ULIKHETSDEBATTEN: - Mange er nok litt overrasket over at Erna Solberg og Høyre denne våren har gjort ulikhet til sin viktigste sak fram mot valget. Vi hilser alle partier som vil diskutere ulikhet velkommen. Men det finnes ingen enkel quick-fix som løser problemene, skriver kronikkforfatteren.

ULIKHETSDEBATTEN: - Mange er nok litt overrasket over at Erna Solberg og Høyre denne våren har gjort ulikhet til sin viktigste sak fram mot valget. Vi hilser alle partier som vil diskutere ulikhet velkommen. Men det finnes ingen enkel quick-fix som løser problemene, skriver kronikkforfatteren. Foto: FREDRIK SOLSTAD

Erna Solbergs quick-fix

Erna Solberg lanserer ulikhet som Høyres tema i valgkampen, og forsøker å få debatten til å handle om fraværsgrenser og etterutdanning av lærere.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

MARTE GERHARDSEN, leder i tankesmien Agenda.

De siste tre årene har økende ulikhet blitt et stadig mer aktuelt tema. På årets toppmøte i Davos var økende ulikhet en av overskriftene. Verdensbanken og OECD har alle tatt opp ulikhet som en av vår tids største utfordringer. I OECD-rapporten «Divided we stand – why inequalities keep rising» tegner de et dystert bilde av en utvikling der en liten, rik elite har fått en stadig større andel av samfunnets ressurser, mens de lavtlønte og fattige blir hengende igjen.

Marte Gerhardsen. Foto: Mattis Sandblad VG

Dette er skadelig for produktiviteten i økonomien, det svekker veksten, det reduserer tillit, og gir sosial og politisk uro. Forskjellene mellom rike og fattige har ikke vært større på et halvt århundre.

Også her hjemme treffes vi av de internasjonale trendene. Norge er fortsatt et av verdens likeste land, men vi ser en urovekkende økning i ulikhetene også hos oss. Ekstra bekymringsfullt er det at forskjellene øker raskere her enn i de aller fleste andre land, dobbelt så raskt som snittet i OECD landene.

Dette skyldes flere ting. For det første har de høyeste lønningene økt mye mer enn de laveste, og i noen bransjer har lønnsutviklingen stått stille siden 2008. Samtidig har den rikeste prosenten i samfunnet nesten doblet sin andel av den totale inntekten. Denne utviklingen har gått raskere i Norge enn i land som Frankrike, Spania og Sveits. Og ingenting tyder på at utviklingen har stoppet opp.

I tillegg har vi en stadig større gruppe mennesker som står utenfor arbeidslivet og er avhengig av trygd. Det er både kostbart for samfunnet, men også for den enkelte: Arbeid er viktig både for livskvalitet og for egen økonomisk situasjon.

Vi ser også at de rikeste eier stadig mer. I dag eier de ti prosent rikeste i landet vårt halvparten av all formue. Vi vet at arv blir stadig viktigere for hva slags muligheter du har. Ifølge fjorårets skattelister hadde 77 av Norges 100 rikeste arvet formuen sin. Formuene hoper seg opp i noen veldig rike familier. Ser vi på de 50 000 rikest I Norge blir dette bildet veldig tydelig. I 1993 hadde bare 26 prosent av dem rike foreldre. I 2010 var denne andelen økt til 42 prosent.

Mange er nok litt overrasket over at partiet Høyre denne våren har gjort ulikhet til sin viktigste sak fram mot valget, ettersom partiet de siste årene igjen og igjen har understreket at økende forskjeller i landet vårt ikke er et problem. Men det ble litt lettere å forstå da de lanserte sine løsninger på ulikhetsproblemet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Høyre vil gjøre debatten om den voksende ulikheten til en debatt om etterutdanning av lærere og tidlig innsats. For å si det med en gang: Tidlig innsats er på alle måter en bra ting. Vi er alle enige i at det er viktig at ungene våre mestrer skolen, at de blir sett, at de lære det de trenger og fullfører en utdanning. Det vil vi lykkes bedre med hvis vi hjelper de som trenger det tidligst mulig i livet. Alle er enige om det. Men det blir litt for enkelt opp mot de store strukturelle trendene som økende ulikhet representerer.

Jeg har fulgt den internasjonale debatten om ulikhet nøye gjennom mange år, og det er ingen andre enn Høyre i Norge som har nevnt at økende ulikhet kan skyldes at lærerne i OECD-området ikke har fått tilstrekkelig etterutdanning.

Det er tre hovedgrunner til at vi i Norge har mindre ulikhet enn de fleste land. Det handler om:

Lave lønnsforskjeller

En omfattende velferdsstat

Et omfordelende skattesystem

I tillegg bidrar en aktiv distriktspolitikk til at man kan leve gode liv i hele landet. Utfordringen framover er å se på alle de områdene og lage politikk som reduserer ulikhet, ikke øker den.

Det viktigste vi gjør er å sørge for at de små lønnsforskjellene består. Det gjør vi gjennom et godt organisert arbeidsliv, der både arbeidstagerne og arbeidsgiversiden har store, sterke organisasjoner. OECD og IMF har vist at endringer i arbeidsmarkedet – svekkede rettigheter og mer midlertidighet – er en av de viktigste driverne for økt inntektsulikhet: Mer «fleksibilitet» reduserer forhandlingsposisjonen til dem med lavest inntekt og kommer de rikeste til gode.

Så må vi videreutvikle velferdsstaten. Den bidrar til og reduserer ulikheten betraktelig. Velferdsstaten er et sikkerhetsnett for oss alle når vi på et eller annet tidspunkt i livet trenger hjelp. I tillegg er velferdsstatens institusjoner, som for eksempel skoler, barnehager, helsestasjoner og barnevern viktige verktøy for å sikre alle barn gode muligheter. Det er disse som skal sikre at det enkelte barn får en sjanse til, når ting har gått på tverke. God infrastruktur og solide institusjoner bidrar også til å skape verdier fordi det gjør det attraktivt å drive næringsvirksomhet her. Her må vi gjøre enda mer når vi ser at trenden går i feil retning. Da trenger vi skatteinntekter.

Skattesystemet er også svært viktig, selv om Civita og Høyre argumenterer iherdig for at det ikke er tilfelle. Vi er avhengige av skatteinntekter dersom vi skal finansiere velferdstjenester nå og i framtida. Å kutte i skattene nå og finansiere det med framtidens generasjoners sparepenger i oljefondet, er uklokt. I tillegg blir innretningen på skattesystemet enda viktigere framover. Vi ser at formuene øker og arv blir viktigere. Det er åpenbart at kutt i formuesskatt gjør de rikeste rikere.

Til slutt må vi ha en distriktspolitikk som sikrer at alle har gode tilbud og muligheter for utdanning og jobb, uansett hvor i landet de bor.

Når ulikheten øker skyldes det altså flere tunge trender som drar i feil retning. Små enkelttiltak vil ikke gjøre vei i vellinga, for å si det forsiktig. Tanken om at vi kan få til mindre forskjeller ved å for eksempel etterutdanne lærerne våre, mens resten av samfunnsutviklingen bare får fortsette i samme retning, er rett og slett naiv.

Vi hilser alle partier som vil diskutere ulikhet velkommen. Men det finnes ingen enkel quick fix som løser problemene vi står overfor med økende ulikhet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder