1942–2018: Stephen Hawking led av en nervesykdom som gjorde at han bare kunne kommunisere med omverdenen via en datamaskin.
1942–2018: Stephen Hawking led av en nervesykdom som gjorde at han bare kunne kommunisere med omverdenen via en datamaskin. Foto: JUSTIN TALLIS / AFP

Vår tids Einstein

MENINGER

Jeg vet ikke om det er en skjebnens ironi i at mens jeg sitter og følger gull-kampen i Paralympics, så kommer nyheten om at Stephen Hawking, verdens mest kjente forsker, er død.

kommentar
Publisert:

Nervesykdommen ALS gjorde at han bare kunne kommunisere med omverdenen via en datamaskin som han styrte med en kinnmuskel. Det ga ham en mytestatus som geniet som var innelåst i en fullstendig lammet kropp.

I den rollen har han dukket opp i TV-serier som «Star Trek», «The Big Bang Theory» og «Simpsons». Det kom til og med en egen film om ham, «The Theory of Everything». Hawking ble en del av populærkulturen. Hvilke andre forskere blir det?

Den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking ble forskeren personifisert, på samme måte som Albert Einstein og Isaac Newton. Om han ikke blir like betydningsfull som dem, så har han i hvert fall bidratt mer til interessen rundt forskningen enn de aller fleste.

– Jeg undersøker ekteskapet mellom tid og rom, er måten Stephen Hawking i filmen om seg forklarer for sin daværende kjæreste Jane Wilde hva kosmologi er. Året var 1963, Hawking var 21 år, og det skulle ikke gå så lang tid før han fikk diagnosen ALS og beskjeden at han hadde bare et par år igjen å leve.

Men hans utrolige liv skulle altså fortsette helt til i dag. Han ble 76 år gammel.

Stephen Hawking har fortalt om hvordan diagnosen og den korte tiden igjen å leve, gjorde at han fikk et helt nytt syn på livet - og at han ville fokusere på forskningen.

Det vil alltid være en diskusjon hvor viktig en forsker er, men det er ingen tvil om at Stephen Hawking satte sitt preg på hele det store feltet som har med gravitasjonen å gjøre. Tidlig jobbet han med den såkalte romtiden, en matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en fjerde: tidsdimensjon. Områder der våre vanlige fysiske lover bryter sammen og ikke gjelder lengre.

For oss som kanskje ikke er fullt så oppdatert på fysikken, er han nok - forskermessig - best kjent for alt han fant ut om de sorte hullene. Derfor er det noe som heter Hawking-stråling, som er (og nå siterer jeg wikipedia direkte) «strålingen som er forutsagt å komme fra sorte hull på grunn av kvanteeffekter nær hendelseshorisonten». For å si det litt enklere: Sorte hull avgir litt varmestråling, noe som reduserer massen og energien til sorte hull, og det blir derfor også kalt fordamping.

Dette har altså fått navnet Hawkingstråling og gitt Stephen Hawking et evig liv i vitenskapens vokabular.

Her kan du lese mer om