USIKRE TIDER: Utenriksministeren Ine Eriksen Søreide holdt sin første utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget tirsdag.
USIKRE TIDER: Utenriksministeren Ine Eriksen Søreide holdt sin første utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget tirsdag. Foto: Jostein Matre

Verdikamp i utenrikspolitikken

MENINGER

Ine Eriksen Søreides tegner et ganske dystert og truende bilde av verdens tilstand.

kommentar
Publisert:

Det er på sin plass. For første gang siden Den kalde krigen foreligger det en reell atomtrussel. Autoritære regimer er på offensiven. Liberale verdier er under hardt press, selv i Europa. Det internasjonale handelssystem angripes. Den etablerte verdensorden utfordres.

Utenriksministerens verdensbilde er ikke bekmørkt. Verden kan ikke beskrives i svart og hvitt. Historiens gang kan ikke tegnes i rette linjer. Men det viktigste inntrykket er at vi står overfor større uforutsigbarhet, med både velkjente trusler og nye faremomenter.

– Der vi for kort tid siden tegnet rette linjer mot en lysere fremtid, tegnes det i dag ofte rette linjer mot en dyp avgrunn, sa utenriksministeren. Hun snakket om et fravær av flere av de trygge holdepunktene vi de siste tiårene har navigert etter.

De mest urovekkende tegnene på en ny og hardere tid er angrepene på demokrati, menneskerettigheter og åpne økonomier. Grenser mellom det som er sant og falsk viskes ut.

I sin redegjørelse berørte utenriksministeren som vanlig de fleste av klodens kriser og konflikter. Men det interessante var hvor stor plass hun ga til å omtale verdigrunnlaget for norsk utenrikspolitikk. Årsaken er at nettopp det som er viktig for Norge, demokrati, menneskerettigheter, frihandel og respekt for internasjonale kjøreregler, er under hardere angrep enn på lang tid. Søreide sa at seirene for demokrati, frihet og menneskerettigheter ikke lenger kan tas for gitt. Det må mobiliseres til et verdiforsvar.

Som sine forgjengere understreket Ine Eriksen Søreide at USA forblir vår viktigste allierte. Samtidig var hun tydelig i sin kritikk av den nye amerikanske administrasjonens klimapolitikk og konfronterende retorikk i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Uten å nevne USA advarte hun mot en “identitetspolitikk og populisme som overbeviser mange om at motgangen de møter skyldes globalisering, og at svaret ligger i mer proteksjonisme og nasjonalisme”.

I forhold til Russland sa utenriksministeren at Norge skal føre en politikk basert på besluttsomhet og fasthet, men også være åpen for samarbeid. Hun uttrykte bekymring for det sivile samfunn og sa at det er blitt en økende verdimessig avstand mellom Russland og Vesten.

-Respekt for menneskerettigheter og demokratiske grunnprinsipper definerer hvem vi er og hva vi står for internasjonalt, sa utenriksministeren.

Hva betyr det for våre gjenopprettede forbindelser med Kina? Hun sa at verdispørsmål er en viktig del av vårt forhold til Kina og at “vi arbeider for å finne positive måter å samarbeide med Kina på, også om menneskerettigheter.”

Formuleringene var vage. Hun nevnte ikke at forholdene for kinesiske dissidenter er blitt enda verre, at kontrollen over medier og befolkning er blitt skjerpet ytterligere og at det nå åpnes for at den mektige president Xi Jinping kan styre på ubestemt tid.

Kina er Norges største handelspartner i Asia. Det pågår forhandlinger om en handelsavtale. Norges forhold til Kina er sikkert preget av det Søreide i generelle vendinger beskrev som “kompleksitet og dilemmaer” i norsk utenrikspolitikk. Men hvis demokrati og menneskerettigheter skal definere vår utenrikspolitikk må vi forvente tydelig tale i forhold til urovekkende tendenser i en voksende supermakt.

Her kan du lese mer om