Hovedinnhold

Ytre høyre og venstresiden finner sammen for å stoppe populistparti

<p><b>MASKERADE:</b> Demonstranter som protesterte mot det nye partnerskapet mellom høyre- og venstresiden i italiensk politikk for å vedta ny valglov, bar masker av de tidligere statsministrene Silvio Berlusconi og  Matteo Renzi.</p>

MASKERADE: Demonstranter som protesterte mot det nye partnerskapet mellom høyre- og venstresiden i italiensk politikk for å vedta ny valglov, bar masker av de tidligere statsministrene Silvio Berlusconi og  Matteo Renzi.

Foto: Alessandro Bianchi, Reuters
Det italienske parlamentet stemmer i dag over en ny valglov som vil stenge landets største parti ute fra regjeringskontorene. Hvor demokratisk er det?

Denne saken handler om:

Valgloven begrunnes med et lenge uttalt ønske om å skape styringsdyktige flertallskonstellasjoner, og støttes av alle de store partiene. Med ett unntak: Den EU-skeptiske og maktkritiske Femstjernerbevegelsen, M5S, som ved siste parlamentsvalg i 2013 fikk hver fjerde stemme og for tiden er Italias største parti, ifølge meningsmålingene.

Lovendringen må gjennom tre avstemninger, to åpne og en hemmelig, samt endelig godkjennelse i Senatet innen den kan vedtas. Regjeringen har imidlertid lagt ekstra press på underhuset, det såkalte Deputertkammeret, ved å legge frem proposisjonen som et tillitsvotum. I praksis har statsminister Gentiloni stilt kabinettspørsmål.

Slik den parlamentariske situasjonen for øyeblikket er, sitter han trygt. Ingen ønsker å ta over makten. I første og andre runde onsdag kveld passerte lovforslaget med mer enn tre fjerdedels flertall. Det utløste demonstrasjoner foran nasjonalforsamlingen og ved Pantheon i Roma sentrum hvor Femstjernerbevegelsens åndelige leder, Beppe Grillo, hadde bedt folk ta til gatene for å protestere.

Torsdag skal parlamentarikerne votere over proposisjonen i en siste skriftlig runde, og det er på ingen måter automatisk gitt at regjeringen får det som den vil. I juni ble et tilsvarende lovfremlegg punktert under den skriftlige avstemningen.

Den nye lovteksten legger til grunn at flere partier kan inngå brede koalisjoner og gå til valg som valgforbund. Dermed kan de også oppnå å få en hel rekke bonusseter i parlamentet som tilfaller største parti. Både sosialdemokratene og de konservative samt deres støttepartier på flankene ser seg tjent med denne muligheten til å skape større konstellasjoner.

For M5S innebærer imidlertid dette en bortvisning til skyggenes dal siden et av bevegelsens grunnleggende prinsipper er at den ikke skal samarbeide med noen av de etablerte partiene. Dette fordi M5S anser de tradisjonelle partiene som grunnleggende korrupsjonsbefengt og en del av Italias problem.

Italiensk politikk er kjent for hyppige scenekift og høyt forbruk av statsministre. Siden 1946, da monarkiet ble avskaffet ved folkeavstemming og ny grunnlov ble innført to år etter, har landet hatt tre ganger så mange regjeringer som Norge i løpet av samme periode. Frem til 1993 hadde Italia 52. Hver av dem varte i snitt 10, 8 måneder. Siden da har 12 regjeringer kommet og gått, noe som gir et snitt på 21,2 måneder.

Sittende statsminister Paolo Gentiloni er den 65. i rekken. Han er også den fjerde regjeringssjef på rad som ikke er valgt av befolkningen. Den siste statsminister som Italia faktisk valgte, var Silvio Berlusconi i 2008. Etter at han ble tvunget til å gå i 2011 har landet hatt en teknokratregjering, ledet av Mario Monti (2011-13), en storkoalisjon med Enrico Letta som statsminister (2013/-14) og en progressiv samlingsregjering med rekordunge statsråder og rekordmange kvinner, ledet av tidenes yngste statsminister, Matteo Renzi.

I desember 2016 led han David Camerons skjebne etter å ha tapt en folkeavstemning om konstitusjonelle reformer – ironisk nok handlet også den om å skape grunnlag for bedre politisk stabilitet – og han overlot makten til utenriksminister Gentiloni.

En eller annen gang mellom mars og mai 2018 skal det velges ny nasjonalforsamling i Italia, og i øyeblikket kniver det sosialdemokratiske Partito Democratico (Det demokratiske parti) og Femstjernerbevegelsen om ledelsen på meningsmålingene. Men ingen av dem vil være i stand til å få parlamentarisk flertall alene. Derfor ønsker PD og statsministerkandidat Matteo Renzi å danne en sentrum-/venstreallianse for å bli største blokk og dermed få bonussetene, som alene utgjør en tredjedel av alle mandatene i Deputertkammeret.

Renzis største utfordrer er imidlertid ikke Beppe Grillos flokk, siden de ikke ønsker å samarbeide med noen og på denne måten har satt seg selv på siden av eventuelle maktforhandlinger. For gjett hvem som er tilbake på det politiske arena, og som ser ut til å lykkes med å samle høyresiden til en slagkraftig falanks?

Jo, Silvio Berlusconi! 81-åringen har revitalisert sitt gamle parti, Forza Italia, og går til valg på et EU-vennlig program hvor det både skal samarbeides nært med Brussel om tettere europeisk integrasjon, og med eurosonen, ikke minst. Kort sagt med institusjonene som kostet ham jobben for seks år siden. 

Interessant nok ser det ut som at han skal klare å få med seg det innvandringsfiendtlige anti- EU-partiet Lega Nord og nyfascistene i Fratelli d’Italia i et sentrum-/ytre høyre-samarbeid og danne en pro-europeisk nasjonalkonservativ blokk (!) I så fall kan denne høyrefraksjonen bli størst i parlamentet og da vil den vinne de avgjørende bonussetene.

Behovet for styringsdyktighet er uomtvistelig i italiensk politikk. Likevel skinner det gjennom at den rørende enigheten mellom de etablerte partiene, som vanligvis er i tottene på hverandre for den minste ting, skyldes et ønske om å kastrere M5S politisk. Dersom den nye valgloven går gjennom, kan det komme til å koste Femstjernerbevegelsen inntil femti seter i parlamentet, ifølge deres egne utregninger.

M5S ble startet (og ledes uformelt) av en selvbestaltet TV-klovn, komikeren og bloggeren Beppe Grillo, som en populistisk protest. I dag er nok partistifteren mer populistisk enn selve partiet, som blant annet har tonet ned euroskepsisen, og som i mange saker ligger tett opp til De grønne. M5S oppfattes utad som et populistparti på grunn av Grillos ubehøvlede retorikk. Femstjernerbevegelsen legger imidlertid vekt på bærekraftig utvikling, direktedemokrati og folkelig påvirkning gjennom avstemninger på internett, noe de mener er viktig for å komme politisk korrupsjon til livs.

For mange er dette partiet – som slett ikke ønsker å definere seg som et politisk parti, men en folkebevegelse – en provokasjon i seg selv. Den begynner med navnet: MoVimento 5 stelle. Det skrives av partiet med stor V og tallet 5. Bokstaven V symboliserer både romertall fem og V-day, som var manifestasjoner Beppe Grillo organiserte i forkant av partistiftelsen i 2009. V’en spiller både på d-dagen og V for vendetta, men også på uttrykket vaffan*ulo, som er den italienske varianten av fu*k you. 

De fem stjernene representerer offentlig vannforsyning, bærekraftig transport, bærekraftig utvikling, internett og miljø.

Den nye valgloven er selvfølgelig ikke et statskupp, slik Beppe Grillo påstår, men den er like fullt problematisk og den utfordrer demokratiske prinsipper når en opplagt effekt er at et stort parti blir stående uten representativ deltakelse i nasjonalforsamlingen.

Samtidig er det ingen andre enn M5S selv som nekter dem å samarbeide med andre partier i parlamentet. Hvis Femstjernerbevegelsens tillitsvalgte holder fast ved denne enøyde doktrinen om at alle øvrige politkere er korrupte, har de også fraskrevet seg muligheten til innflytelse. 

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger