STERK OG KLAR: Næringsminister Monica Mæland vil ha flere kvinner i toppen av norsk næringsliv. Foto:Javad M. Parsa,VG

Gutta boys styrer på

Utnevnelsen av Sigve Brekke som konsernsjef i Telenor har utløst en ny debatt om den skjeve utvelgelsen av toppsjefer i statlig eide selskaper.

VG Leder
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Altfor mange toppledere i dette landet er etnisk norske menn mellom 40 og 60 år.

Skjønt ny - det er en gammel og overmoden debatt, som aldri synes å gå ut på dato. Ikke fordi debatten bæres videre av at den er spesielt fruktbar eller utviklende. Tvert om. Debatten fortsetter fordi situasjonen ikke endrer seg. Fortsatt er det gutta boys som dominerer på toppen av norsk næringsliv, både i private selskaper, og der staten er inne på eiersiden.

Næringsminister Monica Mæland gikk nylig ut i Dagens Næringsliv og truet styremedlemmer med sparken dersom de ikke følger opp signalene fra staten som eier. Mæland har allerede skjerpet kravene til selskapenes tiltak for å rekruttere kvinner på alle nivåer. Tidligere lå det i føringene for det statlige eierskapet at selskapene kan lage strategier for å øke kvinneandelen. Nå heter det at det skal legges slike strategier i selskaper der staten er eier. Dette er en viktig og nødvendig innskjerping.

Og det er en naturlig fortsettelse av arbeidet til Mælands partifelle og forgjenger som næringsminister, Ansgar Gabrielsen. Vi støttet ham helhjertet da han på begynnelsen av 2000-tallet fikk lovfestet kjønnskvotering i styrene til alle statsforetak og børsnoterte aksjeselskaper. Den gangen fantes det knapt kvinner i norske styrer. Det var nødvendig å ta drastiske grep.

LES OGSÅ SKARTVEITS KOMMENTAR: Dyktige kvinner - og udugelige menn

Mangfold er bra for forretningen. Ulike mennesker utfordrer hverandre, og bygger hverandre. Altfor mange toppledere i dette landet er etnisk norske menn mellom 40 og 60 år. Ingen, hverken nasjoner eller selskaper, har råd til å sløse med talent på denne måten. Når næringslivet gang etter gang viser at det ikke er i stand til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledertalenter helt til topps, er det på tide å ta nye grep. Noen vil innvende at Mæland med dette legger politiske føringer på det statlige eierskapet, og legger seg opp i styringen på en måte staten ikke skal gjøre.

Dette er vi ikke enige i. Det er stor forskjell på å blande seg inn i enkeltsaker, og det å legge føringer for selskapenes fremtidige rekrutteringspolitikk. Mæland ser kravene om en god kjønnsbalanse på ulike nivåer i organisasjonene på linje med andre resultatkrav til bedriftene. Dersom kravene ikke innfris, må det få konsekvenser, mener hun. Dette er tydelige føringer. Vi regner med at styrene tar meldingen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder