Hovedinnhold

Imperiet på sotteseng

Foto: Illustrasjon: Roar Hagen
Foto: Illustrasjon: Roar Hagen
ROMA (VG) EU har det vondt nå. Roma-traktaten lider av akutt ruinveisinfeksjon.

I dag møtes Angela Merkel og Nicolas Sarkozy i Brussel for å enes om diagnosen. Deres felles barn - unnfanget 25. mars 1957 i Roma, født 1. januar året etter og først døpt EEC - er alvorlig syk. Det kan være uhelbredelig.

I morgen må den tyske kansleren og den franske presidenten få med seg resten av EU-toppene på å vedta en kur. De vil si at enda flere og større innsprøytinger må til. Men alle vet at dette er vestlig skolemedisin som kun lindrer. Det må amputasjoner til.

Kreditten oppbrukt

Roma er en by tynget av skjebne. Håndtegner Hagen og undertegnede har søkt til Den evige stad for å bedrive statsvitenskapelig arkeologi. Det var mellom disse ruiner fra den største og mest stabile politiske struktur Europa noensinne har kjent, at en traktat om et nytt europeisk fellesskap så dagens lys.

Alle veier fører hit, sies det. Også veien til økonomisk ruin. EU, som barnet nå heter, fikk som mange andre konfirmanter, sitt eget kredittkort. Et gullkort. Dette gikk varmt på sydenturer til Hellas, Portugal, Spania og Italia. Nå er kreditten oppbrukt, gjelden må betales - og det er opphavet som må svi. Knapt noe svir mer i pungen enn infiserte ruinveier.

Vi står foran Konstantinbuen, rett ved Colosseum. Oppført i år 315, som den siste av de romerske triumfbuene. Mens nordmenn fremdeles feiret tidlig jernalder, sto en kar nedenfor Forum Romanum og hogde ord i stein for evigheten: «Til Keiser Caesar Flavius Constantinus, den største, mest gudfryktigste, og velsignede Augustus». Men selv om evighet varer lengst, gikk også det romerske imperium i oppløsning. Pr i dag er det publisert 210 vitenskapelige teorier om hvorfor det skjedde. En årsak var fraværet av økonomisk vekst.

Ikke peiling

- Jeg undrer på om det er det samme vi ser nå, med EU? filosoferer Hagen, der vi vandrer langs de samme gater og bygninger som de tidligste romerske senatorer passerte på sin ferd mot Kapitol.

Nei, hvem vet, tenker jeg. Men så slår det meg at en som likevel kan vite, er James Walston, statsviter og professor i internasjonale studier ved American University i Roma. Jeg har i en årrekke lest hans innsiktsfulle kommentarer og faste spalter i avisene The Independent og The Guardian. Han har publisert bøker og artikler om EU og Italia, og er en hyppig benyttet ekspertkommentator i BBC og andre internasjonale medier.

- Så hva er det som skjer med EU nå, professor Walston?

- Samfunnet utsettes for kriser hele tiden. De kommer i forskjellig omfang og er av ulik varighet. Som regel er det lett å påvise motiv og metode. La oss si to land var i konflikt og det kom til krig, så ville jeg kunne fortelle hvorfor åpen strid var uunngåelig. Eller hvorfor hus og infrastruktur i jordskjelvutsatte områder i Italia alltid bryter sammen, mens tilsvarende installasjoner i Japan og California berger når naturkreftene rører på seg. Det skulle også være mulig å forklare EUs økonomiske krise og hvor vanskelig det er å gjøre noe når spekulanter herjer kortsiktig i markedet. Men det er ikke det som er tilfellet. Absolutt ingen har noe å tjene på at euroen kollapser og at resesjonen forlenges i Europa og USA. Ikke næringslivet, ikke de globale finansaktørene, ikke de som mister jobbene - ikke engang populistiske politikere eller radikale samfunnsstormere tjener på at systemet kollapser.

- Du har altså ikke peiling?

- Jeg skjønner ingen ting.

James Walstons forklaring på hvorfor han ikke forstår, er imidlertid begripelig. Han har helt rett: Finanskrisen er ulogisk ut fra normale samfunnsvitenskapelige teser der man forutsetter at EU og den monetære union er en villet konstruksjon som medlemslandene solidarisk tilpasser seg og forsvarer. Min uvitenskapelige lekmannsteori er at EU holder på å krakelere som det romerske imperiet fordi det har vokst seg for stort for fort, det er blitt umulig å sentralstyre, og at det er altfor mange i systemet som gir f. fordi det tjener dem selv best slik.

- Rent bortsett fra at Romerriket faktisk besto i 1200 år, er det i og for seg riktig at det gikk i oppløsning fordi institusjonene det måtte hvile på ikke vokste like raskt som imperiet selv. Men i motsetning til det romerske riket, er det en indre politisk vilje i EU til å bevare unionen. Derfor vil også euroen bli berget, koste hva det koste vil. Ryker euroen, ryker EU. Det kommer ikke til å skje, fastslår professoren idet våre veier skilles ved det som var den jødiske gettoen - et ord Italia har skjenket det internasjonale vokabular med samme grad av stolthet som det norske quisling.

To hovedsteder

EU har vært den moderne versjon av imperiets pax romana, garantisten for fred og stabilitet i Europa. Det er et positivt uttrykk. Romerrikets endetid var imidlertid preget av helt andre tendenser; økende ulikheter, underminering av offentlig autoritet, fokus på det private, voksende misforhold mellom ambisjoner/krav og tilgjengelige ressurser, galopperende uvitenhet og kulturell selvtilstrekkelighet. Lyder kjent, gjør det ikke?

Det er mange gode argumenter for at ideen om en europeisk fellesvaluta er verdt å kjempe for. Spørsmålet er bare dette litt kinkige: på hvilken måte? Hvordan kan man ha en felles valuta uten en felles finanspolitikk? Må man ikke da ha en føderalistisk overbygning slik at det kan overføres penger fra EU til, la oss si, Hellas som var det en provins i Roma-traktatens imperium?

Men det ville igjen forutsette en fungerende beslutningsmyndighet. En med handlekraft og maktmidler. En som også regjerte over London.

Beskrivende nok for denne vankelmodige situasjonen har ikke EU engang en hovedstad. Den har to. Strasbourg og Brussel. Som i det romerske imperiets siste dager.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger