DEMONSTRERER: Uigurer demonstrerer mot den kinesiske statens overvåking og «sikkerhetskampanje», her fra New York i mars i fjor. Foto: Seth Wenig / TT NYHETSBYRÅN

Debatt

Et dystopisk framtidssamfunn

Det er antatt at mellom halvannen og tre millioner uigurer i dag sitter i interneringsleirer. Kinesiske myndighetene hevder dette er «treningssentre for yrkesopplæring» og «internatskoler» for omskolering.

NURY A. TURKEL, uigur og menneskerettighetsadvokat, basert i Washington DC

«I don’t know what you are referring to…I’m not aware of it.»

Slik svarte administrerende direktør i Volkswagen, Herbert Diess, da han i april i år fikk spørsmål fra BBCs Shanghai-korrespondent Robin Brant om interneringsleirene i den autonome regionen Øst-Turkestan, som Kina kaller Xinjiang. Diess, som leder et stort europeisk selskap med produksjonsanlegg i det uighurske hjemlandet, eksemplifiserer en forsettlig uvitenhet hos vestlige ledere om det kinesiske kommunistpartiets massive overvåkning og undertrykkelse av uigur-befolkningen i Xinjiang. 

Det er antatt at mellom halvannen og tre millioner uigurer i dag sitter i interneringsleirer. Kinesiske myndighetene hevder dette er «treningssentre for yrkesopplæring» og «internatskoler» for omskolering av religiøse ekstremister til lovlydige samfunnsborgere. Vitnesbyrd fra løslatte fanger slår hull på alle eufemistiske betegnelser med skildringer av dødsfall i varetekt, endemisk tortur og en ubarmhjertig politisk indoktrinering. Randall Schriver i det amerikanske forsvarsdepartementet har rettmessig karakterisert leirene som konsentrasjonsleirer.

Utenfor leirene lever uigurene under et overvåkningsregime verden ikke har sett maken til. Ved bruk av det siste innen teknologi har det kinesiske kommunistpartiet omgjort regionen til et enormt «friluftsfengsel». 

I 2017 dokumenterte Human Rights Watch (HRW) hvordan lokale myndighetene samlet DNA-prøver, fingeravtrykk, iris-skanninger og blodtyper av alle innbyggere. Med formål å bygge opp en database for mer effektivt sporing av enkeltindivider. I en ny rapport publisert i år beskriver HRW en ny massovervåknings-app som brukes av det regionale politiet for å identifisere og kategorisere «mistenkelige» uighurer. Overvåkningskameraer med ansiktsgjenkjenning står mange steder med 50 meters mellomrom og i bemannede sjekkpunkter hver 500 meter tvinges innbyggerne til å vise ID-kort, underkaste seg ansiktsgjenkjenning og levere fra seg mobiltelefoner for skanning med en spesiell programvare.

les også

FN: Kina holder en million innbyggere i hemmelige leirer

Den massive overvåkingen og antallet internerte kan ikke rettferdiggjøres med «sikkerhetstrusselen» som uigurer utgjør mot den kinesiske staten, slik kinesiske tjenestemenn hevder. Myndighetene ønsker å fjerne den tyrkiske muslimske befolkningens etniske og kulturelle identitet for å bane vei for Xi Jinpings «Belt and Road-politikk». Uigur-språket fjernes systematisk i det offentlige rom, islam er utpekt som en trussel, og den unike Uigur-arkitekturen som tidligere preget i gamlebyen i Kashgar by og regionens moskeer blir rasert.  Ifølge professor ved Georgetown University, James Millward, er målet med den den kulturelle rensingen å finne «en endelig løsning på Xinjiang problemet.»

Tragisk nok har politikken ført til at regionen har blitt en internasjonal innovasjonsarena for utvikling og testing av ny teknologi for overvåkning og kontroll.  China File har publisert en liste over Fortune 500-selskaper som opererer i Uigur-hjemlandet. Den inkluderer selskaper som Amazon, Hilton, Campbell Soup, Estee Lauder og Nike. USA-baserte Thermo Fisher Scientific, som har levert utstyr og teknologi for DNA-testing til kinesisk politi, annonserte i februar at de er skremt over utviklingen og vil trekke seg ut av regionen. Men som HRWs Sophie Richardson har spurt: «Hva med salg av samme teknologi til kinesisk politi i andre deler av landet?»

les også

Erna må slutte å smiske med Kina

I mars i år ble det rapportert at amerikanske pensjonsfond hadde investert i Hangzhou-baserte Hikvision, et overvåkingsfirma som leverer teknologi til interneringsleirene. Store amerikanske investeringsfond som Fidelity Emerging Markets Fund og Goldman Sachs, solgte seg raskt ut av selskapet da det fikk offentlighetens lys på seg.  En fondsforvalter som solgte ut av Hikvision, har sagt til Financial Times at investorer lukket øynene for Xinjiangs interneringsleirer fordi den blomstrende overvåkingsindustrien i Kina garanterte en så sterk avkastning. Tilfeller som dette viser at det er penger å tjene på undertrykkelsen av uigurene, men også at noen ganger fungerer ytre press for å endre adferd.  

les også

VG Mener: Må kjempe for rettigheter

Europas politikere må ta et ansvar for å legge press på Kina og motvirke at vestlige selskaper utnytter de kommersielle mulighetene i voldelige menneskerettighetsbrudd. En europeisk Global Magnitsky Act, som ansvarliggjør kinesiske tjenestemenn for alvorlige menneskerettighetsbrudd slik Bill Browder tar til orde for på Oslo Freedom Forum, vil være et viktig verktøy for å få til dette.

Vi kan gjøre som Diess og fortsette å vise unnfallenhet overfor Kina. Forsvare oss med at vi ikke vet så mye om Uigur-befolkningens skjebne, og tenke at det er langt unna. Men eksperimenteringen med overvåkningsteknologien i Uigur-regionen kan snart spre seg over hele verden og styrke totalitære styresett på bekostning av de åpne og frie samfunnene vi lever i.


Forfatteren deltar på menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum, som avholdes i Oslo denne uken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder