VIKTIG DEBATT: Boka Skamløs av Sofia Srour, Amina Bile og Nancy Herz setter negativ sosial kontroll på agendaen.
VIKTIG DEBATT: Boka Skamløs av Sofia Srour, Amina Bile og Nancy Herz setter negativ sosial kontroll på agendaen. Foto: ODIN JÆGER

Sosial kontroll: Mer enn kvinnekamp

debatt
Publisert:
MENINGER

Vi må passe på nyansene i diskusjonen om negativ sosial kontroll, så det ikke blir en debatt basert på fordommer.

ELLEN REISS, seniorrådgiver, Minotenk
TONY BURNER, skoleforsker og samfunnsdebattant

Diskusjonen om negativ sosial kontroll går igjen i alle kanaler. «Vi menn har en vei å gå», skrev en av oss, Tony, på Facebook: «Ikke bare er vi gjennom passivitet delaktige i å opprettholde patriarkalske strukturer, men vi opplever også negativ sosial kontroll. Jeg hadde ikke kontakt med mine foreldre på ti år. Jeg vet hva jeg snakker om.»

Boka Skamløs og filmen Hva vil folk si er nettopp lansert. Begge setter negativ sosial kontroll på agendaen og høster strålende kritikker. Både Hadia Tajik og Marte Gerhardsen skriver at dette handler om kvinnekamp. Vi applauderer kvinnekamp, og vi applauderer kampen mot negativ sosial kontroll, for det er viktig å sette fokus på strukturer som hindrer mennesker i bestemme over egne liv. Men det vi nå må passe oss for, er å basere debatten på ensidige stereotyper og fordommer om innvandrerkvinner som ofre, og muslimske mørkemenn som overgripere. I denne kronikken vil vi løfte frem kontrollen som gutter med migrasjonsbakgrunn også lever under.

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse av kvinner og æresdrap er ekstremvarianter av sosial kontroll. Det starter med mer subtile varianter; sosialt press på riktig type klær eller oppførsel, sladder og ryktespredning, negativ omtale av spesifikke partner- og utdanningsvalg og overvåkning av hverdagslige aktiviteter.

Gutter må ofte forholde seg til andre normer enn jenter. De opplever mindre sanksjoner for å ha kjæreste i ungdomsårene, men har en like stor risiko for å bli tvunget inn i et ekteskap som foreldrene ønsker senere. De kan også oppleve mer fysisk vold fra foreldre i hverdagen, enn jenter. I tillegg er mange gutter under sterkt press for å oppfylle trange forventninger for maskulinitet, noe som f.eks. gjør det praktisk talt umulig å komme ut av skapet i enkelte miljøer.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Ekstrem indre justis blant jevnaldrende ungdommer er heller ikke uvanlig. De må i enkelte miljøer forholde seg til forventninger om å være tøff og macho, og at man som gutt bare «må tåle» tanker og følelser som jenter lettere får hjelp til å håndtere. På den måten blir deres mannlighet noe som stadig må kjempes for og presteres, en situasjon som kan fylle enhver med avmakt. Gutter og menn er med andre ord, akkurat som kvinner, både utsatte for, og utøvere av, negativ sosial kontroll. Mange ganger inntar de begge posisjonene på en gang.

Disse strukturene må endres med en bred innsats. Ungdomsklubber og ulike organisasjoner kan, som Fryshuset i Malmø , forsøke å fylle normer om maskulinitet og ære med positivt innhold. Helst med konkrete innspill på atferd og tydelige rollemodeller. Vi kan samarbeide med religiøse ledere og være tydelige på hvem som eier definisjonsmakten: DU har definisjonsmakten, og bare du. Og vi kan lese bøker som Kjære bror, en bok om mennenes rolle i den skamløse bølgen.

Lærere, skoleledere, helsesøstre, minoritetsrådgivere, barnevern og politi spiller en kjempeviktig rolle. De må styrkes i dette arbeidet og ha gode kunnskapsbaserte strategier for å håndtere negativ sosial kontroll. Det må hele tiden løftes frem at vi har et helt klart lovverk som gjør det ulovlig å bruke tvang og vold i barneoppdragelse. Videre kan vi alle snakke og skrive enda mer om temaet. Vi kan rett og slett forsøke å snakke det i hjel.

I sommer fikk Tony igjen kontakt med foreldrene sine. Ti år var gått. Ti år uten foreldre var prisen å betale for kravet om å få leve etter sine egne valg. Det er en stor pris, men uten den kampen kommer vi ikke videre.

Her kan du lese mer om