ANTI-POLITIKK: – Hva med de langsiktige konsekvensene av aktivistenes politiske migrasjon? Dersom Trump vinner valget vil det utvilsomt forandre både USA og internasjonal politikk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Joe Raedle AFP

Debatt

Tre gamle menn og den nye tid

Desillusjonerte aktivister fra 2000-tallets store protestbevegelser har vunnet makten i to av de største og eldste politiske partiene i Vesten. I morgen kan de sende Donald Trump til Det hvite hus.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over tre år gammel

NIK. BRANDAL, historiker, forfatter og høyskolelektor ved Bjørknes høyskole

De første tiårene av 2000-tallet var utvilsomt protestbevegelsenes høydepunkt. Demonstrasjonene mot Irak-krigen i 2003 var de største verden har sett, og i årene som fulgte kom det til stadig nye bevegelser, ikke minst i etterkant av finanskrisen i 2009.

Nik. Brandal.

Med Occupy Wall Street og Tea Party som de mest høylytte og synlige på hver sin side av høyre-venstreskillet, lyktes disse bevegelsene gjennom nye måter å organisere politisk aktivitet på i nesten overraskende stor grad å sette dagsorden.

Mens den tradisjonelle politikken tar utgangspunkt i partiorganisasjoner, har protestbevegelsene massemønstringer. Sosiale media erstatter TV og aviser som kommunikasjonsplattform. Kraftfulle symbolhandlinger erstatter politiske kompromisser.

Fra protest til parti

Kraften i uttrykket og oppmerksomheten det skapte – ikke minst gjennom omtale i tradisjonelle media – var minst like viktig som det man oppnådde. Problemet var at de manglende resultatene over tid førte til at stadig flere aktivister ble desillusjonerte og begynte å se etter nye og mer effektive måter å engasjere seg politisk på.

Ironisk nok fant aktivistene dette i det de foraktet mest av alt (i alle fall etter tradisjonelle medier): Politiske partier.

De politiske partiene hadde på sin side prøvd å utnytte kraften i protestbevegelsene til sin fordel, enten det var miljøbevegelser eller antiglobaliseringsbevegelser. Tydeligst var dette i Det republikanske partiet i USA, som hadde behandlet Tea Party-bevegelsen som rent stemmekveg. Ledet av den ellers usannsynlige Trump slo de nå tilbake.

Samtidig hadde fallende medlemstall og manglende evne til å oppdatere og skolere medlemmene til en hverdag med stadig hurtigere skifter i nyhetsbildet, nye kommunikasjonsplattformer og en stadig mer globalisert verden, gjort partiene svake.

Dette ble forsterket av at stadig mer penger blir investert i politisk aktivitet utenfor partiene, i tenketanker og såkalte «grasrotorganisasjoner». Dette har redusert partienes mulighet til å belønne og straffe ønsket og uønsket atferd.

Da aktivistene begynte å bevege seg fra protestbevegelsene og over i politikken stod derfor døren på vidt gap. På mange måter fikk partiene akkurat det de fortjente da aktivistene med frontfigurer som Corbyn, Trump og Sanders mobiliserte på program om antiglobalisering og antielite.

Les også: Liberalere i alle land – foren dere!

Anti, men mot hva?

Hva aktivistene legger i disse begrepene, er derimot noe mer uklart. Mens høyreaktivistene plasserer skylden for alle problemer hos – med Donald Trumps ord – «globale finanstyper», raser venstreaktivister – i Sanders’ formulering – mot «milliardærer og millionærer».

I motsetning til aktivistene bak Trump og Corbyn, støtte imidlertid Sanders på en mur av regler, prosedyrer og tradisjoner som var satt opp nettopp for å hindre aktivister i å kuppe partiet.

Disse ble, illustrerende nok, laget etter at den forrige store bølgen med politiske aktivister forlot protestbevegelser og tok over dette partiet på begynnelsen av 1970-tallet.

Men selv her kom aktivistene nærmere å vinne makten enn de fleste hadde trodd om på forhånd. Og partiet ble presset til standpunkter, blant annet på handelsavtaler, som – dersom de blir gjennomført – er et markant skille fra Clinton- og Obama-årenes ideologi om globalisering og internasjonal handel som veien til økt solidaritet og reduserte forskjeller mellom mennesker.

Les også: Den venstrevridde trumpismen

Hva med de langsiktige konsekvensene av aktivistenes politiske migrasjon? Dersom Trump vinner valget vil det utvilsomt forandre både USA og internasjonal politikk. Men nøyaktig hvordan er det vanskeligere å si.

Det eneste som er sikkert er at kraften i den politiske mobiliseringen til aktivistene vil forandre måten politikk drives på. Politikken vil endre form. Det er også gode muligheter for at partiene som nå huser et stort antall aktivister vil ende opp med å bli splittet, og dermed svekket ytterligere.

Om den vil endre innhold er derimot mindre klart. Som protestbevegelsene de kom ut av, er aktivistenes program dominert av hva de er imot og ikke hva de er for.

Et sentralt problem er også aktivistenes manglende forståelse av partipolitikk. Fra sin bakgrunn i protestbevegelsene har de tatt med seg en vektlegging av uttrykk fremfor resultat.

Mens Sanders fikk et vist gjennomslag i demokratenes partiprogram, fikk han mindre enn han kunne fått om han hadde vært mer opptatt av å få rett enn å ha rett. Det gjelder særlig endringer i vedtektene som i praksis gjorde Sanders-kampanjen dødfødt i utgangspunktet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Sanders' organisasjon Our Revolution, som skulle videreføre kraften i presidentkampanjen til å vinne innflytelse og løfte fram progressive kandidater på alle nivå i amerikansk politikk, ble splittet nesten før den hadde startet opp.

Trump på sin side nøyde seg med å få inn støtte til Putin og ga ellers blaffen i republikanernes program, som dermed ble fylt opp med tradisjonelt republikansk «rødt kjøtt» bestående av anti-homofili og abort. Utenom Trump som kandidat fikk dermed Tea Party-aktivistene ikke så veldig mye.

Corbyns tilhengere i Momentum var så opptatt av sin egen festival «The World Transformed» at de var ute av stand til å prege diskusjonene på selve møtet.

Selv om Corbyn ble gjenvalgt, så tapte hans tilhengere flertallet i partiets landsstyre, noe som i neste omgang kan bety kroken på døra for hans reformprogram, politikkforslag, og til syvende og sist koste ham lederskapet. Og ikke før var landsmøtet over, så brøt det ut en ny konflikt om Momentum skulle være en fysisk organisasjon eller bare en online-organisasjon.

Les også: Troen på det liberale demokratiet

Mot sentrum?

Olof Palme sa – feilaktig – at politikk er å ville. Politikk er tvert imot noe man gjør, det er å ha saker man ønsker å gjennomføre og virkemidler som kan få dette til. Og da må man også være for noe, og man må være villig til å forhandle og kompromisse for å få det til.

Dersom aktivistene blir værende i politikken og lærer seg å utføre de kjedelige og trivielle sidene ved det å styre, kan de også endre politikkens innhold.

Men dersom man skal dømme etter fortiden er sjansene minst like store for at de –som sine forgjengere på 1970-tallet – skaper en motreaksjon, som ender med å flytte partiene de har engasjert seg i mot sentrum.

Les også

  1. En uforutsigbar hersker

    I morgen, tirsdag, går Amerikas forente stater til urnene i en av de mest dramatiske og avgjørende avstemningene i…
  2. En amerikansk tragedie

    Amerikanerne har mistet troen på demokratiet sitt. Det kommer vi alle til å tape på.
  3. Liberalere i alle land – foren dere!

    Enhver liberaler bør kjenne sin besøkelsestid i tiden vi nå går inn i.
  4. Ødelagt av ytringsfrihetsfundamentalisme?

    USAs politiske kultur er blitt ødelagt av det som lenge var landets store styrke, nemlig en ytringsfrihet som alltid har…
  5. Den venstrevridde trumpismen

    NEW YORK (VG) I et kvart århundre har den ytterliggående høyresiden bygget opp et irrasjonelt hat mot Hillary Clinton.

Mer om

  1. USA
  2. Bernie Sanders
  3. Storbritannia

Flere artikler

  1. Et parti i forfall

  2. Pluss content

    «Kampen for å overleve kan bli Trumps trumfkort»

  3. Lover opprør fra høyre hvis Trump skuffer

  4. En ventet politisk rystelse

  5. Øyfolket. Enda mer alene

Fra andre aviser

  1. - Donald Trump bryr seg egentlig bare om seg selv

    Fædrelandsvennen
  2. "Det holder ikke med to fingre på nesa, Trump-stanken får folk til å forlate rommet".

    Fædrelandsvennen
  3. Trump langer ut mot konservative kongressmedlemmer

    Fædrelandsvennen
  4. Labour splittes opp. Det kan bli en katastrofe for venstresiden.

    Aftenposten
  5. Leder: Trumps seier

    Fædrelandsvennen
  6. Trump dumper demokratiet

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder