Hovedinnhold

Einar Gelius: Kirken og ytringsfriheten

<p>DOBLE STANDARDER? –Spørsmålet til både Kvarme og Selbekk er: Gjelder ytringsfriheten også i Den norske kirke, spør kronikkforfatteren.<br/></p>

DOBLE STANDARDER? –Spørsmålet til både Kvarme og Selbekk er: Gjelder ytringsfriheten også i Den norske kirke, spør kronikkforfatteren.

Foto: Morten Mørland, VG
Frykten for islam og muslimer har alt for lenge lagt et klamt grep over ytringsfriheten i Norge. Tiden er overmoden til å konfrontere islam – både teologisk og politisk. Men hvordan står det egentlig til med ytringsfriheten i Den norske kirke?

Denne saken handler om:

Av Einar Gelius, sokneprest og forfatter

Etter terrorangrepene i Paris har vi fått en fornyet debatt rundt ytringsfriheten også her i Norge. Påfallende mange – både politikere, journalister og andre – signaliserer nå et sterkere forsvar for retten til å ytre seg, også blasfemisk i det offentlige rom. De mange forsvarerne av ytringsfriheten i dag står i en grell kontrast til unnfallenheten og tausheten da karikaturstriden raste på midten av 2000-tallet.

Det er derfor befriende at stadig flere nå avslår alle forslag om å kompromisse med ytringsfriheten. En viktig del av vår frihet til å ytre oss, er også vår rett til å provosere, kritisere og harsellere med religionene og religionenes utøvere.

<p>KRONIKKFORFATTER: Einar Gelius, sokneprest og forfatter.<br/></p>

KRONIKKFORFATTER: Einar Gelius, sokneprest og forfatter.

Foto: Veslemøy Eineteig Christiansen, VG

Vi må konfrontere islam

Det er uten tvil frykten for islam og muslimer som alt for lenge har lagt et klamt grep over ytringsfriheten i landet vårt.

Tiden er overmoden til å konfrontere islam – både teologisk og politisk. Ekstreme islamister henter sitt tankegods fra en religion som dessverre på flere punkter er på kollisjon med menneskerettighetene. Det gjelder synet på kvinner, homofile, ytringsfrihet og avstraffelsesmetoder. Fremtredende muslimske ledere sier at ekstremistene misbruker religionen og at islam egentlig står for fred og forsoning i verden.

Religion er makt. Og religion kan misbrukes. Men hvor finner vi den «ekte og sanne» islam i verden i dag? I Saudi-Arabia? I Pakistan? I Egypt? Hvorfor er det så mye vold og hat i islams kjølvann?

Slik det norske folk opp igjennom historien har tatt et oppgjør med kirken og kirkens fortolkning av kristendommen, må vi i dag våge å stille de samme kritiske spørsmålene til islam – og moskeenes tolkning av religionen. Religioner som utøver vold og diskriminerer mennesker må finne seg i å bli både konfrontert, kritisert og gjort narr av.

Støres tvetydigheter

Under karikaturstriden var det venstresiden i norsk politikk som utviste minst mot. I dag er fremdeles Aps leder Jonas Gahr Støre svært tvetydig i sitt forsvar for ytringer som også er blasfemiske. VG har ganske treffende sammenlignet Støre med britenes tidligere statsminster Tony Blair, som ble karakterisert på følgende måte: «Å sette fast Blair er som å prøve å spikre gelè på en vegg.» Også over Støre er det, slik VG skriver, «noe gelèaktig».

Høyt på banen

Fremtredende mennesker som i det offentlige rom ønsker å forsvare ytringsfriheten, må derfor måles på ikke bare hva de sier, men hva de faktisk gjør. Det er i denne sammenheng blant annet Jonas Gahr Støre mister troverdighet.

Blant de mange som nå står opp for ytringsfriheten, er mennesker også i Den norske kirke. Flotte og store ord har vi også hørt fra den kanten. Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme sa i sin appell foran Stortinget 12. januar i år blant annet følgende: «Ytringsfrihet er grunnleggende i et åpent samfunn, en målestokk på om vi kan leve sammen med våre ulikheter. Det krever at vi også tåler det som provoserer.»

Men hva med Kirken selv?

<p>REDAKTØR: Vebjørn Selbekk i avisen Dagen.<br/></p>

REDAKTØR: Vebjørn Selbekk i avisen Dagen.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Redaktøren i den kristne avisen Dagen,Vebjørn Selbekk, har gått høyt ut på banen i sitt forsvar av blasfemiske ytringer mot islam, og var jo blant de få som valgte å publisere Muhammed-tegninger under karikaturstriden.

Men spørsmålet til både Kvarme og Selbekk er: Gjelder ytringsfriheten også i Den norske kirke? Da jeg for noen år siden ytret meg om seksualitet og Bibelen, kirkemakt og overgrep, fikk jeg følgende svar fra Kvarme: «Denne boken burde aldri vært utgitt.» Mine ytringer ble møtt med trussel om oppsigelse.

Da presten Gyrid Gunnes iført prestekjole fremførte bønner til Allah, som en del av en performance på høstutstillingen, skrev Vebjørn Selbekk på lederplass i Dagen: «Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme satte for noen år siden foten ned for Einar Gelius. Det burde han også gjøre for Gyrid Gunnes, som etter vår mening går betydelig lenger enn det Vålerenga-presten i sin tid gjorde.»

Det kan se ut som at prester som gjør eller sier ting som kirken ikke liker fortjener å få sparken. Ytringsfriheten i kirken har med andre ord dårlige kår.

I dagens situasjon trenger vi ikke flere honnørord. Vi trenger politikere, journalister og religiøse ledere som kan stå opp for våre fundamentale rettigheter, deriblant ytringsfriheten. Og den rettigheten bør også gjelde i Den norske kirke.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger