ROSER RAJA: – Norge har vært vitne til en sjelden utvikling i en person. Abid gikk fra å være en sint, ung jusstudent til å bli en sann liberaler jeg både deler verdifellesskap og partitilhørighet med, skriver Carl-Erik Grimstad. Foto: Ola Vatn / VG

Debatt

Ut med sterk støtte til Abid Raja: – Han står for det Norge jeg vil ha

Abid Rajas oppgjør med Frps snikislamisering er rette ord til rett tid. Det dreier seg om å kvitte seg med et ufyselig retorisk grep som sikkert trekker til seg stemmer og medlemmer i sekter på ytterste høyre fløy i norsk politikk – et begrep som undergraver den sosialliberale tenkningen som dette landet i virkeligheten er bygget på.

CARL-ERIK GRIMSTAD, stortingsrepresentant (V)

Jeg opplever Raja  som Norges fremste integreringspolitiker og har gått langt i å forsvare hans retoriske grep i denne debatten.  Den nazistiske ideologien består nettopp i å utpeke folkegrupper på etnisk eller religiøst grunnlag og tillegge dem et skjult angrep på en bestående kultur. Ingen Frp-ere jeg kjenner passer til merkelappen «brun», men å hevde at islam i dag snikinnføres i Norge har likhetstrekk med den paranoia som red det tyske samfunnet på 1930-tallet. Slike spøkelser hører ingensteds hjemme i det Norge jeg vil ha.

Les også: -Frp tar feil om Raja

Nå er Rajas engasjement for å forsvare sosialliberale verdier bredere enn som så. Det er lett å glemme dette i det som fremstår som et tilsynelatende oppgjør mellom Venstre og Frp. Han jager større fisk. Hans mange oppgjør med tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll på den ene siden, og med fordommer, myter og rasisme på den andre siden, har gjort han upopulær både hos ekstreme islamister og høyreekstreme rasister. I denne kampen – for norsk toleranse – kan vi ikke la Abid stå alene. 

les også

Abid Raja i strupen på Siv Jensen – igjen

Ingen kan forlange av noen å definere hva som er norsk eller «norske verdier». Mange har prøvd det før – og mislyktes. Men arven fra den franske revolusjonen - likhet, frihet og brorskap bør i alle fall med på listen. Toleranse er et stikkord her. Og i hans nylige «Lorry-samtale» nevner Abid filosofen John Locke. Lockes tese om religiøs toleranse bygger, kort fortalt, på tre grunnsetninger: 1) Ingen politiker er i stand til å definere hva som er en sann religion og hva som ikke er det, 2) det er ikke mulig å pålegge et land en felles religion ettersom det vil føre galt av sted å påtvinge et folk en tro og 3) en slik tvang leder uvilkårlig til sosial uro.

Dette passer godt til Venstres grunnholdning om nødvendigheten av å skille stat og kirke, men leder like fullt til spørsmålet om forholdet mellom kirke og kultur i Norge i dag. Deler av vår kultur er jo så innvevd i kirkelige tradisjoner at de for mange er blitt usynlige. Skal vi kaste vrak på åpenbart kristne barnehagetradisjoner fordi de støter mot det noen kan trekke opp av skuffen som religiøs intoleranse?

Det er i denne debatten at Stortingets visepresident viser vei med en integritet som ingen andre norske politikere. Han forsvarer våre juletradisjoner når noen, i religionens (eller ateismens) navn har villet forandre julesangtekstene, han har forsvart julegudstjenester, han forsvarer bilder av griser i samlinger av norske dyr i barnehager. I det Norge jeg vil ha skal vi like konsekvent også forsvare Abid og andre etniske minoriteter som utsettes for regelrett religiøst begrunnet hat og rasisme. 

les også

Abid Rajas støttespillere: Ikke svekket etter Frp-konflikt

Norge har vært vitne til en sjelden utvikling i en person. Abid gikk fra å være en sint, ung jusstudent til å bli en sann liberaler jeg både deler verdifellesskap og partitilhørighet med. Vi har bevitnet denne mannen vokse ut av sitt sterkt konservative skall, ta oppgjør med mye av ukulturen i eget miljø, før han ble sosialliberaler i Venstre. Særlig fikk jeg øynene opp for han da han arrangerte titalls dialogmøter på Litteraturhuset. Drude Beer i Nationen skrev fra ett av dialogmøtene hans: «Et lite arrangement, men et stort steg for landet Norge».  Abid fikk Fritt-Ords prisen for disse møtene og jeg håper han tar denne møteserien opp igjen.

Hvorfor skriver jeg dette? Fordi at Abids reise gir meg håp og tro på at vi mer rette midler kan lykkes fullt ut med integreringen. Jo da, det går bra med de fleste, men det går også dårlig med mange. Vi er virkelig ikke i mål med integreringen. Vi må ville mer, og vi må få til mer. Løsningen og politikken kommer nærmere når debatten preges av slike som Abid.

Som stortingskollega fra samme parti kjenner jeg Abid så godt at jeg vet han i skrivende stund er på sykkeltur i Nordmarka for å lufte ut etter de siste ukers mediekjør. Jeg er selv oppvokst i marka, et sjeldent naturområde tett innpå vår hovedstad, unikt i internasjonal sammenheng. Marka er en del av min identitet. Det er grunnlaget for mine holdninger til folkehelse, forsvar av miljøet og egalitarisme på norsk. Det er en resonanskasse til norsk kultur, alle burde koste på seg å lese Peter Christen Asbjørnsens historier fra vandringer i dette området på midten av 1800-tallet. Disse stedene ligger der fortsatt – jeg kan ikke passere Skysskafferodden i Bjørnsjøen uten å minnes ham og assosiere til hans påvirkningskraft på norsk nasjonsbygging.

Hør podcast med Abid Raja her!

les også

Abid Raja: - Ikke send hatbrevene hjem til meg

Kraften som ligger i denne 1800 talls-bevegelsen vet både Abid og jeg dreier seg om kjerneverdiene i det partiet vi begge er medlem av. Han har selv funnet noe av nøkkelen til norsk kultur – også den politiske – i naturopplevelser. Jeg anser ham som en person som streber mot et nasjonalt lederskap. Det mener jeg er bra fordi han står for noe jeg sterkt verdsetter – brobygging på humanismens grunnlag. Når Frps innvandringspolitiske talsperson hevder at han bygger opp under polarisering i stedet for integrering, vet jeg han tar grovt feil. Men jeg mener like fullt han har krav på å få vite hvorfor. Derfor skriver jeg dette.

Den rollen Abid har inntatt er en av de mest verdifulle vi har, fordi han – bedre enn de fleste og uaktet partitilhørighet – samler Norge til felles innsats for de verdiene som landet er bygget på. For noen dager siden fikk jeg en uventet tekstmelding fra en bekjent som er aktiv i et parti på norsk venstreside: «Vi diskuterte dette senest i kveld. Si til ham at han har bred støtte fra flere enn han kanskje tror, uavhengig av hvilke partier vi støtter».

Nettopp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder