Debatt

Rasehygiene trumfer dyrevelferd

Mye av dagens raseavl på hunder resulterer i klare lovbrudd. Vår streben etter «perfekte» dyr, går på direkte bekostning av deres helse. Vi er langt på overtid med å ta dette på alvor.

ÅSHILD ROALDSET, veterinær og daglig leder Dyrebeskyttelsen Norge
EVA HUSTOFT, rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge

VGTV streamet tirsdag 12.februar en interessant debatt om etisk hundeavl i regi av Den Norske Veterinærforenings Studentforening (DNV-S). Dyrebeskyttelsen Norge var godt representert, både i publikum og med daglig leder Åshild Roaldset i debattpanelet.

Debatten tydeliggjorde flere av problemene med dagens raseavl. Dette er problemer som kan løses.

Åshild Roaldset og Eva Hustoft.

I en årrekke har mennesker styrt familiedyrenes formering. Dette betyr at det er vi som bestemmer hvilke individer som får videreført sine gener til neste generasjon. Avlen baseres i stor grad på å oppnå et spesifikt og karakteristisk utseende. Denne utseendestandarden har over mange år blitt svært ekstrem for mange raser.

For å få til det karakteristiske utseendet, har innavl vært et virkemiddel. Innavl øker dessverre også sannsynligheten for at to sykdomsbærende gener havner sammen, noe som igjen gir økt sannsynlighet for sykdom hos avkommet. Hjertelidelser, leddproblemer og allergier er eksempler på sykdommer som disse dyrene er hyppig utsatt for. I dag finnes over 700 arvelige sykdommer hos hund, og antall sykdommer stiger.

Det ekstreme utseendet kan også i seg selv føre til mange lidelser, og gjøre at dyrene sliter med å utføre helt normale funksjoner, som å puste, stelle seg, føde unger og regulere kroppstemperaturen. Er det etisk forsvarlig å avle dyr slik?

I debattpanelet satt også Peer Berg, professor i avl og genetikk på NMBU. Han kunne blant annet fortelle at blandingshunder generelt er friskere enn rasehunder.

Å ha kunnskap om genetikk må være en forutsetning for å kunne drive avl, og spesielt avl i små populasjoner hvor det genetiske mangfoldet er lite. Avlen av rasehunder styres i dag i stor grad av utstillingesresultater, noe som ekskluderer viktige genetiske bidragsytere i avlen. Det er åpenbart for de fleste at 100 år med avl innenfor et stadig mindre genetisk materiale gir sykdom.

Debatten viste oss at kunnskapsnivået hos oppdretterne, raseklubbene og NKK sin representant er altfor dårlig. At raseavl foregår uten å ta hensyn til hvor mange individer som faktisk bidrar genetisk innenfor rasen (effektiv populasjonsstørrelse), er mildt sagt sjokkerende. I tillegg blir innavlsgraden nullstilt hos en rekke individer når hundene krysser landegrenser. To svært viktige elementer innen avlsarbeidet er altså henholdsvis ikke i bruk og i feil bruk. Det betyr at de norske raseklubbene umulig kan påstå at den avlen de driver med hverken er gjennomtenkt, bærekraftig eller forsvarlig. Resultatet ser vi; sykdom og lidelse hos avkom.

Dagens raseavl er dessverre ikke forankret i vitenskap, men i rasehygieneteorier.

les også

Veterinær: Ser daglig dyr som lider på grunn av avl

Hvorfor avler man ikke inn friske individer av andre raser eller blandingshunder? For noen mennesker er dessverre tanken om en «ren» rase med et standardisert utseende viktigere enn tanken om en frisk hund. Med svært lite genetisk materiale kan man hos flere raser ikke lenger få begge deler.

At for eksempel altfor mange norske boxere går med arvelig kronisk nyresvikt er totalt uetisk, og i tillegg helt unødvendig. Hvorfor må dalmatineren på død og liv ha prikker, når disse prikkene også kan gi kronisk urinstein? Og hvorfor må rhodesian ridgeback ha sin karakteristiske ryggvirvel når denne er linket til en defekt som kan medføre store ryggsmerter? For ikke å snakke om Cavalier King Charles Spaniel som skal ha så liten hodeskalle at mange må leve hele livet sitt med ekstreme hodesmerter?

Flere hunderaser har så mye øyeproblemer, hudfolder og allergier at de også trenger regelmessig antibiotikakurer for å opprettholde sin livskvalitet. Hvorfor? Fordi det avles på utseende framfor helse.

Mange av problemene kunne vært løst ved å avle inn friske individer fra andre raser/blandingshunder. Det viser seg at det største hinderet for å få til dette, er tanken om rasehygiene. Når rasene allikevel opprettholdes etter dagens rasestandarder, på tross av at dette viderefører smerte og sykdom, mener Dyrebeskyttelsen Norge at slike oppdrettere bryter med §25 i dyrevelferdsloven. Ettersom mennesker styrer raseavlen, kan ekstremavl med høy innavlsgrad sies å være dyremishandling satt i system.

les også

Din første hund? Dette er hunderasene du ikke bør velge

Pluss content

Lederen for Norsk boxerklubb ble sitert i VG i forbindelse med debatten at hun selv hadde en boxerhund som hadde nyresvikt, men at dette ikke skremte henne fra å ha boxer igjen. Denne uttalelsen er viktig, nettopp fordi den viser oss kjernen av debatten; rasehygiene. Rase er for noen viktigere enn dyrenes velferd og helse. Etter over 20 år med opplysningsarbeid er det altså her vi står.

Og for å sette det hele på spissen: I bulldogklubbens egne etiske retningslinjer står det at det «kun skal avles på engelske bulldoger som er fysisk skikket til dette». I det samme skrivet står det at i 2012 var det 0 prosent selvfødende tisper i Norge, og at 92,3 prosent av disse var inseminert. Hvordan kan noen påstå at disse individene er fysisk skikket til å bli avlet på? Avlen på familiedyr i Norge er ute av kontroll, og prisen dyra betaler for dette er skyhøy.

Et ensidig fokus på rasehygiene har ført til at et stort antall dyr lever med sykdommer og smerter. Utstilling er en hobby for mange mennesker. At en hobby skal gå på bekostning av dyrs velferd og livskvalitet er fullstendig uholdbart.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder