MINISTER-REFS: – Statsråd Anniken Hauglie burde være glad for at politikk virker, og investere mer i den, skriver Jonas Bals. Foto: Sæther, Patrick da Silva

Debatt

Hauglies versjon av fake news

Det har blitt mer vanlig å ha flere jobber for å få endene til å møtes.

JONAS BALS, rådgiver i LO

«I ei tid der «fake news» ser ut til å bre om seg, bør vi politikere være de fremste eksponentene for faktabasert kunnskap», skriver arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en kronikk i VG, med overskriften «Jonas Gahr Støre lyver!»

Kronikken inngår i en serie med utspill og kronikker der hun anklager «opposisjonen, med Ap i spissen, (for å) drive utstrakt svartmaling av tilstanden i norsk arbeidsliv».

les også

Anniken Hauglie: – Jonas Gahr Støre lyver!

Noe av bakgrunnen for disse utspillene er nye tall fra tilsynsetatene, som viser at den mangeårige kampen mot arbeidslivskriminalitet endelig ser ut til å bære frukter. Det er som forventet. Da LO i fjor vedtok vår nye strategi mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, skrev vi blant annet at det er «naturlig å anta at samarbeidet på mange av a-krimsentrene vil bli bedre og mer effektivt i tiden som kommer, etter en innledende fase med barnesykdommer og innkjøringsproblemer.» En bedre koordinering av tilsynsetatene, og mer bruk av strakstiltak mot de kriminelle bakmennene, er noe vi pekte på som en avgjørende forutsetning for å kunne lykkes allerede for ti år siden.

I tillegg til at etatene nå arbeider bedre sammen, har det vært en formidabel dugnad på gang i det norske samfunnet: I over 170 kommuner har politikerne stilt krav om lærlinger, bruk av egne ansatte og fagarbeidere framfor å gå etter de kriminelt lave prisene som altfor lenge har fått styre offentlige anbud. I flere norske byer har arbeidsgivere og fagforeninger gått sammen for å rydde opp, som i spleiselagene «Byggebransjens Uropatrulje» i Trondheim, «Medbyggerne» i Vestfold og «Fair Play Bygg Oslo og omegn».

les også

Statistikk-Støre: - Dobbelt så mange jobber skapt under Ap-regjeringer

For ikke å glemme den formidable innsatsen tusenvis av tillitsvalgte rundt om på norske arbeidsplasser gjør for innleide kollegaer, medarbeidere som får for lav stillingsprosent eller er blitt ulovlig midlertidig ansatt. Det er en nødvendig innsats: Som et nytt notat fra LO viser, er bemanningsbransjen nemlig en næring i kraftig vekst. Antall lønnstakere innen arbeidskrafttjenester økte med 19 prosent fra 4. kvartal i 2016 til 4. kvartal i 2018. I økonomien for øvrig økte antall lønnstakere med 3 prosent. Dermed sto arbeidskrafttjenester for 11 prosent av økningen i antall lønnstakere de siste to årene.

Samtidig ser vi at antall arbeidsforhold i Norge øker mer enn antall lønnstakere. Det har med andre ord blitt mer vanlig å ha flere jobber for å få endene til å møtes.

Slikt avfeier ministeren som svartmaling. Det er forstemmende å lese de billige politiske angrepene hun utfører på sine motstandere, som hun hevder «ønsker gårsdagens gammelmodige politikk tilbake». Hauglie hevder at «Støre, Lysbakken og Moxnes tegner et urimelig bekmørkt og dystert bilde av det norske arbeidslivet», og topper det nå altså med å beskylde lederen i Arbeiderpartiet for å juge.

les også

Anette Trettebergstuen trolig ny kvinneleder i Ap

Men hvordan argumenterer hun selv? I et av oppslagene der hun langer ut mot «sosialistene,» hevder hun også at «Arbeidstilsynet har det siste året gjennomført flere tilsyn og gitt flere bøter enn året før». Hvor faktabasert er dette? Arbeidstilsynets årsrapporter fra de siste årene viser tvert imot at antall tilsyn har sunket for hvert år, fra nesten 18 000 i 2015 til 13 400 i fjor. Rapporten for 2018 viser at antallet tips til tilsynet har økt i samme periode, fra rundt 7000 de foregående årene til over 8000 i fjor.

Nå er det ikke antallet tilsyn som avgjør om vi lykkes med å bekjempe lønnstyveri, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det viktigste er selvsagt kvaliteten på tilsynene, og at man lykkes i å stanse de aktørene man skal. På den annen side er ikke antall tilsyn uvesentlig – særlig ikke når vi ser at antallet tips øker. Det er dessuten bekymringsfullt at ressursene i Arbeidstilsynet er blitt færre, år for år, etter stadige kutt i budsjettene. 21 stillinger i Arbeidstilsynet ble for eksempel ikke besatt etter naturlig avgang i 2018; i år er det budsjettert med at ytterligere 15 stillinger blir stående tomme. NTL-leder i Arbeidstilsynet Bengt Eriksson sier at tilsynet blir svekket som etat, og at de får mindre tid og ressurser til forebyggende innsats.

Hauglie har imidlertid rett i at antallet bøter øker. Det er positivt, og LO ønsker som sagt mer bruk av strakstiltak, som forenklede forelegg, sivilrettslig inndragning av kriminelt utbytte og umiddelbar stansing av virksomhet.

Samtidig er vi svært skeptiske til en utvikling der alvorlige tilfeller av kriminalitet ikke anmeldes, fordi tilsynsetatene vet at politiets ressurser på langt nær er tilstrekkelige, og i stedet «straffes» med et overtredelsesgebyr. For mange kriminelle er slike bøter bare å regne som en avgift på det kriminelle utbyttet. Derfor trenger vi mer midler, både til Arbeidstilsynet, Økokrim og til politiets innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet.

les også

Slutt med utdanningssnobberiet – ta fagutdanningene på alvor

I fjor kunne Fagbladet avsløre at over halvparten av alle anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven henlegges. Noen politidistrikt henla hele 80 prosent av sakene, og arbeidsmiljøkriminalitet toppet statistikken over saker med lang saksbehandlingstid. Én måte å løse dette på er selvsagt å anmelde sjeldnere. Da ser statistikken penere ut, men i virkelighetens verden er vi like langt – eller i realiteten verre stilt. For hva slags signal sender vi, dersom kontroll- og tilsynsetatene unnlater å anmelde alvorlig kriminalitet?

Det norske samfunnets innsats mot arbeidslivskriminalitet viser at politikk virker. Når politikere krever lærlinger på offentlige prosjekter, stenger det de kriminelle ute fra et stort og lukrativt marked. Når tilsynsetatene samarbeider, og får kvalifiserte tips fra bransjens egne innsatspatruljer, settes kriminelle nettverk ut av spill. Og når kommuner og fylker rundt om i Norge sier nei takk til å benytte seg av regjeringens liberalisering av arbeidsmiljøloven, begrenses omfanget av midlertidige ansettelser mer enn det ellers ville gjort.

les også

Innfør barnearbeid som en rettighet!

Ministeren burde være glad for at politikk virker, og investere mer i den. I stedet for å slå seg på brystet og peke nese burde hun ta inn over seg alvoret i at politiet bare har kapasitet til å etterforske en brøkdel av de store sakene de kunne ha tatt, fordi sakene både er tid- og ressurskrevende, og at Arbeidstilsynet mister ressurser til å drive forebyggende innsats.

Måten hun argumenterer på nå, gir inntrykk av at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet nærmest er tvunget på henne, av en opposisjon hun hevder at «svartmaler» og «overdriver». Det er alvorlig.

At hun topper det hele med sin egen versjon av «fake news,» er egentlig bare trist.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder