Kåre Willoch svarer Arbeiderpartiet om økonomisk historie i Norge.
Kåre Willoch svarer Arbeiderpartiet om økonomisk historie i Norge. Foto: Frode Hansen VG

Willoch: – Grove feil i Arbeiderpartiets valgkamp

MENINGER

- Yngve Hågensen er en meget aktiv deltaker i Arbeiderpartiets valgkamp. Meget av det han sier er påviselig feil, skriver Kåre Willoch.

Publisert: Oppdatert: 29.08.17 10:27

KÅRE WILLOCH, Tidligere statsminister (H)Tidligere LO-leder Yngve Hågensen er en meget aktiv deltaker i Arbeiderpartiets valgkamp. I et intervju i Bergensavisen 26. august forteller han meget om de synspunktene og påstandene han fremmer i den forbindelse. Meget av det han sier er påviselig feil. Men ettersom han åpenbart gjør dette svært mange steder i landet virker det mest praktisk å tilbakevise uriktige påstander fra hans side i et riksdekkende organ. Derfor vil jeg gjerne få nevne i VG eksempler der Hågensen bruker fullstendig gale påstander som grunnlag for alvorlig kritikk mot Høyre og undertegnede.Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

13,2 prosent rente

Hågensen uttaler at «da han (Kåre Willoch) var statsminister ga han seg ikke før vi var oppe i 16-17 prosent rente og 190 000 ledige.» Undertegnede var statsminister fra oktober 1981 til mai 1986. I 1981 - etter mange års Arbeiderpartistyre - var gjennomsnittlig rente for utlån fra bankene 13,2 prosent. Arbeiderpartistyret hadde også skapt en voldsom prisstigning, som gjorde det nødvendig å beholde høye renter inntil videre. Det lyktes å redusere prisstigningen, men senkning av rentenivået måtte vente. Derfor var rentenivået omtrent det samme da den borgerlige regjeringen ble kastet som da den overtok. Men etter at Arbeiderpartiet hadde erobret regjeringsmakten fikk man en dramatisk stigning i rentenivået. Gjennomsnittlige rentesatser på utlån til publikum nådde 17 prosent ved utløpet av året 1987, det vil si etter at Arbeiderpartiet hadde styrt i litt over halvannet år.Les også: Åpen strid i AP om sosialpolitikken

Antall arbeidsløse registrert ved arbeidskontorene var 51 419 i 1985, som var det siste hele året i vår regjeringstid. Antallet gikk videre nedover før Arbeiderpartiet overtok regjeringsansvaret i mai 1986. Men så steg arbeidsløsheten til 82 929 i 1989, det vil si etter at Arbeiderpartiet hadde styrt nokså lenge. Så kom ulike regjeringsskifter, og deretter igjen en ny lang periode med regjering fra Arbeiderpartiet, og stigende arbeidsløshet. Den steg til 118 147 i 1993, da Arbeiderpartiet igjen hadde hatt regjeringsansvar i flere år.

Krise under Arbeiderpartiet

Med andre ord: De påstandene om rentenivå og arbeidsløshet som Yngve Hågensen tror gjelder perioden da jeg var statsminister rammer i virkeligheten Arbeiderpartiets regjeringstider. Jeg legger gjerne til at både rentenivå og arbeidsløshet jo avhenger av begivenheter og politikk gjennom lang tid. Men etter mitt skjønn medvirket regjeringsskiftet i 1986 - da den borgerlige regjeringen ble kastet under sitt arbeid for å hindre at sviktende oljeinntekter skulle føre til krise - til at man fikk en alvorlig krise senere - i Arbeiderpartiets regjeringstid.

Kilder for dette innlegget er «Historisk statistikk 1994» fra Statistisk sentralbyrå, supplert med senere statistikk derfra.

Her kan du lese mer om