Alle barn har rett til en grunnskoleutdanning. Men hva om de ikke får den? Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Kommentar

Rett til å mislykkes

Du har rett til en plass på videregående skole, selv om du ikke fikk til grunnskolen. Er det lurt?

  • Oda Rygh

Snart starter skoleåret for nye videregående-elever. Det ingen forteller oss noe om, er hvor mange av dem som ikke har lært verken å lese eller skrive godt nok i løpet av ungdomsskolen.
Alle barn i Norge har rett til en grunnskoleutdanning. Den moderne formålsparagrafen går over syv punkter der hele samfunnets håp og drømmer lempes over på skuldre som virker langt for spinkle for de luftige ordene om kulturarv, miljø, nestekjærlighet, etisk, miljøbevisst og frihet fra diskriminering.
Bare ett av punktene nevner «kunnskap». «Elevene og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine
og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.»
Dette er verdt å merke seg, siden det vi måler etter de ti årene med skolegang ikke handler stort om nestekjærlighet. Det handler om grunnskolepoeng. Og når folk rangeres etter et poengsystem er det alltid sånn at det er noen som får færrest.

les også

Spår 50 prosent lærermangel flere steder

Grunnskolepoeng er poengene du tar med deg på vitnemålet fra ungdomsskolen, og som er grunnlag for søknaden inn på videregående. Antallet grunnskolepoeng regnes ut ved at alle karakterene dine legges sammen, deles på antall karakterer, og ganges med ti. Om du har akkurat fire i snitt har du 40 grunnskolepoeng. Om du ikke har karakter i over halvparten av fagene får du null grunnskolepoeng. Å ikke ha karakter kan være på grunn av fritak eller at læreren mangler grunnlag for vurdering for eksempel fordi eleven ikke var til stede.
Karakterene går fra 1–6, der 1 er dårligst. Hva betyr en «1»? I norsk muntlig betyr det blant annet «svært dårlige leseferdigheter», i engelsk skriftlig betyr det «svært dårlig måloppnåelse» når det gjelder å «lage enkle setninger.», og i matematikk betyr det «svært lav kompetanse i faget». En toer er hakket over, men ikke store hakket.

les også

NAV-sjef svinger pisken for unge menn

Når skolestatistikk presenteres pakkes gjerne karakteren 1 og 2 sammen. Jeg vil hevde at om du ikke har basisferdigheter på dette nivået stiller du med et stort handikap videre i livet. Du vil få vansker med å lese brev fra det offentlige. Det er et slitt argument at man ikke trenger diktanalyse, men det er ikke avansert diktanalysekompetanse som måles hos de svakeste elevene: det er om de kan lese diktet.
Blant dem som gikk på videregående i perioden 2010 til 2015 var det 7,1 % av elevene som startet på videregående skole som hadde under 25 grunnskolepoeng. Og 1,6 % som manglet grunnskolepoeng fullstendig. Det finnes de som ikke starter på vgs. også, ca. 2–3% av hvert kull. En antatt grunn er at de er minoritetselever med svake norskkunnskaper. I 2015/2016 gikk 4,9 % av elevene ut av ungdomsskolen uten grunnskolepoeng. Størst andel var det i Finnmark, med hele 9 %.

Kilde: Statistisk sentralbyrå/gjennomstrømning i videregående opplæring tabell 08813 Foto: Gjennomstrømming vgs. etter grunnskolepoeng

Så sitter du der da. Etter grunnskolen, med vitnemålet i hånden. Og har rett på videregående opplæring. Kommunens jobb er gjort og fylkeskommunen overtar ansvaret. Ikke bare fylkeskommunen: Nå er ansvaret også ditt eget. For videregående er i teorien frivillig. Et tilbud, ikke en plikt.
Av de med mindre enn 25 grunnskolepoeng som gikk på videregående skole i tidsrommet 2010 til 2015 fullførte bare 8 % på normert tid. 6 % på mer enn normert tid, 12 % var fortsatt i videregående opplæring etter 5 år, 6 % hadde fullført men ikke bestått, og hele 68 % hadde sluttet underveis.

Om vi slår sammen de som sluttet underveis og ikke besto er vi altså oppe i tre av fire som ikke gjennomfører. Og under en av ti som gjennomfører et vanlig normert løp.

Er det egentlig rart? De lave grunnskolepoengene speiler ikke bare dine evner og innsatsvilje. De er også en indikator på andre uheldige utgangspunkt. Det er ingen hemmelighet at karakterer er sterkt knyttet til sosioøkonomisk status. Andre ulemper som kan ha gjort grunnskolen vanskelig forsvinner heller ikke magisk når du går ut av tiende, enten det gjelder egen helse, dysleksi, eller foreldre med rusproblemer. Men resultatet er altså også at du mangler kompetanser som gjør den teoriserte videregående nær umulig.
På toppen av det hele er det ikke tillatt å ta opp igjen grunnskolefag som privatist.

les også

Peder Kjøs: «Vanlige» problemer er ikke psykisk sykdom

Pluss content

Retten til videregående (og mangelen på alternativer for dem som vi vet har minimale sjanser for å få det til. Det er vgs eller ingenting.) er et svik. I inkluderingens navn tar vi ikke inn over oss et grunnleggende faktum: Det er ikke sånn at du har en grunnskoleutdanning selv om du har grunnskolevitnemål. Det kan diskuteres om retten til grunnskoleutdanning er reell. Men grunnskole-eier, kommunene, slipper se den statistikken direkte. Det er fylkeskommunens frafallstall og den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten som sitter og skal forklare den dårligste statistikken sin.
Og ungdommen da. Alt kan sikkert løses om de bare skjerper seg litt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder