VIL HA HAVVIND TIL HAVS: Norge har per dags dato bare én havvindmølle. Men Erna Solberg drysser milliarder over havvind. Foto: Harald Henden

Kommentar

Nå kommer vindkraftopprøret

Vindkraft er de nye bompengene. For Norge trenger mer kraft for å oppfylle våre klimaforpliktelser. Og havvind er ikke et alternativ.

Erna Solberg har vært på toppmøte om havvind i Bergen. Og det er bare noen uker siden hun stolt og glad innkalte til pressekonferanse for å offentliggjøre en storsatsning.

Staten drysser nemlig ekstremt mye penger over Equinors sterkt subsidieavhengige utbygging av flytende havvindmøller i Norge.

Samtidig øker motstanden mot vindmøller.

les også

NHO-topp: – Skal lage bensinstasjoner til havs – med ren energi

På konferansen fikk Solberg presentert en spørreundersøkelse bestilt av Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet og Bergen kommune. Den viser at hver tredje nordmann er negativ til å bygge ut vindkraft - men på land.

Klassekampens ferske undersøkelse viser samtidig at bare fem av de 101 kommunene som kan bygge ut vindkraft på land, har svart at de er for dette.

Men snakker vi om til havet, er folk mye mer vennligstilt. Sju av ti svarer at de er positive til havvind.

les også

Erna Solberg innkaller til toppmøte om havvind

Vi har hatt vindkraftparker på land i flere tiår i Norge.

Men motstanden har vokst kraftig det siste året. Det sammenfaller med at mange nye prosjekter har fått «go». Folk ønsker ikke vindmøller i sitt tur- eller nærområde. Det er lett å forstå.

Men renessansen for det klassiske miljøvernet kom jammen fort og noen rare sengekamerater er det her. Plutselig er Senterpartiet, som i sin regjeringstid kastet konsesjonene ut, blitt skeptiske. Og i valgkampen sa Sylvi Listhaug i Frp at vindmøller er svineri.

Ingen av disse har vært kjent for sterke allianser med naturvernere.

For øvrig ser fugleliv og utmark ikke ut til å engasjere like sterkt når veier, hyttefelt, slalåmbakker og andre områder bygges ut.

Vindmøllemotstand er blitt populært også fordi vindmøller har vært tungt subsidiert. De er blitt et symbol på noe mange velgere misliker, en kostbar og uvirksom klimapolitikk. Og i denne valgkampen ble miljø den store kranglesaken.

les også

NHO-topp vil ha vindmøller til havs

Naturvernere har dermed fått støtte av krefter i industrien og blant EU-motstandere.

De er egentlig ikke mest opptatt av vindmøller.

Gjennomgangstonen her er at vi må beholde kraften vår selv, at utenlandske kraftinvestorer er noe herk og at vi ikke skal la EU bestemme over oss.

Det er utenlandskabler de er imot. For det kan gi høyere kraftpriser og mer innblanding fra EU. For industrien er det isolert sett positivt med flere vindmøller, som gir billigere kraft.

På motsatt hold står kraftprodusentene som ønsker kabler de kan eksportere kraften i og dermed høyest mulig pris på kraft.

les også

Erna Solberg: – Jeg forstår mølle-motstanden

I den opphetede debatten har mange pekt på havvindmøller som et alternativ, selv om det er mye dyrere og mer subsidieavhengig enn landvind.

Og det er kanskje derfor Equinor, som har vært villig til å ta mye risiko for eksempel på oljesand, slipper å gjøre det samme på havvind.

For her er det norske skattebetalere som risikerer å tape penger. Ikke bare gjennom 2,3 milliarder i subsidier, men også fordi havvindparken får oljebeskatning og at staten er tungt eksponert gjennom sitt eierskap.

En fet seier for oljelobbyen. Og kanskje er det riktig av staten å bruke mye penger på noe som kan bli en viktig næring.

les også

Legg vekk nasjonal ramme for vindkraft

Men havvind kan ikke erstatte vindmøller på land i Norge.

Poenget med møllene på land er å produsere kraft, selvsagt. Den skal gå til elektrifisering av biler og plattformer, krafteksport og til industri, som Alcoas smelteverk i Mosjøen og Hydros aluminiumsverk.

Norsk havvindkraft derimot, handler om å lage ny teknologi og eksportere den til utlandet.

Norge kommer ikke til å produsere havvind som skal sendes i kabel til fastlandet. Det vil ikke bli lønnsomt. Kraftprisene er alt for lave hos oss. Flytende havvind vil derfor ikke spille noen rolle i vanlig, norsk kraftforsyning på land.

Men lønnsomt blir det antakelig i andre land hvor vind- og havforholdene ligger til rette for det, og kraftprisene er høyere. Det er disse som er mulige kjøpere av norsk offshore-teknologi og tjenester. Særlig er østkysten av USA, Japan og Storbritannia aktuelt for flytende havvind og kraftleveranser til land.

Og Norge er allerede stor leverandør til bunnfast og flytende vindkraft, til tross for at vi bare har én havvindmølle selv.

les også

Foreslår et tredje område for havvind i Barentshavet

Så er spørsmålet om vi trenger å perforere kysten vår med vindmøller?

Nei, vi kunne for eksempel satt opp et eller to atomkraftverk, og det hadde holdt. Problemet med det er politisk motstand, der og, samt at det er mye dyrere.

Samtidig skal vi nå klimamålet Stortinget har satt for 2030. Når alle bilene, plattformene, togene og det meste annet skal over på strøm, trenger vi mer utslippsfri energi.

Vindmøller synes, tross alt, å være noe av det mest nærliggende.

Men det er mange områder som aldri bør bygges ut. Samtidig har vi selvsagt plass til en rekke vindmølleparker i Norge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder