Kommentar

Forbildet som bleknet

En gang var Tyrkia et forbilde. Nå gjenspeiler Tyrkia
Midtøstens katastrofer.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Tyrkerne gikk til stemmelokalene søndag i en forgiftet politisk atmosfære og etter en valgkamp som er blitt overdøvet av krig og terror. Tyrkias demokrati er truet og sikkerhet ble det sentrale tema i dette valget.

Stabilt

Det tjente president Recep Tayyip Erdogan, statsminister Ahmet Davutoglu og deres Rettferd- og utviklingsparti (AKP) mest på. De hadde fremstilt dette som et valg mellom orden og kaos. De gamblet, og vant, på at et nyvalg bare fem måneder etter det forrige ville gi dem tilbake rent flertall i parlamentet.

Se også: Feiret valgseier

Nær 50 prosent av velgerne stemte på AKP som et uttrykk for ønsket om stabilitet og ro når det stormer som verst i regionen. I juni mistet AKP flertallet i parlamentet etter å ha dominert tyrkisk politikk i 13 år. Erdogan, som var statsminister i mer enn 11 år, ønsker et tilstrekkelig stort flertall i parlamentet slik at det kan vedtas nødvendige grunnlovsendringer for å gi ham et mektig presidentembete.

Europa har sett seg tjent med et politisk stabilt og økonomisk vellykket Tyrkia, som en effektiv buffer mot et Midtøsten i voldsomme endringer. EU har lokket Tyrkia med medlemskap og i festtaler har vestlige ledere snakket om hvilket forbilde det tyrkiske demokrati er for en region der mennesker underkues av autoritære regimer, enten religiøse eller sekulære.

Også i regionen ble det snakket om den tyrkiske modellen. I Damaskus, for bare fem år siden, ble det snakket om at det autoritære Syria med tiden kunne komme til å ligne mer på det demokratiske Tyrkia. I dag virker dette uendelig lenge siden.I 2011 var Tyrkia blant de siste som forsøkte å overtale Syrias diktator Bashar al-Assad til å stanse angrepene mot sitt eget folk. Da han ikke lyttet, ble bruddet bittert og brutalt.

Handlekraft

Nå har Europas sikkerhetsnett raknet. Tyrkia har mottatt 2,2 millioner flyktninger, hovedsakelig fra krigen i Syria. Når hundretusener setter seg i bevegelse får europeiske ledere et akutt behov for å vise handlekraft. De ser mot Tyrkia, bønnfaller regjeringen om hjelp og de hadde ikke en gang tid til å vente på resultatet av parlamentsvalget.

For to uker siden fløy Tysklands forbundskansler Angela Merkel til Istanbul for å møte statsminister Davutoglu. Hun hadde med seg en hel sekk med gulrøtter. EU tilbyr Tyrkia 30 milliarder kroner i bistand til flyktninger, lettelser i visumreglene for tyrkere som ønsker seg til EU og fornyet innsats i medlemskapsforhandlingene.

For ti år siden kunne det se ut som et reformvillig Tyrkia virkelig var på vei til Europa. I dag er Tyrkia dypt splittet etter at president Recep Tayyip Erdogan og det regjerende Rettferds- og utviklingsparti (AKP) har ført en konfronterende politikk som har skjerpet motsetningene mellom en sekulær middelklasse og konservative og religiøse krefter. Det er en ledelse som ikke tåler kritikk. Angrepene på presse- og ytringsfriheten, samt rettsvesenets uavhengighet, har vært mange.

Siden sommeren har Tyrkia gjenopptatt kampen mot kurdisk milits, både i hjemlandet, Syria og Irak, etter en lengre periode med våpenhvile og forhandlinger. Det er ikke et spørsmål om når krigen kommer til Tyrkia, den pågår allerede i landets sørøstlige områder.

Det antas at selvmordsbomberne som angrep en fredsdemonstrasjon i Ankara og drepte over 100 mennesker kom fra den såkalte islamske staten (IS), som Tyrkia også forsøker å bekjempe.

Nederlag

AKP fikk vel 40 prosent av stemmene sist, en nedgang på nesten ti prosent i forhold til forrige valg.Nå har de tatt tilbake det tapte. Overraskelsen sist var at det pro-kurdiske og venstreorienterte Folkets demokratiske parti (HDP) med god margin brøt sperregrensen på ti prosent. På ny ser de ut til å bli representert, om enn med en tilbakegang.

Mange tyrkere anser fortsatt Erdogans parti som garantisten for økonomisk og politisk stabilitet. Bruttonasjonalproduktet per innbygger er blitt tredoblet på et drøyt tiår. Alle tyrkere som har levd en stund husker en fortid med politisk og økonomisk kaos. AKPs har gjenvunnet sin dominans. Og det er oppløftende for det tyrkiske demokrati at valgdeltakelsen var på 87 prosent. Men AKP er på prøve. I tillegg til sikkerhetsutfordringene øker bekymringen for tyrkisk økonomi.

Samtidig har det tyrkiske forbildet har bleknet. Både på grunn av krigene som fulgte i etterdønningene av den arabiske våren, og etter det som har skjedd i Tyrkia de siste årene.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder