Hovedinnhold

Kina og Norge gjenopptar den politiske kontakten:

Diplomatenes lange marsj

Kina og Norge er blitt enige om å være venner igjen. USAs påtroppende president vil heller konfrontere Kina.

Det er spesielt at Kina avsluttet seks års utfrysing av Norge, samtidig som vår viktigste allierte åpner døren for en handelskrig med Kina. Det er interessant at Norge fastholder sin støtte til Folkerepublikkens ett-Kina politikk, samtidig som Donald Trump trekker den i tvil.

Viktig avtale

Det er en viktig begivenhet at Kina og Norge gjenoppretter et normalt forhold etter bruddet i 2010. Det har vært en lang og tung marsj for diplomatene. Norge trenger å normalisere forbindelsen til verdens nest største økonomi, som er en viktig aktør på den globale scene og et fast medlem av FNs sikkerhetsråd.

Det er også viktig for norsk eksportindustri, som vil få lettere arbeidsvilkår. Det er samtidig verd å merke seg at handelen har fortsatt å øke til tross for politiske problemer. Norsk eksport til Kina økt kraftig de siste årene og landet er blitt den sjette største mottaker av norske fastlandsvarer. Nå blir det mulig å gjenoppta forhandlingene om en kinesisk-norsk frihandelsavtale, som ble lagt på is i 2010.

Enigheten om å normalisere forholdet kommer til uttrykk i en to siders avtale der den norske regjeringen sier den fullt ut anerkjenner Kinas sosiale system. Diskusjonen om hva det betyr startet så fort avtalen ble kjent.

Det minnes om at Norge var et av de første landene som anerkjente Folkerepublikken og etablerte diplomatiske forbindelser. Forholdet beskriver som godt inntil fredspristildelingen i 2010. Norge sier de forstår Kinas posisjon, men selvsagt uten å beklage Nobelkomiteens avgjørelse.

Norge bekrefter i uttalelsen ett-Kina-politikken, respekterer fullt ut Kinas suverenitet og territorielle integritet, legger stor vekt på Kinas viktigste interesser og vil ikke støtte noen handlinger som underminerer disse. Regjeringen lover å gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade på de bilaterale forhold.

Kollisjonskurs

Samtidig er påtroppende president Donald Trump tilsynelatende på kollisjonskurs med Beijing. Det er ikke overraskende ettersom han brukte mye av valgkampen med å kritisere de inngåtte handelsavtalene med Kina. Mer uventet var det at Trump brøt med en 37 år lang amerikansk praksis da han på telefonen snakket med Taiwans president Tsai Ing-wen. Han hadde ikke nevnt Taiwan med et ord i valgkampen.

En annen republikanske president, Richard Nixon, åpnet døren til Folkerepublikken og siden har USA forholdt seg til ett-Kina politikken. For Beijing er dette helt grunnleggende. Folkerepublikken har klart å holde Taiwan utenfor viktige internasjonale fora ved å insistere på at det bare finnes ett Kina. Det er ikke mulig å anerkjenne Taiwan og samtidig ha diplomatiske forbindelser med Beijing. Det er også dette Norge gjentar i gårsdagens erklæring fra Beijing.

Trump ser ut til å spille på usikkerhet om ett-Kina politikken, og bruke dette som en brekkstang for å oppnå innrømmelser på andre områder. Han har truet Kina med skyhøye tollsatser hvis de ikke går med på handelsavtaler som er mer fordelaktige for USA. Slik har han skapt frykt for en handelskrig mellom verdens to største økonomier.

LES OGSÅ:Anklager Kina for dronetyveri

Nødvendig kritikk

For Norges del bør forholdet til Kina handle om mer enn politikk og penger. Det var en strid om menneskerettigheter som førte til bruddet. Når dialogen nå gjenopptas bør menneskerettighetene være på bordet og ikke være noe vi skyver bort, av frykt for å støte Kina. Norge må våge å ta opp det som en kritikkverdig. alt annet vil være unormalt.

Norge hadde tidligere en omfattende menneskerettighetsdialog med Kina. Menneskerettighetssituasjonen er ikke blitt bedre i de årene Norge har vært i fryseboksen. På mange områder er det blitt verre. I fjor sommer ble flere enn 300 menneskerettsadvokater pågrepet i en stor landsomfattende politiaksjon. Etniske og religiøse minoriteter diskrimineres. Amnesty International skriver i sin siste årsrapport at aktivister systematisk trakasseres. Myndighetene strammer inn sensuren av internett og trykte medier.

Og Nobelprisvinner Liu Xiaobo sitter fortsatt i fengsel for sine meningers skyld.

Spørsmålet er hva Kina vil anse som skadelig for de tosidige forbindelsene, slik dette er beskrevet i forsoningsteksten. Det må ikke bety at Norge blir unnlater å ta opp det som fortjener kritikk. Vi kan ikke bøye oss for en stormakt hvis det innebærer å svikte grunnleggende verdier, som de universelle menneskerettighetene.

Normalisering bør bety at det for Norge er minst like naturlig å ta opp slike kritiske saker nå som det var før 2010. Det er mye å snakke om.

Av PER OLAV ØDEGÅRD

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger