Havet er blitt varmere, surere og mindre salt. Det kan ha alvorlige konsekvenser for livet i havet. Foto: Line Møller

Leder

Varsko om havet

Isen smelter fortere, havet stiger raskere, ekstremvær rammer oftere, og det vil koste enorme summer å beskytte storbyer mot vannmassene.

Onsdag publiserte FNs klimapanel det forskerne vet om endringene som skjer med havet og de frosne delene av jorda. Lystig er det ikke, men desto viktigere å lytte til. Rapporten er nok en kraftige påminnelse om hvor alvorlig konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er.

I et land som har så mye hav, is og snø som Norge, er dette særdeles viktig kunnskap. En synlig konsekvens er at vi i gjennomsnitt mister fem snødager hvert tiår på grunn av varmere klima. Den faglige tyngden bak rapporten er det ingen grunn til å tvile på.

At havet har stor betydning for livet på kloden, er godt kjent. Likevel er det for mange ukjent at havet har absorbert 90 prosent av den globale oppvarmingen. Havet har også tatt opp store mengder av våre CO2-utslipp. En konsekvens av dette er at havet er blitt varmere, surere og mindre salt.

les også

FN-rapport: Havnivået stiger 2,5 ganger så raskt som på 1900-tallet

Klimapanelet mener det er sannsynlig med utryddelse av arter og tap av en rekke naturtyper . Noen vil sikkert trekke på skuldrene av nyheter om tap av sjøgressenger og tareskog. Da glemmer man hvor sårbart økosystemet vårt er, og at dette er viktige oppvekstområder for mange fiskeslag. Konsekvensen er store endringer i fiskeressursene som er tilgjengelig for mennesker. Dette burde engasjere en nasjon som i så stor grad har sine ressurser knyttet til havet.

Det er lett å miste motet når man knapt rekker å fordøye den ene dystre rapporten før det kommer en ny. Da er det verdt å minne om at kunnskap er det beste middelet for å stimulere til handling. Kampen mot plast i havet er et eksempel til inspirasjon. Her ser vi et stort folkelig engasjement hvor mange lokalsamfunn gjør en betydelig innsats for å rydde strender og andre naturområder. Økt kunnskap har fått en rekke produsenter til å kutte plast og mikroplast. Hurtigruten er et eksempel på en bedrift som har tydelig mål om å bli plastfri, og som er godt i gang med å kvitte seg med unødvendig engangsplast. 

Plast i havet har etterhvert høstet engasjement og støtte i alle politiske partier, og myndighetene har vedtatt eller er i gang med å iverksette en rekke tiltak. Samtidig ser vi i denne saken hvor lite det nytter dersom Norge gjør jobben alene. Mye av plasten som fyller både verdenshavene og norske strender, har reist langt. Vi er helt avhengig av internasjonalt samarbeid, og det er positivt at Norge leder an i det globale arbeidet mot marin forsøpling.

Plast i havet er fortsatt et stort uløst miljøproblem, men det er likevel grunn til optimisme når man ser hvor mye som har skjedd i kjølvannet av at det strandet en hval med magen full av plast på en strand i Sotra utenfor Bergen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder