Hovedinnhold

Keep Calm and Carry On

MANCHESTER (VG) Ikke bare England, men hele den demokratiske verden kan finne trøst og styrke i landets uforstyrrelige overlevelsesvilje.

Denne saken handler om:

Trusselnivået er hevet i England generelt og i Manchester spesielt, men du merker det ikke i gatene. Det er varm forsommer i Nordvest-England, byen er full av folk, og du skal ikke mange kvartalene unna Manchester Arena før terroren virker fjern.

TV kjørte utvidede nyhetssendinger tirsdag kveld, men etter hvert rullet også gameshow og talkshow og dramaserier som vanlig. På et par av dagens avisforsider må angrepet dele plass med Roger Moores død.

Jeg var i Paris etter massakrene i Charles Hebdo og Bataclan i 2015 også. Stemningen var annerledes, mer trykkende, mer skremt. Det kan skyldes forskjellen på årstider. Det kan i Charles Hebdos tilfelle skyldes at terrordramaet varte i flere dager. Det kan også skyldes at terror i Europa er blitt så vanlig de to siste årene at befolkningen beskytter seg med en slags apatisk distanse.

Men det er fristende, nesten trøstende å tilskrive noe av roen til ukuelige, uforstyrrelige britiske overlevelsesviljen. Selve Keep Calm And Carry On-tradisjonen som gjorde at de overlevde Hitlers bombing av London og som gjør dem rustet til å stå imot, og forhåpentligvis også knuse, terroren fra IS.

For England har levd kontinuerlig med terror siden det tidlige 1970-tallet. I 1996 sprengte IRA en bombe her i Manchester som er den største siden Andre verdenskrig (mirakuløst nok ble ingen drept). Folket virker nesten genetisk kodet til ikke å miste fatningen.

Det er nok å miste fatningen over, om man fordyper seg i terrorhandlingen. Det målrettede angrepet på barn og unge. Planleggingen som må ha foregått over lang tid, og ikke på noen måte kan karakteriseres som en spontan aksjon. Etteretningsrganisasjonen MI5 har 850 navn på listen over personer i risikosonen. Minst 12 planlagte angrep er blitt avverget de to siste årene. Viljen til vold, død og ødeleggelse kjenner ingen nedre grense blant dem som går fra ord til handling.

Man kan bli sprø, bare av å tenke på det. Og noen gjør det også. Men ikke England. Landet har bevart roen i pressede tider før, og stått som et fyrtårn for for demokrati de tidligere gangene Europa har vært truet av totalitære krefter.

Terrorens kortsiktige mål er sjokk og sorg. Det langsiktige målet er å skremme, splitte og destabilisere. Det kreves trygghet, fasthet og målrettet tenkning for å komme onde til livs.

Antagelig er England like sårbare som alle oss andre. Men de har en historie, et omdømme og en posisjon som gjør dem egnet til å ta et slags ideologisk lederskap i kampen mot terror. Et lederskap som kokes ned til noen få ord:

Keep Calm, and Carry On.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger