Leder

Lytt til kystfylkene

Foto: Terje Bringedal

En av regjeringens «morgengaver» til de nye, sammenslåtte fylkene er at de skulle få overta ansvaret for de statlige fiskerihavnene. Men nå har de fire nordligste fylkene sagt et klart og tydelig nei takk.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

les også

Et storpolitisk annerledesland

Trøndelag, Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark mener de blir pålagt ansvaret for fiskerihavnene uten nok penger til å faktisk gjøre det de skal. For å overta 300 fiskerihavner, har regjeringen satt av knappe 155 millioner kroner. Fylkespolitikerne uttaler til VG at dette er «dramatisk» og «et hån mot Kyst-Norge». – Tilbudet fra staten harmonerer overhodet ikke med oppgaven vi blir satt til å gjøre, sier Terje Sørvik (Ap) fra Trøndelag.

Pengekrangel mellom ulike nivåer er ikke uvanlig. Det er mer normalen enn unntaket at kommuner og fylker mener de får alt for lite penger av staten til å løse oppgavene sine. Ikke sjelden ender dette opp med et svarteperspill som ikke fører til annet enn politikerforakt og dalende tillit. Fergeopprøret langs kysten er et godt eksempel på hvor lite konstruktivt dette kan være. Selv om man kan innvende at fergedrift er underfinansiert, er det lite tillitvekkende når Møre og Romsdal fylkeskommune gikk med 300 millioner kroner i overskudd i fjor. De hadde stått seg på å vise litt mer edruelighet i sin argumentasjon.

les også

Nekter å overta 300 norske havner: – En umulig oppgave

I spørsmålet om statlige fiskerihavner gjør regjeringen lurt i å lytte mer til bekymringen fra de fire nordligste fylkene. Dette er den delen av landet med mest kyststripe, og saken angår de mest fiskeriavhengige kommunene. I mange små samfunn langs kysten er en havn livsviktig infrastruktur. Hvis moloen i fiskerikommunen Berlevåg blir skadet i stormen, er samfunnet nesten dødt.

Bekymringen dreier seg først og fremst om et betydelig vedlikeholdsetterslep. De tekniske rapportene som foreligger er allerede mange år gamle, og de viser at mange havner er i dårlig forfatning. I likhet med mye annen offentlig eiendomsmasse, for eksempel innen vann og avløp, er det over lang tid brukt for lite penger på vedlikehold. Dette er typiske oppgaver som gjerne havner i kategorien «viktig, men haster ikke». Den dagen noe må gjøres, blir kostnaden høy.

Det er ikke bare de statlige fiskerihavnene som får nye eiere. Det pågår nå en stille endring av eierskap langs kysten. Kystverket er i ferd med å avhende fiskerihavner hvor det ikke lenger er aktiv næringsvirksomhet. Kommuner og fylkeskommuner har førsterett til å kjøpe, men mange av disse havnene kan like gjerne havne på private hender. Dette har naturlig nok skapt usikkerhet. Skal vi fortsatt ha bosetning og næringsaktivitet langs kysten, må vi ta oss råd til å gi folk en trygg havn, bokstavelig talt.

Mer om

  1. Trøndelag
  2. Møre og Romsdal
  3. Kystverket
  4. Troms og Finnmark
  5. Infrastruktur

Flere artikler

  1. Nekter å overta 300 norske havner: – En umulig oppgave

  2. Økte fergeprisene på grunn av pengemangel – gikk 300 millioner i overskudd i fjor

  3. Venstrekultur

  4. Troms og Finnmark: – Ikke sikkert vi får råd til elferger

  5. Erna Solberg nekter ansvar for ferge-opprøret

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder