Foto: Roar Hagen ,

Kommentar

Da Jesus ble flyktning

Det var dårlig mottakskapasitet i Betlehem i år null, og Josef
og den høygravide Maria fikk nøye seg med en stall. Så måtte de flykte til et fremmed land for å redde sitt nyfødte barns liv.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Juleevangeliet, slik det blir lest i kirker verden over i dag, har et budskap om fred på jorden. Men den lille familien i Betlehem fikk ingen ro. Josef drømte at en engel sa til ham: – Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier ifra!

De brøt opp samme natt. Slik ble Jesus en flyktning i sine første levedager. Familien unnslapp datidens brutale despot, kong Herodes, slik titalls millioner 2000 år senere flykter fra diktatorer, kamphandlinger og nød.

I dag er 60 millioner mennesker på flukt, flere enn noen gang i nyere tid. Ingen konflikt produserer flere flyktninger enn den syriske borgerkrig.

Fra Jesu fødested Betlehem til Syria, åstedet for vår tids blodigste krig, er det bare vel 20 mil i luftlinje. Det som i dag er en slagmark var den første misjonsmark for Jesus’ nærmeste krets. Men nå tømmes verdens eldste kirker i Syria og Irak for medlemmer. Det pågår en religiøs og etnisk rensing i kristendommens historiske kjerneområde.

Krigen rammer alle sivile, muslimer, kristne og andre minoriteter. Men i sekterisk strid er alltid minoritetene utsatt. Når kristne og andre fordrives rakner den sosiale veven i disse landene for godt. Mangfoldet som gjorde samfunnene rike forsvinner. Den historiske arven rives ned, stein for stein, inntil de ikke har noe å bygge fremtiden på.

De siste tiårene har jeg i forbindelse med reportasjereiser besøkt mange kirker, klostre og kristne hjem i Irak, Syria og på Vestbredden. Noe vil jeg alltid huske. Gateslag i Jesu fødeby under den første palestinske oppstanden, katedralen jeg hadde besøkt i Bagdad der 57 mennesker ble drept i en terroraksjon i 2010. Jeg husker også møtet i Damaskus med en liten jente fra en kristen irakisk familie som hadde sluttet å snakke etter å ha blitt kidnappet av terrorister. Omvend dere eller bli drept, var det umulige valget kristne ble stilt overfor.

Men det finnes også lysere minner. Jeg møtte unge mennesker i Damaskus som ikke forsto hva jeg mente da jeg spurte om det var et problem at den ene var muslim og den andre kristen. Jeg så muslimer oppsøkte kirker og klostre med lykkønskninger til jul, slik kristne hilste dem på deres høytidsdager.

Håp etterfølges av fortvilelse i de eldgamle syriske landsbyene. I vakre Maaloula hørte jeg syriske barna tale Jesu eget språk, arameisk. Siden den gang har våpnene talt i Maaloula, som i utallige andre syriske landsbyer. I kampene skal de meste av de historiske hus, kirker og klostre ha blitt ødelagt og befolkningen jaget bort.

Før 2003 var det 1,2 millioner kristne i Irak, nå er kanskje en tredjedel tilbake. I Nineveh i Irak ble kristne hjem merket med det arabiske tegnet for N, som står for kristne. Kirker er ødelagt, prester drept og hundrevis av kristne tatt som gisler. Nå er turen kommet for Syrias kristne.

I USA har det i høst pågått en debatt om det som skjer i den såkalte islamske staten (IS) i Syria og Irak offisielt skal regnes som et folkemord mot kristne. Uansett hva man velger å kalle IS’ ugjerninger pågår det en religiøs og etnisk rensing. Det rammer ikke bare kristne og andre minoriteter, men også alle muslimer som ikke deler IS’ ekstreme ideologi.

I 1914 var 24 prosent av befolkningen i det osmanske riket kristne, i dag er det knapt fem prosent i det samme området. Utviklingen har skutt fart de siste årene. I Jesu fødeby er de kristne blitt i mindretall.

De fleste syrere på flukt er internt fordrevne, men det er millioner i nabolandene og noen hundre tusen i Europa. De er muslimer og kristne. De er i samme båt. De har levd sammen i mer enn tusen år, noen ganger i konflikt, i andre tider i harmoni.

Strømmen av flyktninger er blitt det altoverskyggende tema i høst. Hvordan skal vi ta imot titusener av fremmede som ankommer?

Jesus ble en flyktning. Mange år senere sa han, ifølge Matteus:

– Jeg var en fremmed, og dere tok imot meg.

Han snakket konkret om de som ga mat til sultne, vann til tørste, så til de syke og ga nødstilte klær. Som er en presis beskrivelse av det vi kaller humanitært arbeid. Etter juleevangeliet følger en historie om forfølgelse og flukt. Dagens konflikt i Midtøsten er denne julen kommet oss svært nær.

LES OGSÅ: Flukt fra hellig land

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder