TOK FEIL: – Gjennom utallige besøk i skolene og gjennom å lytte til de som vet mest om virkeligheten, nemlig lærene selv, har jeg erfart hvilke feil vi reformivrige politikere har gjort Giske lanserer sin nye bok i dag. Her på besøk på sin gamle skole, Nardo Skole i Trondheim.
TOK FEIL: – Gjennom utallige besøk i skolene og gjennom å lytte til de som vet mest om virkeligheten, nemlig lærene selv, har jeg erfart hvilke feil vi reformivrige politikere har gjort Giske lanserer sin nye bok i dag. Her på besøk på sin gamle skole, Nardo Skole i Trondheim. Foto:Øyvind Nordahl Næss,VG

La læreren være lærer

MENINGER

Det er barna til de mest ressurssvake som i størst grad havner
utenfor. Dette rammer først og fremst dem som har liten innflytelse og som mangler stemme. Også vi i Arbeiderpartiet må ta vår del av ansvaret for at det er blitt slik.

debatt
Publisert:

TROND GISKE, nestleder i Arbeiderpartiet

I dag har rundt 60.000 5- og 6-åringer over hele Norge sin første skoledag. De kommer med drømmer og forhåpninger, de er nysgjerrige og lærelystne. De følges av foreldre som håper at skolen skal ta godt vare på barna deres, og gi dem de kunnskapene og ferdighetene som skal til for at de klarer seg godt i livet. Den grunnleggende visjonen med den norske skolen er at alle skal få en sjanse til å lykkes i livet.

Langt unna målet

For meg er dette det fineste uttrykket for den norske velferdsmodellen: En skole som bygger på drømmen om at hvert enkelt menneske skal ha lik mulighet til utvikle sine evner, til å delta, til å føle seg nyttig og verdifull. Det er selve grunnlaget for likeverdigheten og de små forskjellene i Norge. Det er derfor skolepolitikk er så viktig.

Dessverre er vi langt unna målet. Tallenes tale er klar og brutal: en av fire slutter på skolen uten å bestå videregående skole. De kommer til å stå svakest i kampen om arbeidsplassene, de kommer til å være sterkt overrepresentert i uførestatistikken, de kommer til å ha dårligst økonomi og lavest levealder. Hvis vi ikke endrer kurs, vil 15.000 av de 60.000 førsteklassingene som begynner denne uka, ikke komme til å fullføre.

Hvorfor skaper ikke dette et politisk opprør? Svaret er like enkelt som det er nedslående: Det er barna til de mest ressurssvake som i størst grad havner utenfor. Blant barna med foreldre som bare har grunnskoleutdanning fullfører under halvparten. Hadde skolen lyktes like dårlig med barna til den vellykkede middelklasse, ville det blitt tatt affære umiddelbart. Dette rammer først og fremst dem som har liten innflytelse og som mangler stemme. Det er helt uakseptabelt.

LES:Krever SMS-varsel til foreldrene om forsinkelser

Vi gjorde feil

Det siste året har jeg arbeidet med en bok om norsk skole, om hva vi har gjort feil og om hva vi bør gjøre bedre slik at alle barn kan lykkes i skolen. Gjennom utallige besøk i skolene og gjennom å lytte til de som vet mest om virkeligheten, nemlig lærene selv, har jeg erfart hvilke feil vi reformivrige politikere har gjort, og hva vi bør gjøre i stedet.

Noen av feilene først:

• Lærerens status og posisjon i klasserommet og i samfunnet er svekket, med negative konsekvenser for rekruttering og for lærerens mulighet til å være en tydelig autoritet. • Det er laget læreplaner som ikke tydelig nok beskriver hva elevene skal lære, og som ikke formulerer gode og tydelige mål for elevenes fremgang på hvert trinn. Vi lar mange elever gå fra trinn til trinn uten å sørge for at de har de fundamentale ferdighetene som trengs for videre læring. Til slutt blir det umulig å ta igjen det tapte. • Det er alt for mye byråkrati i skolen, arbeid med lokale læreplaner, dokumentasjonskrav, regler og kontrollregimer stjeler for mye av lærerens tid. Støttefunksjonene rundt lærerne og elevene er for svake, det gjør at læreren får for lite tid til å være lærer.

Også Arbeiderpartiet må ta sin del av ansvaret for at det er blitt slik. Samtidig er det mange som må dele på det ansvaret. Ap har hatt kunnskapsministeren 18 måneder de siste 18 årene, Høyre i 6 år og SV i 8. De som ikke erkjenner at det er gjort feil, er heller ikke i stand til å finne de nye tiltakene som må til for å skape en bedre skole.

Hva må gjøres?

Det viktigste er likevel ikke fortiden. Det viktigste er hva vi bør gjøre fremover. Her er noen av mine forslag:

• Flere lærere i skolen gjør det mulig å følge opp hver enkelt elev, og å gjøre undervisningen mer tilpasset og variert. • Sørge for konsentrasjon og ro rundt læringen ved å gi læreren myndighet og tillit til å være sjefen i klasserommet. • Gi alle elever tidlig i skoleløpet en garanti om nok oppfølging til at de får gode ferdigheter i lesing, skriving og regning som gir grunnlag for læring i hele skoleløpet. • Rydde opp i mål og regler for skolen kutte i det statlige utdanningsbyråkratiet, redusere krav om dokumentasjon og rapporter og gi lærerne større frihet. • Doble innsatsen i skolehelsetjenesten slik at alle barn og unge som sliter får hjelp, og slik at lærerne får avlastning og mer tid til jobben som lærer. • Bygge ut et permanent etter- og videreutdanningstilbud, og gode systemer for at lærerne kan lære mer av hverandre og utveksle pedagogiske metoder og opplegg som virker.

Selv om vi ennå ikke har gode nok resultater, er ikke min bok et bidrag til svartmalingen av norsk skole. Under lærerkonflikten i 2014 skrev læreren Silje Rostøl Svela et innlegg adressert til politikerne: «Å bli møtt hver dag i alle medier med mantraet 'vi må ha bedre lærere', gjør noe med meg. Det gjør også noe med samfunnets holdninger til meg. Dere har skapt en lærerforakt som kanskje er nyttig i valgkampsammenheng, men svært lite formålstjenlig om dere tenker at respekten for mitt yrke skal økes.»

Vi kan lykkes

Hver eneste dag tar titusenvis av lærere og andre ansatte ansvaret for at barn og unge skal få brukt sine muligheter og evner. Det avgjørende også i fremtidens skole vil være den kunnskapsrike og engasjerte læreren, som formidler sitt fag med innsikt og innlevelse, og som stimulerer den enkelte elevs lærelyst. Hovedproblemet i norsk skole er ikke at lærerne mangler kunnskap. Det de trenger er mer tid og mer tillit. Det er vi politikere som må sørger for rammer som lar læreren være lærer.

Vi har alle muligheter til å lykkes. Vi har gode, engasjerte lærere med mye erfaring og kunnskap. Vi har en sterk økonomi og råd til å satse på skole og kunnskap. Og vi har fantastiske barn og unge, klare til å lære og til å utvikle seg. Vi kan skape en skole hvor alle kan lykkes, hvis vi vil. Alle fem-seks-åringer som denne uka kjenner på kriblingen i magen og gleder seg til å begynne på skolen, vet ennå ikke hva som venter dem. De vet ikke at den skolen som vi har laget, ikke kommer til å ta vare på alle. De vet ikke at én av fire i skolegården aldri kommer gjennom skolen. De forventningsfulle førsteklassingene tror at de kommer til en skole som er god nok, at dette er i orden. Det er en fantastisk tillit å bli møtt med. La oss gjøre oss fortjent til den, og skape en skole som er så god som barna på vei til første skoledag tror den er.

Her kan du lese mer om