DELE KUNNSKAP: – Vi trenger dommere i samfunnsdebatten til å dele sine kunnskaper om lovene som de er eksperter på, skriver kronikkforfatteren.
DELE KUNNSKAP: – Vi trenger dommere i samfunnsdebatten til å dele sine kunnskaper om lovene som de er eksperter på, skriver kronikkforfatteren. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Når så du sist et intervju med en dommer?

MENINGER

Dommere bør komme på banen i samfunnsdebatten.

debatt
Publisert:

FREDRIK DREVON, journalist

«Med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes," står det i Frostatingsloven». Sagt med andre ord: Landet kan bli ødelagt hvis lovene blir misbrukt. Det er først og fremst dommere som skal sørge for at lovene blir brukt riktig. I en rettssak hevder ulike parter på hver sin kant at de har loven på sin side. Dommere skal avgjøre utfallet av en sak ved dom.

Siden dommere er så sentrale i å opprettholde vår rettsstat, er det trist at de i liten grad deltar i samfunnsdebatten. Journalister bør også bli flinkere til å intervjue dommere. Debattredaktøren i en av Norges største aviser, som ikke ønsket å nevnes ved navn, bekrefter at dommere sjelden sender kronikker. Søk i nyhetsarkivet Retriever på tingrettsdommer + kronikk gir 201 treff fra 2002 frem til i dag. Imidlertid inkluderer disse treffene ikke bare kronikker, men mange ulike saker med nevnte søkeord. Det nyeste treffet i en riksdekkende avis på nevnte søkeord, er en kronikk i Klassekampen 29. mai 2017, noe som indikerer at dommere holder en lav profil i samfunnsdebatten. Kanskje kunne man sagt det samme om andre yrkesgrupper, men jeg synes dommernes meninger er spesielt interessante grunnet deres sentrale rolle for å ivareta rettsstaten.

Hvorfor er det viktig å beskytte rettsstaten? Det ser vi først når et land opphører å være rettsstat. Vår Nato-allierte EU-kandidat Tyrkia er et aktuelt eksempel. I podcasten Alt om Tyrkia intervjuet jeg Heidi Heggdal, dommer i Oslo tingrett, og styremedlem i Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg. Heggdal har vært i Tyrkia og møtt dommere og advokater som skal ha blitt utsatt for politisk styrte rettsprosesser preget av generiske tiltaler og veldig lave krav til bevis.

- Advokater og dommere som sitter i tyrkiske fengsler med terrortiltale mot seg har det svært vanskelig. Forsvarerne deres risikerer represalier, eller å bli terrortiltalt selv, sier Heggdal.

Politisk styring av domstolene i Tyrkia angår oss her i Norge fordi det viser hvor ille det kan gå når et land med «ulov ødes», og fordi vi er nært knyttet til Tyrkia gjennom Nato.

Kanskje holder en del dommere seg unna samfunnsdebatten fordi de vil beskytte sin etiske standard og integritet? Dette er en legitim posisjon. På den annen side dukker det stadig opp prinsipielle spørsmål som dommere bør kunne uttale seg om, uten å frykte for sin integritet. Det faktum at Heggdal stilte opp i podcasten min beviser at dommere på banen er mulig og ønskelig. Tingrettsdommer og humorist Kim Heger er forøvrig aktiv på Twitter med 7.500 følgere.

Ifølge Etiske regler for dommeradferd har en dommer «ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet, men en dommer skal ved utøvelsen av slike rettigheter ta hensyn til dommerembetets verdighet og domstolens upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet.»

En dommer skal altså ikke være en løs kanon. Men man trenger heller ikke å være en grå og vakumpakket mus.

Her er to eksempler på saker med viktige prinsipielle dimensjoner, der dommere burde vært synlige i debattflater.

1) I september 2015 fant en politipatrulje hunden Bob bundet fast utenfor en burgersjappe i Oslo. En måned senere vedtok politiet at hunden skulle avlives. En uvanlig allianse mellom dyrevernorganisasjonen Noah, og FrP-politiker Ulf Leirstein, pisket opp massiv støtte for Bob, med drahjelp fra NRK. 6. juni 2018 landet uansett Høyesterett på at politiets vedtak om avliving er gyldig.

Sett fra perspektivet til deg som til daglig holder i dommerklubben, var Bobs skjebne noe som var særlig viktig å få avgjort i øverste instans Spiller det noen rolle hva Bobs reise gjennom rettssystemet kostet skattebetalerne?

2) Hvis du vil lese rettsavgjørelser som er eldre enn ett år, må du ut med 12.500 kroner for tjenesten Lovdata Pro. Mange biblioteker har heller ikke Lovdata Pro, og mange nordmenn må reise langt for å finne et bibliotek.

Dette til tross for at du som skattebetaler bidrar til å finansiere domstolene. Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, og generalsekretær i Redaktørforeningen, Arne Jensen, har rettet skarp kritikk mot Lovdatas betalingsmur. Da tusenvis av høyesterettsdommer ble publisert på rettspraksis.no, svarte stiftelsen Lovdata med søksmål. Hvor står dommerne i Lovdata-debatten? Mener Dommerforeningen at hele folket bør få tilgang til rettsavgjørelser? Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) ble dratt baklengs inn i Lovdata-debatten, og sa i Stortinget at han anser det som «lite sannsynlig at en annen organisering enn dagens vil bidra til en bedre tjeneste for publikum.»

Som privat stiftelse er Lovdata unntatt offentlighetsloven. Jan Fridthjof Bernt, en av Norges fremste eksperter på offentlighetsloven, sa i fjor til Medier24 at «det må da være klart at offentlighetsloven gjelder for Lovdata.»

Hva mener dommerne der ute? Ytringsfriheten er til for å brukes. Vi trenger dommere i samfunnsdebatten: Ikke til å dømme, men til å dele sine kunnskaper om lovene som de er eksperter på, og som angår oss alle.

Her kan du lese mer om