Sykt perfekt – eller bare sykt?
TV 2 treffer tiden med sin nye serie «Sykt perfekt» som viser hvordan perfeksjonstyranniet føles på kroppen hos syv norske jenter. Angstanfall, gråting og hodepine er selvfølgelige biprodukter i deres jakt etter perfeksjon. Men vi må huske at jentene TV 2 viser fram ikke er et tverrsnitt av norske jenter i 2016.
SANNA SARROMAA, feminist, skribent og eks-forsker
Allerede i 2014 begynte TV 2 å søke etter «snille, flinke, blide og positive» jenter «med et innvendig kaos» til sitt nye program. «Ligger du ofte søvnløs og tenker på alt du burde ha gjort? Kanskje får du dårlig samvittighet av å slappe av...» stod det i utlysningen. «Føler du at din verdi ligger i alt det du gjør og presterer i stedet for den personen du er?»
En av jentene som jeg hadde forsket på, sendte meg en tekstmelding og lurte på om hun skulle melde seg på. «Dette er jo meg», tekstet hun. Hun, Maja, var «den mest perfekte» i mitt materiale. Hun ble ikke med. Når jeg ser på serien, tenker jeg at Maja antakeligvis ikke var «syk nok» for programmet.
TV 2 har selvsagt ikke vært ute etter noen slags representativitet, de er jo ikke ute etter å lage vitenskap, men god tv. De har åpenbart plukket ut noen av de mest ekstreme tilfellene og latt kameraene følge dem. De syv jentene som man, noe overdramatisert, blir kjent med i «Sykt perfekt» beskriver likevel følelser og fenomener som mange norske jenter kjenner til.
Enorm eksponering
Da jeg i 2012 begynte mitt postdoc-prosjekt, søkte jeg helt enkelt etter tenåringsjenter. Jeg ramset ikke opp hvordan de skulle føle seg eller sove, jeg ville bare få tak i en tilfeldig samling av norske jenter mellom 14 og 19 år. Jeg ville forske på vanlige jenter for å se hva «det normale» var og om det normale hadde blitt forstyrret. Jeg endte opp med 20 jenter som jeg fulgte i halvannet år. Selv om ingen av jentene jeg ble kjent med hadde det så tøft som jentene i TV 2s serie, var likevel alle inne på temaene som «Sykt perfekt» tar opp. Kort sagt: Gode karakter, veltrent kropp og velstelt ytre.
Les også: – Vi er lei av å bli lurt
Det som slo meg da jeg forsket på jentene var hvor vanskelig det er å gi blaffen i de forventningene som stilles til utseendet. Det ytre er blitt mer viktig fordi det er blitt mer synlig. Å leve uten sosiale media er ikke et alternativ – eller et alternativ som kan beskrives som sosial isolasjon. Generasjonene før slapp denne stadig økende visualiseringen og eksponeringen av kropp. Det ytre er de siste årene blitt mer offentlig og utsatt for «likes» og «dislikes».
De nye kulturelle idealene krever også mer. En veltrent kropp skapes bare med målrettet og tidkrevende innsats. Det ytre blitt mer perfekt også, fordi det filtres. «Det jukses lovlig», sa en jente. En selfie er ikke bare en rask selfie, «post and go», men krever mellom 20 og 50 råbilder, avgrensninger og filtre før den legges ut. Etter at det nøye utvalgte bildet postes, begynner kampen om andres aksept. «Jeg sletter mitt profilbilde om jeg ikke får over 70 likes», sa en jente, en meget oppegående elevrådsrepresentant, på Toten. «Ingen grunn til å ta vare på bilder med under 100 likes», bekreftet en annen en, et annet sted i landet.
Inspirerer eller deprimerer?
Det er hårfine mekanismer i like-kulturen. Å ikke trykke «like» på et bilde er det samme som aktivt mislike det. Hvem og hva man liker og ikke liker, betyr mye for tenåringer. Disse samme mekanismene brukes til mobbing uten at verken skolen eller foreldrene klarer å forstå, eller ta tak i, det.
Når det som legges ut er retusjert og filtret, er det i realiteten svært få som har slike kropper og ansikter som man likevel ser. Samtidig blir disse urealistiske bildene et referansepunkt i perfeksjonsjaget, kanskje i mangelen på andre referansepunkt? Når jenter ikke lenger dusjer nakne og usminket etter gymtimen, vet de ikke engang hva det normale er.
Les også: Kroppskampen
Jentene jeg fulgte fortalte hvordan de hele tiden ble bombardert med oppfatninger om hvem de kunne, og burde, være. Det påvirker dem og deres måte å se seg selv på. De utallige inspirasjonskontoene som jentene fulgte på Instagram kunne gi dem dårligere humør og selvfølelse. Man legger ut fitspiration-bilder for å inspirere til et sunnere livstil, men det motsatte skjer. Bildene deprimerer.
Kapitalismens logikk
Jenter som jeg fulgte plukket kroppen sin i biter og analyserte den, som om kroppen var et stykke kjøtt. Alle hadde en eller annen del i kroppen som de faktisk var fornøyd med, men for det meste virket kroppen som en fiende som måtte bekjempes og overvinnes. De delene de ikke var fornøyd med, jobbet de med - enten med trening eller med behandlinger og produkter. De strebet etter en kropp som et alminnelig liv ikke kunne gi dem.
Et sted sitter det folk som tjener masse penger på at jenter er usikre. Kanskje, hvis jeg kjøper den og den kremen, blir jeg like vakker som henne? De blir hele tiden minnet på hva de mangler. Slik fungerer markedet.
De siste årene har jeg reist rundt og besøkt ungdomsskoler. Hver gang jeg står foran en ungdomsskoleklasse, er det det samme som slår meg: Her sitter disse, for meg fantastisk vakre og perfekte unge mennesker, og sliter. Hva kan vi gjøre?
Veien ut?
Jeg tror mediekritisk kompetanse er viktig. Ungdommer ser ikke nødvendigvis at reklame er reklame, verken hos bloggerne eller på nyhetsstrømmen på Facebook. Samtidig er det viktig å motarbeide selvobjektivering. Vi må være forsiktige med å rose jenter for hvordan de ser ut helt fra de er små, og forsiktige med å kommentere vårt eget, og andres, utseende negativt.
Skolen er en viktig arena for å fremme kunnskap og sunne holdninger. Gymtimene bør være en arena som forsterker kropper som gjør istedenfor kropper som vises fram. Enhver gymlærer bør sørge for at ungdommer dusjer etter timen.
Samtidig ser jeg at slitet ikke er likt fordelt i hele landet. Her har bygdeungdommer et stykke å lære bort til byungdommer. Noen ganger kan bondevett hjelpe. Jeg tenker på Martine (17) fra Nesodden, som i «Sykt perfekt» sliter med hodepine. Mora hennes lurer på om Martine skal tas til legen. Kanskje det hadde holdt å kutte ut jogging klokka 06 om morgenen?
«Det er ikke så farlig hvor trent man er, bare man ikke lukter fjøs», sa en ungdomsskoleelev i Nord-Odal. Tenk om vi kunne hatt det som rettesnor.
Så deilig å ha noen å hate
Vi er lei av å bli lurt
Kate Winslet snakker ut om kroppspress
Når skal motebransjen lære?
Feminist om Sophie Elises puppestunt: – Smart
Malin Åkerman: – Jeg regnes som litt stor i Hollywood
Trondheim-skole kjønnsdeler svømmingen
