STØTT I VINDEN: – Jeg skulle i grunn ønske vi hadde en statsminister som brydde seg litt mer, og en presse som turte å utfordre statslederen til å gjøre nettopp det, skriver kronikkforfatteren.

STØTT I VINDEN: – Jeg skulle i grunn ønske vi hadde en statsminister som brydde seg litt mer, og en presse som turte å utfordre statslederen til å gjøre nettopp det, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ole Martin Wold VG

Debatt

– Erna svever bortenfor konfliktene, kontroversene og politikken

En ting som fascinerer meg med Erna Solberg, er at hun har fått manglende engasjement til å bli en slags kvalitet som gjør henne uangripelig. I alle fall i øynene til mange journalister.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

EIVIND TRÆDAL, politiker, Miljøpartiet De Grønne

Jeg liker å høre på disse kommentariat-podcastene der medlemmer av redaksjoner reflekterer rundt politikken, som VGs «Giæver & Joffen» og Aftenpostens «Aftenpodden». Begge redaksjoner virker nesten som de har en slags ærefrykt for Solbergs manglende engasjement.

Eivind Trædal.

Kroneksempelet kom trolig forrige uke, da Aftenposten/Aftenpoddens Sarah Sørheim nylig kom med noen mildt kritiske bemerkninger om Ernas manglende retoriske evner etter en runde med TV 2-programmet «Da vi styrte landet», men myket opp kritikken med å påpeke at statsministeren sikkert ikke bryr seg så mye om dette. «Det tror jeg ikke plager henne i det hele tatt, hennes prosjekt er sannsynligvis å jobbe hardt, hun trenger ikke å overbevise sånne som meg om at det finnes noen høyere himmel.» Her var redaksjonen samstemt.

At statsministeren «ikke bryr seg», «hever seg over konfliktene» og «jobber hardt», er fraser som går igjen når kommentariatet og medier skal analysere regjeringa. «Det bryr ikke Erna seg om» har blitt en slags merkelig form for kompliment under den blåblå regjeringa. Statsministeren får kudos for å heve seg over trøbbelet i sin egen kaotiske regjering, og blir i grunn tilgitt for å være en påfallende fraværende og passiv statsminister. Frp har kontinuerlig skjøvet grensene for hva som kan aksepteres fra ministerhold, og Erna Solberg har som regel svart med passivitet og avvæpnende kommentarer. «Jeg ville ikke valgt de ordene», «vi har et godt samarbeid». Diskusjon over.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Erna svever et sted der oppe, bortenfor konfliktene, kontroversene og politikken. Men det hun hever seg over, er jo hennes eget regjeringsprosjekt. Denne distanseringa fra sitt eget prosjekt er ikke bare noe hun tilgis for, det har tydeligvis blitt en slags kvalitet i seg selv. Vi kan kritiserer statsministeren, men hun vinner, for hun bryr seg ikke noe om kritikken! Hun er nemlig ikke like engasjert i en ryddig styring av Norge som mange av hennes kritikere. Sjakk matt.

Fra et mediestandpunkt kan jeg jo forstå at den teknikken fungerer. Media er ofte avhengig av engasjement hos politikerne selv for å kunne drive en historie videre. Det er derfor det er lettere å kritisere partier med høye idealer enn partier som først og fremst er opptatt av hestehandel og kjøttvekt. Det er åpenbart en smart strategi å framstå som flegmatisk i møte med media, men det burde innebære en kostnad. Det betyr jo at man lar det skure, og framstår som en svak leder. Men media ender påfallende ofte allikevel opp med å ha en slags ærefrykt for denne passiviteten. Altså lønner det seg å være en passiv og uengasjert statsleder.

Les også: Frithjof Jacobsen – Om Erna Solberg, en politisk farse og det geniale med fugeskum

For å kompensere for at hun ikke er noen stor retoriker, for sin uengasjerte framtoning og lave standarder til sine samarbeidspartnere, jobber statsministeren altså fryktelig hardt, ifølge sikre kilder. Det tror jeg jo på. Men det er en ganske ullen kvalitet hos en statsleder. Administrasjon og saksbehandling har vi jo byråkrati og rådgivere til. En statsleder bør måles på sine lederegenskaper. Klarer hun å engasjere, å styre landet i den kursen hun ønsker? Skaper hun samhold? Leder hun et tydelig politisk prosjekt? Har hun styring i sin egen regjering, eller lar hun seg overkjøre av Frp eller støttepartiene? Hvis produktet er dårlig, er jeg ikke mer imponert over å høre hvor mange arbeidstimer som blei nedlagt i prosessen.

«Hun kan ikke snakke eller skrive, men hun går fort i gangene», var Georg Johannessens harde (og ganske urettferdige) dom over Gro Harlem Brundtland. I dag har vi tydeligvis en statsminister som ikke klarer å forebygge polarisering i politikken, som ikke er spesielt engasjerende, eller klarer å skape ro i egne rekker, men som tilgis fordi hun tross alt ikke bryr seg så mye om sånt. Problemet er bare at de tingene hun roses for å heve seg over, er noen av kjerneoppgavene til en god statsleder. Jeg skulle i grunn ønske vi hadde en statsminister som brydde seg litt mer, og en presse som turte å utfordre statslederen til å gjøre nettopp det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder