Illustrasjon: Ole Johnny Hansen. Foto: ,

Debatt

Den delte byen

Da jeg flyttet til Norge for fem år siden, visste jeg ikke om de sosiale forskjellene i Oslo. Jeg vet om dem nå.

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger bosatt i Norge

JEG STÅR OG ser på livet i gaten: på folk, på bilene, og fornemmer at noe er annerledes. Men hva? Dette er bare nok en gate i Oslo, i likhet med de mange andre jeg har betraktet de siste fem årene jeg har bodd her. Jeg glemmer listen med varer jeg skulle kjøpe den første dagen i den nye leiligheten på Bøler: vaskemiddel, melk og sjokolade. Hva er det med denne gaten som er så forskjellig fra mitt forrige nabolag, Holmenkollen?

Lorelou Desjardins. Foto: ,

EUREKA! Jeg vet det! Det er folkelivet i gatene der innbyggerne går hjem fra supermarkedet mens de bærer plastikkposene sine. Jeg har aldri sett folk i Holmenkollen som bærer sine egne plastikkposer hele veien hjem. De har biler parkert utenfor supermarkedet, som de kjører hjem igjen til de store husene sine.OG BILENE I gatene er så små sammenlignet med firehjulstrekkene som var å se overalt på Vestkanten. Gatene også, er så smale her. Antageligvis fordi firehjulstrekkene tar mye større plass enn en Fiat, så rike nabolag fordrer bredere gater. Folk er også annerledes. Det er innvandrere her som ikke er kommet bare for å arbeide, som filippinerne som går tur med hundene til naboene mine i Holmenkollen. Eller polakker og litauere, som maler husene og driver gartnerarbeid i hagene deres. De dukket alltid opp om våren, når været gjorde det mulig for naboene mine å legge renoveringsplaner for hagen. Innvandrerne i Oslo øst ser ut til å bo der også.

DA JEG FLYTTET til Norge for fem år siden, visste jeg ikke om de sosiale forskjellene i Oslo, eller i Norge for den saks skyld. Er ikke alle nordmenn rike likevel? Nasjonen har tross alt millioner liggende på bunn av Nordsjøen, og landet er uten nasjonal gjeld, arbeidsledigheten er lav og lønningene høye. Jeg hadde lest at det ikke fantes noen elite i Norge, intet klassesamfunn og at alle var like. Hm. Jeg kan i hvert fall opplyse nå om at folk ikke er like i Norge. De som er veldig rike er muligens ikke sluttproduktet av familier som har vært søkkrike i generasjoner, som den franske eliten har vært. De flasher sikkert ikke pengene sine i samme stil som søreuropeere gjør, antageligvis på grunn av Janteloven som forhindrer dem i å rope ut «Jeg er rik!» til verden. Men det finnes veldig, veldig rike folk her også, og livene deres er svært annerledes enn livene til «folk flest».

I DET JEG er på vei til supermarkedet, passerer jeg en dame med asiatisk utseende, som skyver på en barnevogn. Jeg tar meg i å bli overrasket, fordi barnet ligner henne! Der jeg bodde før skjøv asiatiske damer alltid rundt på barnevogner med blonde babyer i, fordi damene var hushjelper. Eller «au pair», som de ble kalt der. De vasket toaletter i bytte mot å få «kulturelle erfaringer», som det heter i arbeidskontraktene deres.

ETTER EN STUND i Holmenkollen, der jeg bodde i en liten kjellerleilighet, la jeg merke til at en enkeltgarasje tilhørende en enebolig, var større enn min egen leilighet. Jeg begynte å drømme om å møblere garasjen, hvor jeg kunne plassere sofaen på disse 60 kvadratmeterne med tre eller fire parkerte biler. Alltid minst én bil til hver voksen som bodde i huset. Det var alltid også minst én firehjulstrekk, og som regel en sportsbil med kalesje. Så forestilte jeg meg kjøkkenet, akkurat der hvor de dumper alt skrotet sitt, og et soverom på stedet hvor den tredje eller fjerde bilen sto parkert. Så ironisk at min drøm er å bo i en leilighet på størrelse med garasjen deres.

IFØLGE EN DAME på t-banen, som snakket til meg da hun så at jeg leste en fransk avis (rike nordmenn elsker Frankrike), er Holmenkollen full av folk med gamle, nedarvede penger, mens nyrike (sagt med forakt) bor på Bygdøy. Et hus på Bygdøy ville vært god nok for meg! I likhet med hver eneste person jeg møtte i Holmenkollen, understreket hun sin egen families kulturelle forbindelser med den fabelaktige kulturen i hjemlandet mitt. «Jeg eeeeelsker Frankrike. Jeg snakker litt fransk selv, vet du, men min datter snakker perfekt fransk.» Rike nordmenn sender alltid ett eller flere av barna sine, som regel døtrene, ett år på franskstudier ved eliteuniversitetet Sorbonne.

HUN FORTSATTE, og fortalte meg at hun tilbringer halve året i Frankrike eller Spania. Men hun glemte ikke å understreke, mot slutten av samtalen, grunnen til at jeg kom hit: Fordi den norske økonomien er mye bedre enn den franske. «Du er så heldig som er her. Og når drar du, forresten? Du er vel klar over at vi ikke kan betale for lykkejegere som deg lenger enn vi trenger deg?» Vel, ikke vet jeg. Hvis det er greit at du nyter sol og god vin i mitt hjemland, hvorfor kan ikke jeg nyte likelønn og likestilling i deres land?

LIVETS REALITET er imidlertid at vestkantfolk lever i snitt ti år lenger enn dem som bor på Østkanten. De ser aldri gamle ut på Vestkanten. Jeg la merke til at kvinner på Vestkanten bestreber seg etter å hviske fødselsnummeret sitt når de tar ut resepter på apoteket, slik at ingen hører hvor gamle de egentlig er. Noen ganger var de samme designernesene og -leppene på kvinnene, og alltid ungdommelig, tjukt hår på menn, et forstyrrende syn. I tillegg er de alltid så veltrente, og de spiser så sunt. Og selvsagt, hvis andre vasket etter deg, lagde maten, luket i hagen og passet barna dine, hva ville du endelig fått tid til? Deg selv: betrakte deg selv i speilet dagen lang. Et utleierpar innrømte til meg at de egentlig ikke trengte leieinntektene. Det ville bare føltes bedre å vite at noen oppholdt seg i huset når de dro på femukersvinterferien til sommerhuset i Karibia. Ikke alle nordmenn drar til Syden på ferie, altså.

TENÅRINGSGUTTER PÅ bussen på Østkanten snakker til sammenligning ikke om den fantastiske helgen de hadde, og om pappas yacht. Og jentene bruker ikke Louis Vuitton-vesker. Ettermiddagsaktivitetene her i nabolaget er ikke «Loppemarked med golfutstyr», men Bingo og strikkeklubb.

JEG ER FERDIG på butikken nå, med innkjøpt sjokolade, og vurderer herved å bli medlem av en strikkeklubb. Jeg har gått gatelangs tilbake til den nye leiligheten, med et smil om munnen. Her er jeg blant mine egne.

afroginthefjord.com

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder