Aina Stenersen (Frp).
Aina Stenersen (Frp). Foto: Solberg, Trond

Vi må satse mer på tannhelse, ikke mindre

MENINGER

Vi vil kjempe for å beholde støtten til tannregulering til barna.

debatt
Publisert:

AINA STENERSEN, bystyrepolitiker i Oslo (Frp)

Helseminister Bent Høie (H) forslår å kutte i støtten til barn som trenger tannregulering. Vi i Frp vil jobbe hardt opp mot regjeringen for at dette forslaget legges i skuffen og aldri blir tatt opp igjen.

Tannhelse er blant de store utgiftene som blant annet lavinntektsfamilier, pensjonister, aleneforeldre, studenter, og andre sliter med å få råd til å dekke. I valget mellom dekt husleie, strøm eller mat, nedprioriteres tannhelsen.

Kuttet i støtten skal spare staten for 100 millioner kroner, og dette er midler som bør spares inn andre steder enn hos tjenester til barna våre. Høie foreslår å fjerne støtten til en stor gruppe av den ene av tre kategorier som i dag har rett til å få deler av regninga for tannregulering dekket av det offentlige. Den delen som foreslås kuttet i er de som er kategorisert som å ha «klart behov» for tannregulering. Altså ikke kun snakk om «kosmetiske endringer», som noen tilhengere av Høie sitt forslag ofte argumenterer for.

Tor Torbjørnsen, spesialist i kjeveortopedi, skrev en meget god og saklig kronikk i VG om dette temaet. Torbjørnsen viser til at hele 20 000 barn mister stønad til tannregulering, og at innsparingsforslaget vil medføre sosiale forskjeller som ingen politiker bør godta. Det er jeg helt enig med han i.

Å ha foreldre som ikke har råd til å betale for å fjerne store mellomrom mellom fortennene, eller vridde tenner, som denne kategorien dekker, er med på å merke hvert enkelt barn for livet. Det er godt dokumentert at den gruppen dette kuttet vil gå utover er de foreldre med lav inntekt, eller enslige forsørgere. En ny SSB- rapport viser blant annet at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år.

Tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser at blant dem som har behov for å gå til tannlege i Norge, men lar være, oppgir 57 prosent «økonomiske årsaker». Det er ingen grunn til å tro at dette blir lettere for foreldrene, når deres barn trenger tannregulering.

Til NRK uttaler en mor som ønsker å være anonym følgende: «Andre har hytte og to biler. Vi har tre barn med regulering. I flere år har familien betalt flere tusen kroner hver måned til barnas kjeveortoped.» Hun har ikke lyst å stå frem, siden barna blir mobbet for tennene. De er arvelig belasta med moras bittfeil, og helt nødt til å ha regulering.

Om barna legger «press» på foreldrene til å få tannregulering, slik Høie uttaler til media, tolker jeg det slik at barna mener det er et reelt behov for tannregulering. Det bør tas på alvor. De som har god økonomi har antageligvis liten motvilje til å gi sine egne barn tannregulering om de ønsker det, og klasseskillene viser seg nok en gang.

Vi i Frp mener at tannhelsetjenesten må styrkes gjennom bedre refusjonsordninger, og at tannlegene må være en integrert del av helsesektorens samhandling. Frp vil også fjerne egenandel på nødvendig tannregulering av barn. Vi har også i regjering økt stønaden til pasienter med betydelige tannhelseproblemer, slik at om lag 3000 pasienter har fått opptil 30000 kroner i støtte fra staten.

I fremtiden må man satse enda mer på tannhelse, og ikke mindre. Tennene skal ikke være en markør på fattigdom og utenforskap. Og heller ikke holde foreldre og barn i utrygghet.

Vi håper at statsbudsjettet legges frem 8. oktober uten dette kuttet.

Her kan du lese mer om