– I en digital verden er det helt uunngåelig at spesielt ungdom går upåvirket hen av å ha digitale liv, skriver Tobias Schildmann Mandt. Foto: Privat

Debatt

«25 under 25»: – Det er klart det er influencernes skyld

Det er klart at det er bloggerne sitt ansvar at vi unge sitter igjen med en dårligere følelse av oss selv etter å ha tatt innover oss det de publiserer, skriver Tobias Schildmann Mandt i dette innlegget.

TOBIAS SCHILDMANN MANDT, student

Aftenpostens nye spaltist, Maryam Iqbal Tahir, skrev 4. mai om hvordan influencere bør fraskrives ansvaret for at unge på internett blir negativt påvirket. Jeg er uenig!

I en digital verden er det helt uunngåelig at spesielt ungdom går upåvirket hen av å ha digitale liv.

Diskusjoner om hvorvidt McDonalds har skylden for fedme eller ikke, eller hvorvidt Facebook har skylden for skjermavhengigheten din, får vi ta en annen dag. Men jeg synes det går litt over stokk og stein når det påstås at det ikke er bloggere og influencere sin skyld at folk sliter med eget selvbilde og selvfølelse.

les også

«25 under 25»: – Vi kan ikke bare legge skylden på influencerne

Det er klart at det er bloggere sitt ansvar og feil at vi unge sitter igjen med en dårligere følelse av oss selv, etter å ha tatt innover seg det de publiserer.

I 2019 kan man nesten ikke unngå å ha en eller annen form for digitalt liv. Og med et digitalt liv kommer det mange inntrykk. Hvorvidt man følger en blogg eller ikke har ingenting å si lengre, fordi en blogger eller influencers utsagn og handlinger finnes ikke bare innad på blogg eller Instagram. Det er overalt.

Enten er det i papiravisen, på Facebook, eller så viser din egen farmor deg bilder og historier som er alt for gode til å være sanne, og ikke minst naturlige.

La oss kjøre en sammenligning. Internett er influencernes plattform. Samtidig er REMA 1000 Bama sin plattform. Om mottakerne av Bamas frukt blir dårlig av frukten, så må enten Rema 1000 innføre tiltak/ sanksjoner, eller så må Bama gjøre ting annerledes for ikke å påvirke mottakerne negativt. Det er positivt for alle parter.

les også

Kritisk til russetiden: – For trøtt til å pugge og for bakfull til å gå på skolen

Det samme gjelder for Norges influencere. Om mottakerne av det de publiserer blir påvirket i negativ forstand av det som publiseres, så er det ikke plattformen eller menneskene som konsumerer dritten det er noe galt med, det er innholdet i det som publiseres.

Man kan selvfølgelig velge å ikke selv kjøpe Bamas/ influencernes "frukt", men du kan ikke unngå å bli servert den et annet sted.

Like vanskelig som det er for en overvektig som sliter med trøstespising å slutte med spisingen, er det vanskelig for en ung jente eller gutt å la være å følge de nye Paradise-deltakerne. Man gjør begge deler fordi det bidrar med en positiv følelse (dessverre ofte med negative følger).

Aftenpostens Maryam stikker avslutningsvis med at det «er vi selv som avgjør hvorvidt vi vil løse problemene våre enten med nye pupper eller psykolog». Så lett er det nok ikke i praksis.

les også

«25 under 25»: Hvem skal få være forbilder for ungdommene våre?

Først og fremst blir problemene i utgangspunktet bidratt til av en usunn industri, og burde vært et ikke-eksisterende problem.

Å «oppgradere» kroppen sin derimot ses på som en oppnåelse. Da er det ikke rart at unge ser på det ene som et bedre alternativ enn det andre.

Personlig får jeg mye mer ut av ærlig dialog om psykisk helse, planlegging av nye prosjekter, samtaler og historier og bilder fra det virkelige liv - kontra Betakaroten-glødende, photoshoppa kropper og sponsede historier.

Derfor skulle jeg så gjerne ønske at flere offentlige figurer var som eksempelvis Ulrikke Falch. Jeg tviler ikke et sekund på at bak tatovert hårfeste, sminke og oppblåste kroppsdeler, er mange av vår tids mest omdiskuterte influencere minst like interessante som Ulrikke. De profilene gleder jeg meg til å følge i fremtiden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder