Hovedinnhold

Kommentar: Ingen tro på Viggo Kristiansen

<p>IKKE OVERBEVIST: Fridtjof Nygaard mener at forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr ikke har klart å bevise Viggo Kristiansens (bildet) uskyld i Baneheia-saken.  – Boka til Jahr er sin egen verste fiende, mener Nygaard. </p>

IKKE OVERBEVIST: Fridtjof Nygaard mener at forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr ikke har klart å bevise Viggo Kristiansens (bildet) uskyld i Baneheia-saken.  – Boka til Jahr er sin egen verste fiende, mener Nygaard. 

Foto: Fridtjof Nygaard, VG
Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand den 19. mai år 2000. Saken forandret rettsstaten Norge. Uskylden ble tatt i en internasjonal kriminalsak.

Av Fridtjof Nygaard, ansvarlig redaktør i Lindesnes avis. Han er også tidligere mangeårig VG-journalist og dekket Baneheia-saken for VG.

Etter en fire måneder intens politijakt ble kameratene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen pågrepet. De unge mennene var uatskillelige og ble observert i og ved Baneheia rett før og rett etter drapene. Kristiansen har fra første dag hevdet sin uskyld i voldtekt og drap på begge jentene. Han soner fortsatt sin forvaringsdom på 21 år. Kameraten Andersen er nå en fri mann etter å ha sonet ferdig dommen på 19 års fengsel.

Forfatter Bjørn Olav Jahr mener Kristiansen er uskyldig. I boken «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet» forsøker han å føre bevis for at Jan Helge Andersen ene og alene voldtok og drepte.

Det klarer ikke Jahr å føre bevis for.

Årsakene er flere.

Bakgrunn: Derfor mener Jahr at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt 

Den første tabben er at boka er sin egen verste fiende. Jahr er forbeholdsløs i jakten på at Kristiansen er uskyldig, og mangelen på kildekritikk står i kontrast til at forfatteren er Skup-prisvinner. Han vant pressens fremste utmerkelse for Finance Credit-saken i 2003.

Den andre tabben er at forfatteren har hatt full tilgang til alle dokumenter i saken. Likevel er det ikke spor av undring, analysering, problematisering eller refleksjon. Konklusjonen til Jahr er grovt fortalt at Kristiansen er dømt på tre F-er. Følelser, fortid og forklaring. Den alminnelige rettsfølelsen i landet på domstidspunktet, Kristiansens ungdom med aggresjon og seksuell utagering og Jan Helge Andersens tilståelse og forklaring. Det har Jahr delvis rett i, men de tre F-ene holder ikke til gjenopptakelse og frifinnelse. Gjenopptakelseskommisjonen krever nye bevis eller omstendigheter for at en rettskraftig dom skal få ny behandling.

15 år etter Baneheia-drapene: Slik endret de Retts-Norge

Den tredje tabben er at de samme gamle bevisene for at Kristiansen er uskyldig, gjentas på nytt:

Påtalemyndigheten mente å ha DNA-bevis mot Kristiansen. Beviset har i løpet av 17 år og nye analyser forvitret til å være verdiløst.

Mobiltelefonbruken fra åstedet under ugjerningene har fra behandlingen i Kristiansand byrett vært omstridt. Kristiansen sendte og mottok tekstmeldinger fra basestasjon EG_A, som teleselskapene i rettssaken har strides om har dekning på åstedet.

I dokumentbunken finnes et helt annerledes tidsforløp og en vitnerekke som peker bort fra Kristiansens deltakelse. Det er kjent fra før at Gjenopptakelseskommisjonen ikke tillegger dette vekt.

Politiets gjerningsmannsprofil fra sommeren 2000 konkluderte med en gjerningsmann, ikke to. Gjerningsmannsprofilering var nybrottsarbeid i norsk politi i år 2000, og en tvilsom metode for å finne en sannhet.

Et nytt hovedvitne mottok angivelig en detaljert og ny tilståelse fra Jan Helge Andersen mens de sonet i samme fengsel. Da skal Andersen ha tilstått at han var alene om ugjerningene. Det nye vitnet er nå død, og beviset er svekket.

Viggo Kristiansens til VG: – Jeg er Norges mest forhatte mann 

Den fjerde tabben tilhører verken forfatteren eller Viggo Kristiansen. Den tilhører rettsstaten Norge. Ingen i Norge vil tro eller tenke at Viggo Kristiansen er utsatt for justismord. I folks bevissthet er det ikke rom for tvil. Han er utpekt som monsteret som regisserte voldtekt og utførte og beordret to planlagte drap på barn på åtte og ti år. Deretter ble likene skjult under kvister og kratt.

Dommere, jurymedlemmer og Gjenopptakelseskommisjonen er også folk. Fru Justitia er ikke blind. Er Viggo Kristiansen utsatt for et justismord, må helt nye bevis finnes. Når verken det tvilsomme mobilbeviset eller de feilaktige DNA-beviset holder til å så tilstrekkelig tvil, forteller det om styrken i den offentlige bevisstheten om at Viggo Kristiansen er skyldig. Ingen tror på Viggo. Da må det mer enn en spekulativ bok til for å frifinne ham.

Justisminister Amundsen til VG:
– Norsk politi har ikke nok verktøy for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger