MUSLIMER ANGRIPES: Hver muslim-relaterte nasjonale eller internasjonale hendelse fører til en eksplosjon i antimuslimske angrep. Å hevde at islamofobi ikke finnes er et hån mot dens virkelige ofre, skrive Shazia Sarwar. Foto:Roar Hagen,

Kommentar

Islamofobi-fobien

Terrorangrep fører til eksplosiv økning i anti-muslimske angrep

Det kommer fra flere hold, kravet om at vi må avskaffe begrepet islamofobi. Det må vi selvsagt gjøre – straks vi har avskaffet islamofobien.

Foto:,

Ord skal brukes med omhu. Særlig dette. Men at det er modent for søppeldynga? Neppe. Er det utvannet? Ja.

Pressenestor Per Edgar Kokkvold sier vi ikke må alminneliggjøre begrepet islamofobi. Det har han rett i. Fobi er irrasjonell frykt. Angrepene i København og Paris viser at frykten for muslimsk terror er høyst reell. Derfor må ideologien bak utfordres og kritiseres. Slik svært mange gjør, hele tiden, selv om de kaller det elefanten i rommet.

Norske muslimer har også tatt bladet fra munnen, endelig. Usman Rana, Ali Chishti , Linda Alzaghari, Shoaib Sultan, Kadafi Zaman, Mohamed Abdi har alle bedt om internoppgjør. Rana den mest tydelige med bildet: Islams hus brenner.

Farlig retorikk

Kokkvold er på farlig grunn når han sier at vi ikke skal akseptere begrepet islamofobi. Implisitt, islamofobi eksisterer ikke.

Det er også foruroligende når den danske avisen Jyllandsposten på lederplass hevder at det muslimske mindretall ikke er forfulgt.

Ille er det også at enkelte ber muslimer, som føler seg stigmatisert, om mer eller mindre å holde kjeft. «For svarte ta ansvar for sin egen situasjon», sier de og mener at vi skal stryke ordet islamofobi.

Det hviler et ansvar på den tidligere pressegeneralen og på Danmarks største avis. Og på andre med mikrofoner og plattformer. De bør sette seg inn i begrepet islamofobi og konsekvensene av det før de tar frem stortrommen og gir oss fasitsvar. For de snakker åpenbart mot bedre vitende. Problemet er at de definerer begrepet slik de ønsker. Misforståtte islamkritikere tildeles den ubestridte offerrollen. Muslimene snakkes det ikke om. Og det er typisk. Tidspunktet for denne retorikken er katastrofal. Hvis det er noen som skal se klart gjennom blodtåka, så er de de etablerte stemmene som ofte setter dagsorden i den offentlige debatten. Slurv polariserer. Hvem er tjent med det? Ekstremistene.

Islamofobi, fleip eller fakta?

Begrepet Islamofobi er nemlig så mye mer: Ordet stammer fra xenofobi, altså fremmedfrykt. Begrepet innebærer to ting: intens skepsis og frykt for islam, og fiendtlighet og fordommer overfor muslimer. Det første er legitimt. Det andre ikke. Å nevne det første og ignorere det siste er uærlig.

For islamofobi finnes. Ikke bare som fortvilte utbrudd over stuebordet eller tastaturen. Hvem vet bedre enn oss nordmenn? I timene etter 22. juli trodde vi alle at terroristen var muslim. Muslimske nordmenn fortalte om stygge blikk og hatsk stemning. Kanskje ble noen overfalt fordi de var muslimer. Kanskje ikke. Vi vet ikke. Ingen muslimer anmeldte hatkriminalitet da skuddene hadde stilnet på Utøya. Kanskje ble rasistiske slengbemerkninger bagateller i møte med terroren som utspilte seg den ettermiddagen. Uansett, Norge er ingen versting. Men så har vi heller ikke opplevd islamistisk terror.

Andre land har. Og det som har kommet i kjølvannet av slik angrep er alt annet enn bagateller – muslimer er blitt drept, utsatt for voldelige angrep, vandalisme, ildspåsettelse, trusler, hets, diskriminering og mobbing.

Eksplosiv økning i anti-muslimske angrep

I kjølvannet av 11. september eksploderte religiøst motivert hatkriminalitet mot muslimer i USA. I dag, 14 år og atskillig flere islamistiske terrorangrep etterpå, er angrepene femdoblet. Fra 20-30 i året til 100-150 i året. I Europa fører også hver ny muslim-relatert nasjonal eller internasjonal hendelse til at angrep mot muslimer skyter i været.

Den britiske soldaten Lee Rigby ble brutalt drept av islamister på åpen gate i England i 2013. I ukene etter økte anti-muslimske angrep med 400 prosent. Et oppsiktsvekkende tall tatt i betraktning at fem av seks britiske muslimer ikke anmelder hatkriminalitet. På ti måneder registrerte man to angrep om dagen, de fleste trusler og hets, mens 23 muslimer ble angrepet og 13 ble utsatt for «ekstrem vold».

Det samme skjedde etter London-bombene. 600 prosent økning i antimuslimske angrep. Flere muslimer ble drept bare fordi de var muslimer. Samme mønster så man etter drapet på Theo Van Gogh i Nederland, angrepet på Bali og opptøyene i Frankrike i 2005.

Uverdig

Det gjentar seg etter Paris-angrepene: Samtidig som pennene ble løftet i været og verdensledere gikk arm i arm ned Paris paradegate i solidaritet med terrorens ofre – startet angrepene mot landets muslimer. På to uker registrerte man 128 antimuslimske hendelser i Frankrike, sammenlignet med 133 hendelser i hele i fjor. 33 av disse var fysiske angrep, blant annet på moskeer. Og dette er kun de politianmeldte sakene. Paris og områdene rundt er helle ikke med i denne statistikken.

Gjenklangen var å finne utover hele Europa. Muslimske barn i engelske skoler ble både verbalt og fysisk angrepet.

I Danmark meldes det nå om muslimer som skal ha blitt overfalt, i kjølvannet av terrorangrept i København.

Islamistisk terror rammer de umiddelbare ofrene, den rammer våre frie samfunn, vårt demokrati og vårt levesett. Den nærer oppunder islamofobien, men det er enkelte av oss og ikke terroristene som er ansvarlige for vår islamofobi og måten den rammer på.

Å avfeie muslimhat er oss ikke verdig. Like uverdig er det å kalle all islamkritikk for islamofobi. Det er en fornærmelse mot islamofobiens virkelige ofre.

@ShaziaSarwar

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder