Hovedinnhold

– Dypt problematisk, Hareide!

<p>HAREIDES GUDSBILDE: – Sympatiske gudsbilder er ikke mer troverdige enn hevngjerrige varianter. IS og Hareide er helt enige om det mest fundamentale: At Gud finnes, skriver kronikkforfatteren.</p>

HAREIDES GUDSBILDE: – Sympatiske gudsbilder er ikke mer troverdige enn hevngjerrige varianter. IS og Hareide er helt enige om det mest fundamentale: At Gud finnes, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Terje Bringedal, VG
«Jeg er kristen først, deretter nordmann», sier KrF-leder Knut Arild Hareide. Jeg finner en slik holdning dypt problematisk.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

HANS-PETTER HALVORSEN, skribent

I en kronikk i VG argumenterte SVs Bård Vegard Solhjell for at i et stadig mer kulturelt sammensatt og variert samfunn må de ulike religionene, finne seg i en mer tilbaketrukket rolle, og at alle heller må konsentrere seg om å slå ring om de sekulære frihetsidealene de aller fleste av oss forhåpentligvis er enige om verdien i å beholde.

<p>Hans-Petter Halvorsen. </p>

Hans-Petter Halvorsen. 

Det ble åpenbart for mye for KrF-leder Knut Arild Hareide, som i et påfølgende innlegg erklærte at han er «kristen først, deretter nordmann».

Enorme etiske problemer

Hvorfor er det så problematisk at noen anser seg som «kristen først, deretter nordmann»? Vel, la oss gjøre en liten dekonstruksjon av sitatet, og se om det følger noen alvorligere implikasjoner av det. For det første, «kristen» må i en eller annen forstand korrespondere med «Gud», og «nordmann» i sin tur med «menneske». Da følger det at Hareide setter Gud høyere enn mennesker.

Det er enorme etiske problemer med en slik posisjon. For innen religiøs tenkning er holdninger og handlinger nemlig ikke automatisk gode fordi de gjør godt for mennesker, og handlinger som åpenbart fører til lidelse for mennesker blir ikke automatisk betraktet som onde; nei, innen religiøs tenkning er det gode definert som godt dersom det er bestemt av Gud, fordi Gud pr. definisjon er god. 

Dermed kan holdninger som ellers virker umoralske, likevel bli gode, fordi de er bestemt av Gud, som uansett er perfekt god. Ta mange religiøses syn på homofile. Eller omskjæring. Løft Gud ut av brøken, og vurder hvor mye det blir igjen av moralen i svaret.

Men på hvilken måte rammer dette Hareide? Ifølge Hareide er Gud både allmektig, allvitende, kjærlig og rettferdig. Det til tross for verdens enorme lidelser. 

Dette er ikke særlig logisk, men ganske typisk for mange religiøse; når noe godt skjer, når en blir frisk av alvorlig sykdom, scorer et mål i fotball, eller er så heldig å være født inn i ren luksus i Norge, så er det bevis for at Gud finnes og er god. Men når 77 mennesker blir massakrert en sommerdag i Norge, eller små barn blir voldtatt foran sine fortvilte foreldre i Kongo, da er det intet tegn, hverken på at Gud er ond eller at han kanskje ikke finnes. Nei, da er Guds veier uransakelige for mennesker; hans mål med verden er utenfor hva vi kan fatte. Dog «vet» de av en eller annen grunn likevel at dette målet er «godt». Slik spiller religiøse tennis uten nett; blir det for vanskelig rent intellektuelt og moralsk, bare fjern hinderet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Kun èn versjon av flere

Det dype problemet med Hareides gudsforestilling, er at den kun er det. Det er hans forestilling og intet annet. Og hans forestilling om Gud som god og rettferdig har ingen iboende autoritet som trumfer andre forestillinger. 

Hareide kan ikke engang sannsynliggjøre at hans Gud finnes. Han hevder altså å vite noe han ikke kan vite, og viser vel med det at han vet mindre enn han burde vite. Og når man påstår seg å ha sine moralske anfektelser og etiske disposisjoner fra en åndelig størrelse som ikke engang kan påvises å eksistere, kan man selvsagt heller ikke underkjenne andre variasjoner over samme tema.

Slike finnes. I 1993 uttalte den kjente pastor Jerry Falwell at «AIDS er ikke bare Guds straff over homofile, men Guds straff over samfunn som tolererer homofile». Falwell ville nok garantert ha støttet Hareide; «først kristen, deretter amerikaner», og det var utvilsomt dette som guidet ham i synet på homofile. Gud er viktigst. Han har sagt det. Da er det «godt». Slik er det. Punktum. 

Dermed er det helt underordnet hvilke konsekvenser det har for mennesker.

For islamistiske grupperinger som IS og Al-Qaida gjelder det samme; de finner også sitt ideologiske fundament i religiøse tekster, og det er liten tvil om at de betrakter seg som «muslimsk først, deretter ...» Det gjør også regimet i et land som Saudi-Arabia, der folk piskes, lemlestes og hodene ruller på «chop-chop-square». Eller prestestyret i Iran, som har henrettet flere tusen homofile siden revolusjonen. Alt dette skjer fordi islam kommer «først». 

Hvordan skal man da kunne drive stats- og samfunnsbygging i land som Irak og Afghanistan når store deler av befolkningens sympati og lojalitet først og fremst er knyttet til om de er shiaer eller sunnier og ikke irakere og afghanere?

Lav religiøsitet – høyest velferd

Hadde det vært slik Hareide påstår, at religiøse verdisett leder til de beste samfunn, så ville dette måtte gjenspeiles i de land der slike idealer fundamenterer statsdannelsen. Slik er det ikke. Mildt sagt. Den gang kristendommen hadde virkelig makt i Europa sto det katastrofalt dårlig til med individets rettigheter. 

Slik er det også i dag, i de land som fortsatt styres etter arkaiske tekster fra en irrasjonell og primitiv tid. Undersøkelser viser at de land der religionen står svakest, scorer høyest på stort sett alle parametre som knyttes til velferd for dets befolkning, og de er også de mest fredfulle.

Så nei, Hareides ideal er ikke en god posisjon. Det hjelper fint lite om hans trosforestillinger er aldri så sympatiske, med en Gud som ikke lenger hater homofile, blasfemikere og kjettere fullt så mye som før. 

Hareides allmektige og gode Gud korresponderer ikke med sannhet. Sympatiske gudsbilder er ikke mer troverdige enn hevngjerrige varianter. IS og Hareide er helt enige om det mest fundamentale: At Gud finnes. Det de er uenige om er hans moral, verdier og mål. Og i dette kan ingen av dem fremføre overbevisende argumenter for sin posisjon. Rett og slett fordi slike ikke finnes.

Så derfor, skal vi fortsatt ha det samfunnet de aller fleste av oss setter slik pris på, må vi samles om kvaliteter avfødt en lang prosess der religionen har mistet stadig mer makt til fordel for humanisme, rasjonalitet og fornuft. 

Fordi det er dette som først og fremst har avlet frem umistelige verdier som demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og rettsstat.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger