AFRIKANSK VÅR? – I Kongo prøvde president Kabila å forandre valgloven til sin favør. Demonstrasjonene som fulgte går inn i historien, da det er første gang senatet lyttet til befolkningen og ikke til presidenten, og forandringene i valgloven ble ikke vedtatt, skriver kronikkforfatterne. Foto:Kirkens Nødhjelp.,

Debatt

En afrikansk vår?

Nå trenger demokratiforkjemperne i Burundi, Kongo og Rwanda et verdenssamfunn som ikke sover i timen

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Solange Lusiku, redaktør, avisen Le Souverain – Bukavu, DR Kongo

Madel Gunnarshaug Rosland, landdirektør Kirkens Nødhjelp – Bukavu, DR Kongo

At folk demonstrerer med livet som innsats, er et sunnhetstegn. Derfor må verdenssamfunnet følge våkent med. Den siste tiden har borgere i Burundi kjempet for å beskytte sin grunnlov gjennom protester og et kuppforsøk. Grunnen er at President Nkurunziza stiller til gjenvalg, og da går han utover de to periodene bestemt av grunnloven. Han ser ikke det som spesielt problematisk og har slått hardt ned på opptøyene.

Et av hans siste krumspring var å bruke skremselstaktikker. Han sier Al-Shabab har varslet et angrep mot Burundi og råder befolkningen til ikke å demonstrere i gatene. At Al-Shabab har sendt ut en pressemelding for å avkrefte dette, illustrerer hvor lite støtte presidenten har.

Fra demokrati til autoritære stater?

Solange Lusiku. Foto: ,

Burundi er ikke eneste tilfelle hvor demokratiet står på spill. Nabolandene Kongo og Rwanda har også presidenter som er på slutten av sitt andre og siste mandat. Valget i Kongo er satt til neste år, og president Kagame i Rwanda sin andre periode slutter i 2017.

Demokratiserinsprosessen til de tre landene blir nå stilt overfor en lakmustest: Kommer landene til å konsolidere demokratiet eller kommer de til å returnere til autoritære stater? Det er ikke bare demokratiet som står i fare; stabiliteten i regionen står også på spill. De tre landene er avhenging av hverandre; både problemene og løsningene går på tvers av landegrenser.

Madel G. Rosland. Foto: ,

For eksempel har 100 000 burundere flyktet til nabolandene. Og ettersom det er porøse grenser, er mange bekymret for våpensmugling, og for at flyktningeleirene blir rekruterringssentral for rebellgrupper.

Arabisk inspirert afrikansk vår?

Når det er sagt er det viktig å påpeke at kaoset i Burundi ikke er et nederlag, men et sunnhetstegn for demokratiet. Befolkningen finner seg ikke lenger i å bli ledet av autoritære ledere. Burundis president kuttet internett og sosiale medier for å forhindre at befolkningen mobilserte seg. Ironisk nok satt han selv og twitret til sine støttespillere.

Vi så det samme i Kongo, i januar i år da president Kabila prøvde å forandre valgloven i sin favør. Demonstrasjonene som fulgte går inn i historien, da det er første gang senatet lyttet til befolkningen og ikke til presidenten, og forandringene i valgloven ble ikke vedtatt. Det var også første gang sosiale medier ble hyppig brukt. Hashtag #telema – som betyr ‘reis deg’ på Lingala – ble brukt på twiter for å moblisere befolkningen og dokumentere menneskerettighetsbrudd fra myndighetene sin side. Som konsekvens av demonstrasjonene, kuttet presidenten telefon og 3Gnett i flere uker. Flere observatører begynner nå å spørre seg om dette er begynnelsen på en arabisk-inspirert afrikansk vår.

I Rwanda er det andre strategier som er satt i verks for å sikre at Presidenten kan sitte utover sine to mandater. Tidligere i år sa president Kagame at han i utgangspunktet ikke har tenkt å stille til gjenvalg, men at han kan gjøre det om befolkningen ønsker det. Rwandiske myndigheter hevder at de har mottatt to millioner underskrifter som støtter en endring av grunnloven. Parlamentet diskuterer muligheten for dette nå i juni. At menneskerettighetsorganisasjoner sier at opposisjonen er truet til stillhet, snakkes det ikke så høyt om.

Ytringsfriheten trues i disse landene. Solange Lusiku er redaktør av avisen Le Souverain, den eneste uavhengige avisen i Øst-Kongo, og partner til Kirkens Nødhjelp. Avisen fungerer som vaktbikkje ovenfor makthaverne i landet.

Men det har sin pris. Hun har flere ganger mottat dødstrusler. Siste trussel i rekken fant sted da noen ventet utenfor skoleporten til datteren hennes med en tydelig beskjed: Solange må slutte å ytre seg kritisk ellers så voldtar vi deg. Solange har vunnet flere internasjonale priser for sitt arbeid. Den internasjonale oppmerksomheten gir også en slags trygghet, for da blir terskelen høyere for at motstanderne tør skade henne. En uavhengig presse er nøkkelen til et demokratisk samfunn. Dessverre er ofte ytringsfriheten det første en mister når stater blir mer autoritære.

Vi må være våkne!

Med tre presidenter som vurderer å stille til et tredje mandat, betyr dette mer demonstrasjoner i regionen. Det må vi se positivt på. Om dette er en afrikansk versjon av den arabiske våren, vil tiden vise.

I land hvor ytringsfriheten er begrenset, er det viktig at det internasjonale samfunnet, også Norge, støtter den demokratiske kampen som nå finner sted. Et vellykket og rettferdig valg er ikke nok for at det skal bli godt styresett, men det er en god begynnelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder