INNESTENGT: Innbyggere i østlige bydeler av Aleppo forsøker å flykte, men er fanget mellom opprørere og regjeringsstyrker. Foto: Abdalrhman Ismail Reuters

Kommentar

Et moralsk nederlag

Syrias president Bashar al-Assad triumferer etter Aleppos fall. Seierherrene tar alt. Da må de også ta ansvar.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Ansvar for en utmattende og langvarig terrorisering av eget folk og for barbariske overgrep mot sivile i slagets siste fase. Regimet og deres allierte vinner Aleppo, men store deler av byen og menneskene som bodde der er knust.

Byer i ruiner

Det syriske regime etterlater seg byer i ruiner.

Det Aleppo jeg kjenner var en kulturell juvel, et vestlig knutepunkt på den eldgamle Silkeveien, med minner om tidligere sivilisasjoner. Det var samtidig en travel markedsplass og en moderne arabisk storby. Den var det flerkulturelle Midtøsten på det mest spennende, arabisk med spor av fransk, armensk og jødisk innflytelse. Muslimer og kristne levde side om side. Byen var hjem for mer enn tre millioner mennesker.

Erna Solberg om Aleppo: – Det skjer krigsforbrytelser

Den fantastiske gamlebyen, som står på UNESCOs verdensarvliste med 240 historiske monumenter, er utbombet. Vakre Aleppo er blitt en heslig krigsskueplass.

Øst-Aleppo blitt som Homs.

Opprørerne tapte Homs, Syrias tredje største by, i 2014–15. Homs ble kalt revolusjonens hovedstad etter de første store demonstrasjonene mot regimet i april 2011. Det ble forsøkt slått ned med brutal makt, deretter ved langvarig beleiring og til slutt intenst bombardement.

Historien gjentar seg

Regimet vant, men tusener er døde og det meste av byen fullstendig ødelagt. Det som var en levende by, med en flerkulturell befolkning og historiske moskeer og kirker, finnes ikke lenger.

Les også: Masa (2) på flukt gjennom Europa

Historien gjentar seg. Hafez al-Assad, Bashars far, knuste i 1982 et opprør fra Det muslimske brorskap i Homs´ naboby Hama. Det anslås at 10.000–25.000 mennesker ble drept før regimet gjenvant kontroll.

Mange trodde ikke det kunne skje igjen og at øyekirurgen fra London, Bashar al-Assad, representerte noe nytt og løfterikt da han overtok i 2000.

Men i Midtøstens maktkamper finnes ingen moralske normer. I autoritære stater, uten demokratiske tradisjoner, finnes ingen rom for kompromiss eller maktdeling. Når regimer opplever seg truet reagerer de instinktivt med å bruke overveldende makt.

Les også: Erna Solberg: Vondt å se på

Krigsforbrytelser

Ansvaret for Aleppos lidelser hviler tungt på det syriske regime og deres medsammensvorne, Russland, Iran og Hizbollah. Vestlige land kan anklages for unnfallenhet og handlingsvegring, men ikke for å ha begått forbrytelsene i Aleppo.

At syriske opprørsgrupper også har begått uhyrlige overgrep, fritar ikke regjeringsstyrkene og deres allierte for ansvar.

Les også: FN-ambassadørens tordentale

Alle parter i denne krigen har begått forbrytelser mot menneskeheten. Utallige ganger har FN varslet gransking av krigsforbrytelser, uten at det har fått konsekvenser. Blodbadet har fått pågå uten stans.

Aleppo er et vendepunkt i krigen. Presset mot Assad avtar. Hans regime består. Opprørernes ambisjoner er blitt til en illusjon. Det ville ikke skjedd uten Irans, Russland og Hizbollahs særdeles aktive deltagelse på slagmarken.

Men Aleppos fall er ingen endelig seier. Det kan være innledningen på en enda blodigere offensiv. Ulike opprørsgrupper kontrollerer fortsatt store landområder i nordvest og i sør. Det er lommer av motstand nær de store byene.

Men Assad har kontroll over de viktigste befolkningssentra. Om det usannsynlige skulle skje, at det blir reelle politiske forhandlinger om Syrias fremtid, har diktatoren de beste kort på hånden. Det er mer sannsynlig at krigen i Syria vil fortsette på ubestemt tid.

Noen av opprørsgruppene har sterke støttespillere i regionens velstående sunnimuslimske regimer, andre støttes av USA. Kurderne kontrollerer store områder i nord. Tyrkia har rykket inn i grenseområder. Den såkalte islamske stat (IS) er i krig med alle. Dette er ingen oppskrift på fred, bare på langvarig konflikt.

Les også: Aleppo-innbyggernes egne historier

Mange tapere

I Syrias Stalingrad, Aleppo, er det ennå ikke helt over. Våpenhvilen kollapser og syriske regjeringsstyrker skyter raketter mot den siste opprørskontrollerte bydelen. Den lovede evakueringen av sivile er utsatt.

Det er mange tapere i slaget om Aleppo. Først og fremst sivilbefolkningen som er blitt utsatt for ubeskrivelige lidelser. Revolusjonen er død. Det som var et folkelig opprør mot et autoritært regime er i stor grad er blitt fortrengt av Al-Qaida, IS og stedfortredere for regionale stormakter. Aleppo markerer også et nederlag for president Barack Obamas Syria-strategi. USA krevde Assads avgang, men han sitter tryggere enn på lenge.

Les også: Mennesker i Aleppo sender ut SOS-meldinger og tar farvel

I det 21. århundre er fortsatt ikke verdenssamfunnet i stand til å stanse de verste forbrytelser mot menneskeheten. I erkjennelse av dette vil Aleppo bli husket som et av de mørkeste kapitler i vår tid.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder