BØNN TIL AP: – Bønnen til Arbeiderpartiet fra høyre bør derfor være: Skjerp dere. Rydd opp. Forny dere og kom tilbake, skriver kronikkforfatteren.
BØNN TIL AP: – Bønnen til Arbeiderpartiet fra høyre bør derfor være: Skjerp dere. Rydd opp. Forny dere og kom tilbake, skriver kronikkforfatteren. Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Landet trenger Arbeiderpartiet mer enn noensinne

debatt
Publisert:
MENINGER

I årene som kommer vil også den liberale høyresiden ha alt å tjene på et sterkt og selvsikkert sosialdemokratisk alternativ i norsk politikk.

KARIN ABRAHAM, skribent

Arbeiderpartiet er i krise. Sist høsts valgnederlag ble kronet med Giske-saken på tampen av året. Saken mot den nå avgåtte nestlederen har for alvor avdekket et parti i dypt splittelse, men også en forstokket og autoritær partikultur.

NRKs partibarometer for januar viser at Ap ville gjort sitt dårligste valg på 94 år, med rekordlave 20,1 prosent oppslutning i folket.

Ørnen har landet og Arbeiderpartiet er oppbrukt, fastslo Frps Christian Tybring-Gjedde i en kronikk i Aftenposten. På høyresiden i norsk politikk kan en ense skadefryd.

Den er imidlertid fåfengt. Sannheten er at landet trenger Arbeiderpartiet mer enn noensinne. I årene som kommer vil også den liberale høyresiden ha alt å tjene på et sterkt og selvsikkert sosialdemokratisk alternativ i norsk politikk.

Én årsak er en tiltagende automatisering av arbeidslivet. Det er foreløpig usikkert både hvor raskt og hvor omfattende en slik automatiseringssprosess egentlig vil bli. Det som er utvilsomt er imidlertid at den skjer. Og ikke minst, at personer med lav kompetanse er aller mest utsatte.

I tospann med en globalisering der konkurransen om både høy- og lavteknologiske arbeidsplasser i økende grad blir internasjonal, vil dette etterlate stadig flere mennesker i høykostlandet Norge utenfor arbeidslivet.

Det legger til rette for økte sosiale forskjeller. Flere tiår med høy innvandring fra ikke-vestlige land forsterker denne trenden.

En stadig mer mangefasettert befolkning gir også et bredere spekter av livsmål og livførsel. SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2017 viste for eksempel at somaliske innvandrere er mer tilfredse enn andre innvandrere, på tross av lav tilknytning til arbeidslivet, dårligst økonomi og at de bor trangest.

Faktisk var de langt lykkeligere enn gjennomsnittet i Norge.

En må dermed åpne for at målt fattigdom også kan inneha elementer av å være selvvalgt. Dét er selvsagt greit, og et individuelt valg.

Men det gjør generasjonsperspektivet ekstra viktig. Subsidiering av barnehage, høyere utdannelse og helsetjenester er eksempler på sentrale velferdspolitiske virkemidler for å motvirke reproduksjon av fattigdom.

Det er virkemidler som hverken står sterkt i den politiske høyresidens vokabular eller har høy prioritet i den høyreorienterte velgermassen.

Med mindre vi godtar at fattige barn ikke gis like muligheter til å lykkes i samfunnet, så trengs en sterk sosialdemokratisk innflytelse på politikken.

Små sosiale forskjeller har til nå vært de skandinaviske landenes suksessoppskrift. Bare en sterk velferdsstat og omfordelingspolitikk i tråd med sosialdemokratiske idealer vil kunne håndtere utfordringer, både på integreringsfeltet og i fremtidens arbeidsliv, og sikre et fremtidig Norge som noenlunde ligner på dagens samfunn.

Ytterliggående politisk populisme representerer en tredje utfordring. Ser en forbi krisen i AP så er sannheten at sosialdemokratene skranter i hele Vest-Europa. Og i stor grad er det ytterliggående populistpartier som stjeler de tradisjonelle arbeiderstemmerne.

Dette har vært tilfellet i de seneste 2-3 årenes nasjonale valg Tyskland, Danmark og Østerrike. Ifølge eksperter taper Europas sosialdemokrater terreng til det ytterliggående høyre, skrev Washington Post i en artikkel om temaet i høst («Like Germany’s Social Democrats, left-wing parties are losing ground across Europe»).

Populister på ytre høyre vinner frem med lovnader om redusert innvandring, bedre økonomi, flere arbeidsplasser og etnisk/kulturell selvhevdelse. Baksiden av medaljen er en isolasjonistisk politikk som underminerer internasjonalt samarbeid, som i møte med globale utfordringer som klima. Det gjelder også viljen til å trå utenfor det liberale demokratiske rammeverk som har vært rådende i Vest-Europa etter annen verdenskrig.

Det er et rammeverk som har sikret rettsstatlige prinsipper som enkeltindividets rettssikkerhet, pressefrihet og demokrati.

Idet ymse alternative medier assosiert med ytre høyre vinner popularitet i sosiale medier, har en ingen garanti for at mer renhårede populistpartier i fremtiden kan vinne terreng, også i Norge.

Den politiske skillelinjen høyre/venstre blir stadig mindre relevant. Skillelinjen mellom liberale versus illiberalt innstilte aktører blir viktigere.

Den borgerlige høyresiden kan selvsagt yte mye stabilitet med sin politikk. Men for å takle fremtidens utfordringer behøver den altså en motkraft som både er mer solidarisk innstilt, og samtidig ikke-populistisk.

Bønnen til Arbeiderpartiet fra høyre bør derfor være: Skjerp dere. Rydd opp. Forny dere og kom tilbake, som et mer idealistisk, dynamisk, åpent og moderne parti.

Denne artikkelen handler om