Leder

Et alvorlig tilbakeskritt

Av Shazia Majid

PROTESTER I POLEN: Regjeringen i Polen vurderer å trekke seg fra Istanbul-konvensjonen mot kvinnevold. Bildet er fra en demonstrasjon for konvensjonen i Katowice i Polen 27. juli 2020. Foto: ANDRZEJ GRYGIEL / PAP

Stadig flere land vil ut av Istanbul-konvensjonen mot kvinnevold. Det skjer samtidig som coronapandemien har ført til sterk økning i vold mot kvinner og jenter. Det er alarmerende.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Artikkelen er over 51 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Europarådets Istanbul-konvensjon fra 2011 er et omfattende, juridisk bindende rammeverk ment å beskytte kvinner fra alle former for vold og overgrep. Blant annet gjennom å straffeforfølge gjerningspersoner, tilby trygge tilholdssteder til voldsutsatte kvinner, og med aktiv politikk for bekjempelse av slik vold.

Konvensjonen, den første av sitt slag, blir sett på som en gullstandard, fordi den stiller klare krav til landene som undertegner. Herunder rapportering og ekstern overvåkning av hvor langt arbeid mot kvinnevold har kommet i de respektive land.

45 land utenom Russland og Aserbajdsjan har undertegnet konvensjonen. Tyrkia var først ute. Nå ser det ut til at Tyrkia vil ut av avtalen, det samme ønsker Polen. Gjør de handling av ord, vil de følge i fotsporene til Ungarn, Slovakia og Bulgaria.

les også

En vellykket kampanje

Begrunnelsen varierer fra religiøs overbevisning til økt nasjonalisme. I Tyrkia handler debatten om at konvensjonen angivelig er antiislamsk og i strid med familieverdiene i landet. I Polen handler debatten om at konvensjonen, som eksplisitt handler om vold mot kvinner, angivelig gir rettigheter til homofile og lesbiske. I begge land mener kritikere at rammeverket er et forsøk på «vestliggjøring».

Trekker flere land seg ut av konvensjonen, vil det være et alvorlig tilbakeskritt for arbeidet mot kvinnevold.

En tredjedel av kvinnene i verden vil bli utsatt for vold i nære relasjoner i løpet av sin levetid. Denne typen vold har en tendens til øke under humanitære kriser. Som nå, under coronaen.

Det er derfor ikke uventet at land verden rundt melder om økning i vold mot kvinner og jenter. Kvinner er blitt stengt inne med sine voldsmenn og resultatet har vært at hjelpetelefonene og krisesentrene er blitt nedrent.

Det var en seier i kampen mot kvinnevold da Istanbul-konvensjonen kom i 2011. Det viste at Europarådets medlemsland tok dette spørsmålet på alvor. Særlig i land der slik vold er utbredt sendte denne konvensjonen et sterkt signal: Vi aksepterer det ikke!

Signalet om det motsatte er tydelig fra de landene som nå vil ut av konvensjonen. De mener åpenbart at vold mot kvinner og barn er akseptabelt. Og at det å bekjempe slik vold, er en en såkalt «vestlig verdi». Det er ille. Mest av alt for de mange som gjennom dette blir enda mer sårbare.

Mer om

  1. Tyrkia
  2. Polen
  3. Coronaviruset

Flere artikler

  1. En vellykket kampanje

  2. Kvinnedrap ryster Tyrkia: Dynket i bensin og påtent

  3. Et stort tilbakeskritt

  4. #challengeaccepted: – Meningsløse selfies i sort / hvitt

  5. Også islam må kritiseres

Fra andre aviser

  1. Å bekjempe vold mot kvinner burde være en selvfølge i Europa. Det er det ikke.

    Aftenposten
  2. De ble drept. Det utløste raseri på gater og på nettet.

    Aftenposten
  3. Dagens quiz onsdag 29. juli

    Aftenposten
  4. Museum kan bli moské. – En hån mot kristnes følelser.

    Aftenposten
  5. Mehmet (85) og Ömur (7) ble begge tvunget innendørs av koronaen. Nå trues de og landet deres av en ny smittebølge.

    Aftenposten
  6. Aftenpostens og NRKs korrespondenter ville tilbake på kontoret. Det skulle ikke bli så enkelt.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no