, men troen på Gud borger ikke i seg selv for god moral.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

HANS-PETTER HALVORSEN, skribent 

Ifølge informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen, har mennesker som tror på Gud har en sterkere iboende tendens til å opptre moralsk enn dem som ikke har en slik tro. Som medborger i et samfunn der stadig færre tror på Gud kunne jo dette gitt grunn til bekymring. Heldigvis viser empiri og statistikk at det snarere er det stikk motsatte som er tilfelle.

<p>Hans-Petter Halvorsen. </p>

Hans-Petter Halvorsen. 

Overbevisningen om en eksisterende Gud og at han representerer en objektiv moral, altså at det som er galt er galt, uansett, over alt og til alle tider, borger for god moral, hevder Ottosen. Særlig skal dette ifølge ham gjelde når fristelsen til å opptre umoralsk blir stor fordi muligheten for å bli avslørt er tilsvarende liten, eller som han formulerer det, «når det svir å gjøre rett».

For å underbygge sin egen påstand og gi et eksempel på hva han mener med en situasjon der det «svir å gjøre rett», viser han til situasjonen under orkanen Harvey som herjet i USA nå nylig, og at guvernøren i Texas så seg nødt til å innføre portforbud for å hindre plyndring av forlatte hus i det kaoset som oppsto. Underforstått, dersom alle hadde trodd på Gud ville portforbudet ikke vært (like) nødvendig, fordi mennesker som tror på Gud i større grad opptrer moralsk, særlig i situasjoner «der det svir å gjøre rett».

Men er dette riktig? Nei. La meg komme tilbake til hvorfor. La oss først bore litt i implikasjonene av Ottosens forståelse av begrepet «moral». Det sies at ekte moral for det første dreier seg om å handle rett uansett hva du blir fortalt. Med tanke på de mange dogmer og doktriner som finnes i organiserte monoteistiske religioner som islam og kristendom, er det der snarere motsatt; du skal gjøre det du blir fortalt, uavhengig av hva som (du mener) er rett. Det skulle være nok å nevne rituell omskjæring. Eller diskriminering av homofile og omtalen av dem som «syndige». Eller diskriminering av kvinner. Osv. Ta vekk det religiøse rammeverket og vurder hvordan det da står til med den gode moralen i det hele. Den forsvinner. Og dersom noe ikke er moralsk forsvarlig utenfor et ideologisk rammeverk, da er det selvsagt heller ikke moralsk forsvarlig. Det er umoralsk.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Eller ta redselsfulle historier om fortapelse og helvete fortalt til barn. Ottosen har selv gitt klart uttrykk for at han tror fullt og fast på etterlivet, og at dette har to innganger, frelse og evig liv med Gud, eller en ditto evighet i helvetes pinsler. Gitt at denne fortellingen er sann, blir det selvsagt en grov unnlatelsessynd å ikke informere sine barn om dette livets mulige katastrofale utgang, og hva som skal til for å unngå den. Men tatt i betraktning alt vi nå vet om vår eksistens, og derfor det helt usannsynlige i den religiøse beskrivelsen av verden, hvor moralsk er det da å fortelle barn at de risikerer å havne i helvetes pinsler dersom de ikke «kommer til tro» på Jesus som sin frelser? Spør du meg er det mental terror.

Dernest kjennetegnes ekte moralsk adferd av at du handler moralsk når ingen ser deg. Hva da med Ottosens kristne moral, som forutsetter at Gud ser deg, vet hva du tenker og hva du gjør, hele døgnet, til enhver tid, hele livet? Kan man da handle ekte moralsk? Blir ikke hele livet da et bilde på den innbruddstyven som avstår fra å plyndre et hus, ene og alene fordi han er redd for å bli tatt? Og hvem er mest moralsk, det mennesket som handler rett uten tro på Gud, og i situasjoner der heller ingen andre observerer, eller den som handler rett i overbevisning om at vedkommende er innhyllet i lyskjeglen fra et åndelig politihelikopter som henger over hodet ditt hele døgnet, 24/7?

Siden Ottosen bruker eksempelet med innbrudd i forlatte hus i en orkanherjet by, kan man for eksempel vise til statistikk over graden av religiøsitet blant innsatte i amerikanske fengsler. Den viser at ateister utgjør en forsvinnende liten andel. Den er på 0,07%. Ja, nullkommanull prosent! Altså er det kun sju pr. 10.000 insatte som er ateister. Så mye for Ottosens påstand om at troen på Gud gjør behovet for portforbud i krisesituasjoner mindre påtrengende. USA er det desidert mest religiøse i-landet i verden, og ingen europeiske land, som alle er langt mindre religiøse, er i nærheten når det gjelder kriminalitet. Enda verre står det til i mange land i Mellom- og Syd-Amerika; befolkningen er svært religiøs, samtidig ligger land som Brasil, Honduras og Venezuela på verdenstoppen i antall drap. Betyr dette at kristne gjennomgående er umoralske mennesker? Selvsagt ikke. Men det betyr definitivt at Ottosen tar feil i sin påstand om at gudstro leder til god moral.

Annen statistikk viser andre problematiske tendenser. Det sterkt religiøse USA ligger f.eks. desidert på topp blant utviklede land når det gjelder ufrivillige graviditeter, aborter og kjønnsykdommer blant ungdom, og ingen europeiske land er i nærheten. Et klart resultat av et nevrotisk forhold til seksualitet som noe «syndig», fravær av seksualundervisning i skolen, manglende forståelse for biologi og liten erkjennelse av at ungdom har sex, uansett om de får informasjon om hvordan man best tar vare på seg selv og sin partner i seksuelle relasjoner, eller ikke.

I den forbindelse er det jo også ironisk inntil det fornøyelige at de to mest religiøse statene i USA, Utah og Mississippi, legger beslag på to av de tre øverste plassene når det gjelder bruk av nettporno, med Utah helt på topp. Nå skal ikke jeg påstå at porno er umoralsk, men jeg kan garantere at Ottosen mener det. Dessverre har Gud åpenbart lite å stille opp med når de seksuelle driftene han selv har nedlagt i vår natur river og sliter i oss. Heller ikke troen på at han finnes synes å kunne hindre mennesker i å hengi seg til aktiviteter som de i andre sammenhenger vil fornekte og betrakte som umoralsk og «syndig».

Selvsagt finnes det massevis av gode moralske mennesker som er religiøse, men troen på Gud borger altså ikke i seg selv for god moral. Og da har vi ikke engang startet på listen over alt det umoralske som gjennom historien er begått og fortsatt blir begått, nettopp motivert i troen på at Gud både finnes og at han har klare meninger om hvordan menneskers liv her på jorden skal leves. Den listen skal jeg ikke begynne på her. Men jeg kan jo gjøre som nå avdøde Christopher Hitchens ofte gjorde når han var i debatter om dette med moral og religion. Å utfordre Ottosen til å komme med eksempler på en god moralsk høyverdig handling han kan gjøre som kristen, som jeg ikke kan gjøre som ateist. Og imens han vrir hjernen sin med den utfordringen kan jo leserne av denne kronikken i mellomtiden forsøke å forestille seg umoralske handlinger som er begått nettopp i troen på Gud.

Jeg tror dessverre ikke jeg behøver å komme med eksempler. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger