Leder

Krav om innsyn

AVTALEPARTNER: Hovedkvarteret til statsoljeselskapet Sonangol i Luanda i Angola. Foto: RODGER BOSCH / AFP

Ingen kan gjøre rede for hvor flere hundre millioner kroner til sosiale tiltak i Angola er blitt av. Equinor har betalt 420 millioner kroner for et forskningssenter som ikke er blitt bygget.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

Stavanger Aftenblad/E24 har de siste dagene satt søkelyset på Equinors avtaler med Angola og statsoljeselskapet Sonangol. I forbindelse med en lisenstildeling i 2011 forpliktet selskapet, som da het Statoil, seg til blant annet å overføre 295 millioner kroner til udefinerte sosiale prosjekter i Angola. 

Angola har utvilsomt bruk for gode sosiale prosjekter. Det afrikanske landet har store naturressurser, særlig olje og diamanter, men det har ikke kommet folk flest til gode. Ifølge FN-organisasjonen IFAD lever 68 prosent under fattigdomsgrensen. Landet scorer elendig på statistikker for levestandard, levealder og sosiale forhold. Angola kommer også svært dårlig ut på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, på 146 plass blant 198 land. Det gir norske selskaper, som har store økonomiske interesser i Angola, en utfordring.

Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke

Equinor overførte total nesten 300 millioner kroner til “sosiale tiltak” i årlige avdrag frem til 2016, uten å ha rett til innsyn i hvordan midlene blir brukt. E24 har i flere måneder forgjeves forsøkt å få svar fra Sonangol. Selskapet sier imidlertid at forskningssenteret som Equinor for lengst har betalt for vil bli bygget.

Det hjelper lite at andre lands selskaper har inngått lignende lisensavtaler i Angola, med forpliktelser om å betale for sosiale prosjekter. Når man gjør avtaler i land med utstrakt korrupsjon må minstekravet være fullt innsyn i hvordan pengene blir brukt. Det er angolanske myndigheter og Sonangol som har ansvaret for disse fondene, men giverne må kunne forsikre seg om at pengene virkelig går til sosiale tiltak. Equinor og andre bør ikke inngå avtaler uten rett til innsyn.

les også

Norge på 7. plass på korrupsjons-indeks

Seniorforsker Arne Wiig ved Chr. Michelsens institutt sier til E24 at problemet er at det ikke er tilstrekkelig kontroll, og heller ikke klare kriterier. Hans kollega, seniorforsker Aslak Orre, tror sannsynligheten er stor for at pengene ikke er brukt på sosiale tiltak i det hele tatt.

Det finnes bedre måter å bidra til utvikling. Equinor har også gitt direkte bidrag til opplæring og utdanning i Angola. Det gir varig og målbar verdi. Men å overføre flere hundre millioner i bidrag til udefinerte prosjekter er i beste fall risikabelt. I verste fall er det til skade for samfunnet. Hvis pengene blir misbrukt vil det øke ulikheten, ikke fremme sosial utvikling slik hensikten var.

Mer om

  1. Angola
  2. Equinor
  3. Sonangol

Flere artikler

  1. Vi trenger både ideell og kommersiell velferd

  2. Vedum: – Ikke en krone mer til EU-systemet!

  3. Russland, Kina og USA dropper internasjonalt samarbeid om coronavaksine

  4. Christer Falcks forlag gikk i minus i 2019: – Et skikkelig dårlig år

  5. Hjulene på bussen går ikke rundt av seg selv

Fra andre aviser

  1. Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

    Fædrelandsvennen
  2. – En bistands­organisasjon ville aldri gått med på en slik avtale

    Fædrelandsvennen
  3. Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget

    Aftenposten
  4. Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget

    Fædrelandsvennen
  5. Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget

    Bergens Tidende
  6. Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no