TRUMPS KLIMA-NEI: – USA har slik det nå ser ut prestert å trekke seg fra de to eneste felles bindende klimaavtalene som har blitt utarbeidet siden det internasjonale klimasamarbeidet satte i gang i 1992, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra november i fjor, da klimaavtalen ble feiret i Paris.
TRUMPS KLIMA-NEI: – USA har slik det nå ser ut prestert å trekke seg fra de to eneste felles bindende klimaavtalene som har blitt utarbeidet siden det internasjonale klimasamarbeidet satte i gang i 1992, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra november i fjor, da klimaavtalen ble feiret i Paris. Foto: Patrick Kovarik AFP

Historien gjentar seg, mens klimaet endrer seg

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Trumps trolige farvel til Paris-avtalen er et hardt slag mot klimasamarbeidet, og et svik mot verdenssamfunnet.

EIVIND TRÆDAL, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Aust-Agder

Det meste tyder tyder på at Donald Trump trekker seg fra Paris-avtalen. Det burde ikke overraske noen som har fulgt med på mannens dypsindige analyser av klimaendringene, som han tidligere har omtalt som en kinesisk konspirasjon for å undergrave USAs konkurransekraft. Allikevel er det et hardt slag mot klimasamarbeidet, og ikke minst et svik fordi store deler av verdenssamfunnet har bøyd seg bakover for å få USA med på denne avtalen.

Les: Amerikanske medier: – USA trekker seg fra Parisavtalen

Paris-avtalen er i realiteten en ekstremt utvanna versjon av Kyotoprotokollen, som ble vedtatt i 1997, som USA også trakk seg fra. Kyoto-avtalen består av felles bindende mål for å kutte utslipp, og en fordeling av byrdene mellom rike land. USA kjempet igjennom en mindre bindende avtale der alle land, både fattige og rike, kunne komme med frivillige klimamål.

Jeg var selv på plass i Paris da avtalen skulle lanseres. Alle venta på beskjeden om at avtalen var i havn, men plutselig ble det forvirring i salen. John Kerry, USAs daværende utenriksminister, forsvant ut på bakrommet med andre statsledere. Det tok tid. Etter hvert ble det klart at USA hadde fått trumfet igjennom en siste innrømmelse: det hadde sneket seg inn et «shall» i avtalen. USA ville heller at det står at land «should». Kerry ville ikke signere på at USA skulle gjøre noe, men gjerne på at de burde gjøre noe. USA fikk viljen sin. Og nå trekker de seg.

Det ironiske er at dette er nøyaktig det samme som skjedde med den forrige avtalen. Kyotoprotokollen ble skreddersydd etter USAs ønsker, for å få dem med. Viktigst av alt var at rike land skulle få lov til å kjøpe seg fri fra sine forpliktelser ved å betale for utslipp i andre land. Så ble George W. Bush president, og landet trakk seg offisielt fra avtalen.

Les videre: Per Olav Ødegård kommenterer: Vil sette USA på sidelinjen

Altså har USA prestert å trekke seg fra de to eneste felles bindende klimaavtalene som har blitt utarbeidet siden det internasjonale klimasamarbeidet satte i gang i 1992. Selv om USA de siste årene har redusert utslippene, i hovedsak fordi de går over fra kull til gass, er de tilbake til å motarbeide den viktigste kampen i vår tid.
For oss som har fulgt klimadebatten lenge, er det fortvilende at alt kan være så forutsigbart. Historien gjentar seg, mens klimaet endrer seg. Tonen fra politikerne er den samme, mens klimaforskerne blir mer og mer desperate. Ingen steder er det mer tydelig enn her i nord, der oppvarmingen går dobbelt så raskt som resten av verden. Man kan fiske makrell i Longyearbyen, nordpol-isen trekker seg tilbake og er i ferd med å forsvinne. Isbreene våre forsvinner. Sør-Norge opplever dramatiske troperegnskyll og voldsomme oversvømmelser. Dette er konsekvensene av én grads oppvarming. Vi kan stå overfor seks. Og menneskene som skal leve i en slik verden, er allerede født i dag.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det de færreste er klar over, er at Norge har tjent mye på USAs unnfallenhet. I 1997 var EU sterkt skeptiske til USAs krav om at rike land skulle få kjøpe seg fri fra å kutte utslipp. Norge var sentrale i å få gjennomslag for en avtale på USAs premisser. Grunnen var enkel: vi ville heller ikke kutte klimautslipp. I stedet ville vi betale fattige land for å gjøre det for oss. I årene etterpå er Norge det eneste landet i Europa bortsett fra Bulgaria som ikke har kuttet utslippene. EU har kuttet nærmere 20 prosent, mens Norge har økt våre utslipp med nærmere fire prosent i forhold til 1990-nivå.

Mens USA trakk seg ut, har Norge brukt muligheten til å kjøper kvoter i utlandet flittig. I stedet for å omforme vår egen økonomi, betaler vi fattige land for teoretiske klimakutt i utviklingsprosjekter som ofte er ganske tvilsomme. EU og USA har vært motstandere i klimasamarbeidet, fordi EU har presset på for at alle rike land skal kutte utslipp selv.

I den krangelen har Norge stått på USAs side. Vi vil nemlig fortsette å bore olje, og ta våre helgeturer til Paris, der vi tenker på helt andre ting enn klimakatastrofe. Norge har vært gratispassasjer på USAs manglende vilje til å kutte klimautslipp. Derfor er det også ganske ironisk at Regjeringen nå forsøker å lage en ny avtale med EU for å bli med på deres vellykkede klimapolitikk – og helst kjøpe nye kvoter fra EU-land.

En fattig trøst er at klimaendringer bokstavelig talt er et gradsspørsmål, og at det er aldri for sent å gjøre ting mindre ille enn de kunne vært. Uten USA må resten av verden jobbe enda hardere for å kutte klimautslippene. Her hjemme i Norge betyr det at vi trenger et regjeringsskifte. Det er nemlig ikke bare USA som er styrt av mennesker som fornekter kunnskap, tror på konspirasjonsteorier, og som setter sine egne umiddelbare behov over behovene til alle generasjoner etter oss. Trump har selskap av politikere over hele verden, og noen av dem sitter i regjering i Norge.

De borgerlige partiene har i fire år har gitt klimafornekterne i Frp enorm makt over norsk klimapolitikk, både med finans- samferdsels – og olje- og energiministeren. De rødgrønne gjorde ingen imponerende innsats for å gjøre Norge grønnere, men Erna Solberg har også fullstendig sviktet sine løfter om å «styrke klimaforliket». Alle som frykter Trumps destruktive politikk, bør altså ikke gi de blåblå fornyet tillit. Kampen mot klimaendringer vil gå videre lenger etter at Trump er borte. Her hjemme kan vi starte arbeidet ved å kaste fanklubben hans ut av regjering.

Denne artikkelen handler om