STRATEGI: – Liberale europeere må på selvstendig grunnlag konfrontere de reaksjonære, føre ærlig dialog med de konservative og alliere seg med de progressive muslimene, skriver Sylo Taraku. Foto: Daae, Erlend / NTB scanpix

Debatt

«Ledere som Ungarns Viktor Orbán gjenskaper og viderefører den gamle angsten for islam i Europa.»

Hvordan bør liberale europeere forholde seg til den tilspissede islam-debatten?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over ett år gammel

SYLO TARAKU, forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda

Spenningen mellom islam og kristendommen, spesielt i Vesten, er ikke av nyere dato. Som universalistiske religioner med en del felles referanser, har de to konkurrert med hverandre i noen av de samme områdene. Det spesielle med slike nabokonflikter er at de kan vare i mange generasjoner.

Går vi tilbake i historien har muslimer invadert deler av Europa gjentatte ganger. På 700-tallet ble Spania og Portugal erobret, og på 1400-tallet begynte osmanerne å invadere Sør-Øst Europa. Etter hvert kom de helt til Wiens porter, men ble igjen slått tilbake. På Balkan har islam satt sitt spor etter 500 års tilstedeværelse.

Osmanerne klarte å islamisere noen kristne grupper. For eksempel ble mange bosniere og albanere muslimske. Mine forfedre var katolikker, men konverterte til islam på 1800-tallet. Kristne europeere har også angrepet muslimene gjennom korstogene i middelalderen, og senere som kolonimakter etter Det osmanske rikets fall.

les også

Iskald kynisme i Syria

En viktig forskjell mellom Østen og Vesten er, litt karikert, hvordan man forholder seg til historien. I Vesten fokuserer man på samtiden og fremtiden, mens i øst er fortiden alltid nær og hukommelsen lang.

Mange muslimer tenker med nostalgi på de historiske periodene der islam har hatt en slags gullalder. De har imidlertid heller ikke glemt korstogene og ydmykelsene fra Vesten. Spesielt i lys av at den islamske sivilisasjonen har stagnert og befinner seg i en krisesituasjon, mens Vesten er dominerende på alle områder.

Også i Øst- og Sentral-Europa er den historiske bevisstheten sterk sammenlignet med i Vest-Europa. Østeuropeere oppfatter gjerne muslimer som inntrengere, og ser på seg selv som forsvarere av den europeiske sivilisasjonen mot angrep fra islam. Polakker er stolte av Jan III Sobieski, kongen som med sitt polske kavaleri kom Wien til unnsetning og slo den osmanske hæren tilbake i 1683. Ungarerne er på sin side stolte av János Hunyadi, som gjentatte ganger forhindret islam i å ekspandere på Balkan.

Også for serberne er det episke slaget på Kosovo-sletta i 1389 en viktig del av identiteten. Under Balkan-krigene i 1913 ble 14 medlemmer av min familie torturert og henrettet av serbere fordi de nektet å forlate islam og konvertere til kristendommen. De måtte betale en høy pris for det osmanerne hadde gjort mot kristne serbere i århundrer.

les også

VG Mener: Må kjempe for rettigheter

Europas møte med islam er en bok med mange kapitler og ikke en fortsettelse av den samme historien. Islams tilstedeværelse i Europa begynte ikke med muslimske migranter fra 1970-tallet og utover. I dag er islam den raskest voksende religionen i Europa. Diskusjonen handler ikke lenger bare om islam versus Vesten, men om islam i Vesten. Denne gangen har islam kommet for å bli, og det er noe vi må forholde oss til.

Retorikken blant radikale muslimer og Europas høyrepopulister utgjør et stort problem for fredelig sameksistens. Det er fordi et verdensbilde som postulerer en slags sivilisasjonskrig legger føringer på hvordan aktuelle hendelser tolkes.

For muslimer kan en vestlig intervensjon i et muslimsk land fort ses på som et angrep på islam og muslimer, og slik oppfattes som en fortsettelse av korstogene. Det skal dessuten lite til for å føle seg krenket når fiendebilder lever videre og ens stolthet har fått seg en knekk.

les også

Å mure seg inne i frykt

For høyrepopulister fremstilles innvandring fra muslimske land som en slags ny muslimsk invasjon. Det er ordene Ungarns statsminister Viktor Orbán bruker. Han påstår at muslimer utgjør en alvorlig trussel mot både Europas sikkerhet og kultur. Slik gjenskaper og viderefører man den gamle angsten for islam i Europa. Et slikt verdensbilde bidrar til at muslimer som bor i Vesten blir sett på med stor mistenksomhet.

Hva er så den liberale responsen på alt dette? Konspirasjonsteorier og hat mot muslimer må selvsagt konfronteres, men minst like viktig er det å ikke overlate islamkritikk til høyrepopulister. Det å bare ville problematisere terrorangrep er å skrape i overflaten. Det er ikke mangelen på fritidsklubber eller vrange korantolkninger som fører til radikalisering av unge muslimer, men i første rekke antivestlige holdninger og fantasier om å gjenskape islams stolte fortid. Utover det er autoritære holdninger innenfor islam først og fremst et problem for muslimene selv. Og noe muslimer selv bør rydde opp i.  

les også

Egypt er som før revolusjonen, bare verre

Samtidig kan man ikke distansere seg fra islam i Vesten og se det som et uønsket fremmedelement. Islam er nå en av våre hjemlige religioner som fortjener å bli behandlet på samme måte som kristendommen – med de samme rettighetene til utfoldelse, men også de samme kravene og forventningene om å tilpasse seg moderniteten.

Den gode nyheten er at progressive muslimer står i front i kampen mot reaksjonær islam. Det gjør saken mye enklere for liberale europeere. For da blir dette ikke en konflikt mellom majoritet og minoritet, men mellom progressive og reaksjonære krefter på tvers av etnisk og religiøs bakgrunn. Når høyrepopulister fremstiller islam som en trussel, kan ikke svaret være å fremstille islam som en minoritetsreligion som trenger beskyttelse mot kritikk.

Liberale europeere må på selvstendig grunnlag konfrontere de reaksjonære, føre ærlig dialog med de konservative og alliere seg med de progressive muslimene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder