Hovedinnhold

Kreft er ikke en konkurranse

DØD: Hugo Chávez døde tidligere denne måneden. over hele verden skrev pressen at han tapte. Foto: Miraflores Press Office / AP Photo / NTB Scanpix
DØD: Hugo Chávez døde tidligere denne måneden. over hele verden skrev pressen at han tapte. Foto: Miraflores Press Office / AP Photo / NTB Scanpix
Avisene skriver ofte at folk har «tapt kampen mot kreft». Det skaper inntrykk av at all god helse er opp til oss selv.
SKRIVER OM KREFT: Anbjørg Sætre Håtun, kreftsyk og partner i Livslyst-Portalen AS. Foto: Terje Bringedal
SKRIVER OM KREFT: Anbjørg Sætre Håtun, kreftsyk og partner i Livslyst-Portalen AS. Foto: Terje Bringedal

Jeg skriver denne kronikken i kjærlighet til alle som har mistet noen de er glad i på grunn av kreft. Kronikken handler om hvordan ord og uttrykk som ofte brukes for å beskrive utfallet av en kreftsykdom, etter min oppfatning, ofte brukes helt feil, og gir et etterlatt inntrykk av at kreft er en sykdom du kan bli frisk/dø av hvis du er sterk/svak. Det handler om uttrykkene: «Å tape mot» eller «å vinne over kreften.»

LES OGSÅ: Sætre Håtun om sykdom: - Ingen vinner eller taper

Grotesk

Å bruke denne retorikken for å beskrive utfallet av en sykdom som rammer rått, brutalt og tilfeldig, er etter min mening på grensen til det groteske, og helt upassende.

Det er ord som gir sterke assosiasjoner til prestasjon og belønning for egen innsats.

Og det er ikke det det handler om når man blir diagnostisert og behandlet for en sykdom man ikke selv har kontroll over.

Ta for eksempel medieomtalen av den nylig avdøde presidenten i Venezuela, Hugo Chávez. Han døde på grunn av årsaker knyttet til en kreftsykdom han igjennom flere år har vært rammet av.

Han døde altså på grunn av en sykdom, som i hans tilfelle ikke lot seg behandle.

Han døde ikke fordi han ikke ville leve lenger. Han døde ikke fordi han var en svak person. Likevel rapporterte de fleste mediene om at presidenten hadde «tapt kampen», som om kreft var en konkurranse, der man ble belønnet etter egen innsats.

Vennlig i mediene

Denne måten å omtale utfallet av en kreftsykdom på, er vanlig for mange medier. Det har jeg selv erfart ved å se på TV, høre på radio og lese i papiraviser. Og ikke minst ved å lese artikler på digitale plattformer.

Ett enkelt søk på søkemotoren Google på «Hugo Chávez tapte kampen mot kreft» gir 6540 resultater.

Her er noen av dem: «Chávez måtte til slutt gi tapt for kreftsykdommen som rammet ham for to år siden...»( bt.no). «Venezuelas president Hugo Chávez (58) tapte kampen mot kreften...» (db.no). «Hugo Chávez Frias tapte kampen mot kreften», dagsavisen.no. «Venezuelas president har tapt kampen mot kreften» tv2.no

Tabloid vane

Det samme gjelder også for omtalen av dødsfallet i utenlandske medier. «Hugo Chávez lost his battle with cancer» gir hele 44 700 000 treff på Google. «Hugo Chávez, the revolutionary president of Venezuela ... lost his battle against cancer ...» www.independent.co.uk. «Hugo Chávez's losing battle against cancer ...» www.reuters.com «Hugo Chávez died in March 2013 after losing his battle with cancer.» http://www.bbc.co.uk/

Det virker som om journalister og mediefolk nesten går på automatikk når det gjelder å omtale utfallet av en kreftsykdom.
Og det virker som om å bruke begrepene «tape mot» eller «vant over kreften» har blitt en tabloid vane.

Til det vil jeg si: Skjerpings, journalistkollegaer! Kan dere være så vennlige å slutte å bruke retorikken «tapte mot» eller «vant over» kreften? Kreft er ikke en konkurranse der man vinner eller taper på grunn av egen innsats.

Stort sett handler utfallet av en kreftsykdom om følgende: Om hvor aggressiv den er, om hvor tidlig den oppdages, om den har spredd seg til indre organer, og om i hvilken grad kreftcellene og kroppen responderer på medisinsk behandling.

Tilfeldigheter

Vi lever i en tid hvor vi lett kan få inntrykk av at god helse er opp til oss selv. Og at det er mulig å unngå sykdom, bare vi trener nok, spiser riktig og stumper røyken. Ukeblader, aviser og media generelt elsker jo å gi oss inntrykk av at vi nesten fullt og helt kan styre vår egen helse. Men det er langt fra slik at alt kan styres av egen innsats.

Uflaks er navnet på en bok, basert på en norsk doktorgradsavhandling, som jeg synes kaster et interessant lys over spørsmålet om hvorfor vi blir syke.

Boken er skrevet av legen Ståle Fredriksen, og i den så slår han fast at nettopp uflaks eller tilfeldigheter er den viktigste årsak til nesten all sykdom.

Han fremhever for eksempel at ingen av oss har kontroll over to av de viktigste faktorene som påvirker helsen vår, nemlig gener og oppvekst. Og, hvem kan vel gardere seg helt mot en ulykke?

Fredriksen skriver videre, at uflaks ikke står for noe «mystisk.» Og han presiserer selvfølgelig at det ikke er slik at årsakene til nesten alle sykdommer er ukjent. Sykdommer som oppstår på grunn av uflaks, oppstår gjennom helt vanlige årsaksmekanismer, som for eksempel en celleforandring som kan føre til kreft.

Fredriksen mener bare at vi selv ikke nødvendigvis har kontroll over disse årsakene.

Og i boken tar han derfor et oppgjør med tanken om at syke mennesker er skyld i sin egen sykdom.

Ansvar for egen kropp

Jeg synes Ståle Fredriksen har gode poeng. Selvfølgelig har vi alle ansvar for vår egen kropp. Vi kan og bør bidra til å ivareta vår egen helse igjennom måten vi lever på; ved å spise sunt, minimere stress i dagliglivet, og ved å trene og leve harmonisk. Men allikevel er det viktig å være seg bevisst, at selv om vi gjør alt riktig, så kan vi bli syke.

1 av 3 nordmenn vil i løpet av livet rammes av en kreftsykdom.

Ekstra påkjenning

Heldigvis har store fremskritt innen diagnostisering og behandling gjort at stadig flere overlever. Det er bra. Og å omtale historier om mennesker som er blitt friske av kreft er viktig, fordi de gir håp og inspirasjon til andre.

Like fullt er det viktig å kunne snakke om mennesker som har gått bort på grunn av kreft. Men det bør gjøres med de riktige ordene.

Og her mener jeg at folk generelt, og journalister spesielt, bør styre unna det som ser ut til å ha blitt en tabloid vane: Nemlig å bruke uttrykkene «tapte mot» eller «vant over» en kreftsykdom.

For familie, venner og kollegaer, er det en sorg å miste noen man er glad i, på grunn av kreft. La dem slippe den ekstra påkjenning det er, å få høre at deres kjære har «tapt kampen.»

Det gir som sagt sterke assosiasjoner til prestasjon og belønning for egen innsats.

Og det er ikke det det handler om når man blir behandlet for en sykdom man ikke selv har kontroll over.

Det finnes vitterlig andre måter å beskrive at et menneske har gått bort på grunn av en kreftsykdom.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger