KRITISERER STORDALEN: – Når EAT-rapporten ikke vektlegger bærekraftig nasjonal ressursutnyttelse, er den i realiteten i strid med FNs overordnede råd om at alle land må ta ansvar for egen matsikkerhet, skriver forfatterne.

KRITISERER STORDALEN: – Når EAT-rapporten ikke vektlegger bærekraftig nasjonal ressursutnyttelse, er den i realiteten i strid med FNs overordnede råd om at alle land må ta ansvar for egen matsikkerhet, skriver forfatterne.

Debatt

Ut mot EAT-rapport: – Ha et variert kosthold, med kjøtt!

EAT-rapporten forholder seg ikke til realitetene.

DAG HENNING REKSNES, direktør i Matprat
TOR ARNE RUUD, administrerende direktør i Animalia

Verden står overfor store utfordringer knyttet til klima, miljø, under- og feilernæring: Enorme utfordringer som må løses både globalt og lokalt, med ny kunnskap og omstilling. Norsk landbruk representerer en godt tilpasset matproduksjon. Fra 1990 til nå er utslippene fra jordbruket 4,2 prosent lavere, selv med økt produksjon, og utgjør i dag 8,5 prosent av Norges samlede utslipp. FNs klimapanel fastslo i siste hovedrapport i 2014, at utslipp fra fossilt brensel er det store klimaproblemet. Global Carbon Budget bekrefter dette i 2018.

Likevel blir jordbruket fremstilt som bakstreversk og som klimafornektende kjøttlobbyister i forsvarsposisjon, og lite villige til å ta inn over seg «ny» kunnskap, som fra EAT-Lancet-rapporten. Det må være lov å påpeke fakta og stille kritiske spørsmål – eller er ikke det politisk korrekt nok for eliten og kommentatorer i media?

les også

Odelsjente om Gunhild Stordalens rapport: – En halvering av kjøttforbruket vil ikke skje på min gård!

Rapporten foreslår drastiske endringer i matproduksjon globalt og vil løse klima-, miljø- og helseutfordringer – og ser det ut til, sult-utfordringer med én universaldiett. For å ta det siste først: World Food Program sier fattigdom, manglende investering i landbruk, krig og humanitære følgekatastrofer, ustabile matmarked og matsvinn er hovedårsak til at 800 millioner mennesker sulter.

Norge er blant fem land i verden med lavest andel landbruksjord. Kun én prosent av Norges areal er egnet til å dyrke korn og grønt. Det betyr ikke at vi ikke kan produsere mer frukt og grønt, men det er store begrensinger.

To prosent av vårt areal er derimot best egnet til å dyrke gress, i tillegg er 45 prosent av landet regnet som bra beite for husdyr. Norge er et gressland. Og en veldig god ting med gressland: Det binder CO2 og er klimavennlig.

Skal vi produsere nok mat i Norge basert på norske ressurser, må vi bruke husdyr for å omdanne gress til menneskemat. Det er den mest bærekraftige måten å utnytte våre naturressurser, og dermed i tråd med FNs ambisjoner om bærekraftig nasjonal matproduksjon. Og ja, det medfører utslipp av metan.

Når EAT-rapporten ikke vektlegger bærekraftig nasjonal ressursutnyttelse, er den i realiteten i strid med FNs overordnede råd om at alle land må ta ansvar for egen matsikkerhet og at alle ressurser må utnyttes for matproduksjon.

les også

Gunhild Stordalen om ny kostholdsrapport: – Vil kreve en enorm omstilling

Norske bønder og matindustri tar klimautfordringen svært alvorlig. Det er få bransjer som så direkte kjenner på kroppen, og avlingene, konsekvensen av klimaendringer. Norsk jordbruk har tatt og tar i bruk ny teknologi, kunnskap og tiltak fortløpende for å håndtere utfordringene.

Men det må være legitimt å påpeke at industri, olje- og gassutvinning står for mer enn 50 prosent av Norges utslipp; transport innenlands 30 prosent, jordbruket 8,5 prosent.

Tar vi med utslipp fra utenlandsflyreiser blir det interessant. Utslipp Oslo-New York (t/r) per passasjer er 1760kg CO2, tilsvarende 103kg norsk storfekjøtt: altså 5,5 års forbruk for én person.

Det er mulig å spise lite kjøtt eller å kutte det helt ut, men gir det helsegevinster?

Mange er opptatt av sunnhet i valg av kosthold – og det er også viktig i et folkehelseperspektiv. Norge har, i likhet med mange land og internasjonalt anerkjente organisasjoner, oppdaterte kostråd for god helse, som er baserte på gjennomgang og oppsummeringer av store mengder forskning. Kostråd verden over er overordnet sett svært like, også når det gjelder kjøtt.

EAT-rapporten beskriver at også deres diett er satt fra et helseperspektiv (som til slutt ses opp mot bærekraft).

les også

Professor om EAT-dietten: – Bekymret for fedme

Med dette som utgangspunkt er det derfor interessant at den kommer til helt andre anbefalinger enn myndigheter og fagmiljøer verden over gjør for animalsk mat.

Å være åpen og transparent om metodevalg er vanlig praksis og krav når man utgir forskning. Dette er ikke delt i EAT-rapporten, og vi håper kommisjonen vil gjøre det. Da blir det mulig for andre forskere å forstå fremgangsmåte og grunnlaget for det store avviket til gjeldende kostråd. At andre skal kunne teste og gjenta ditt arbeid er viktig, ja til og med et fundamentalt prinsipp i forskningsverdenen. Uten transparens vil tillit svekkes og forskning settes spørsmålstegn ved.

Inntil videre forholder vi oss til norske kostråd for god helse: Ha et variert kosthold, hovedsakelig plantebasert, men hvor også kjøtt (inntil 500 g/uke for tilberedt rødt kjøtt) og andre animalske matvarer har en plass.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder