SMITTESPORING: – I en situasjon som den vi er kommet i, i et gjennomsiktig og åpent demokrati som vårt, har jeg likevel tvilt meg frem til at jeg vil anbefale folk å laste ned appen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Debatt

Et menneskerettslig ja til smittesporing

Som menneskerettighetsforsvarer reagerte jeg instinktivt med skepsis og bekymring da jeg hørte om appen Smittesporing. Nå heller jeg mer i retning av å anbefale folk å laste den ned.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 82 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

BJØRN ENGESLAND, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité

Akkurat nå er Folkehelseinstituttet i siste fase med utviklingen av appen Smittestopp. Appen skal hjelpe meg og andre nordmenn med å kartlegge om vi har truffet eller vært i nærheten av en som er bekreftet smittet av covid-19-viruset, og appen vil gi myndighetene mulighet til å gi meg beskjed om det.

Jeg skal være ærlig og si at bare snakket om en slik app gjør meg urolig, skeptisk og bekymret. Det at myndighetene skal vite hvor jeg er, hvem jeg møter, hvor lenge jeg møter dem – slike ting har jeg en instinktiv skepsis mot. Kanskje fordi jeg har sett konsekvensene av omfattende overvåkning litt for mange ganger.

I flere tiår har jeg jobbet med brudd på menneskerettighetene i noen av de mest autoritære regimene i verden. Jeg har sett gang på gang hvordan regimer har valgt å utnytte kriser til å sikre seg mer makt, mer undertrykking og dermed også mer overvåkning. Hvordan normer og lover settes til side i en unntakstilstand for deretter aldri å vende tilbake til normalen. For millioner av mennesker vil ikke unntakstilstanden ta slutt når covid-19-viruset er nedkjempet.

Jeg har sett opposisjonelle bli kastet i fengsel og hvordan hver minste detalj i privatlivet deres har blitt brettet ut som følge av utbredt overvåkning.

les også

VG MENER: Et tvilende ja til FHI-app

Bruk av moderne teknologi for å undertrykke, kontrollere befolkningen og underminere personvern er utbredt i Kina, Russland og mange andre autoritære stater. I lommen til en autoritær leder, en diktator eller kriminelle organisasjoner vil en slik app opplagt kunne misbrukes.

Hvis noen for et år siden hadde sagt til meg at vi våren 2020 skulle ha soldater stående langs svenskegrensen og seriøst vurdere utrulling av en app som skulle kartlegge reise- og aktivitetsnivået i det norske samfunnet, ville jeg ikke trodd dem.

Selv ikke på TV eller i litteraturen ville et slikt plot hatt troverdighet.

Som menneskerettighetsaktivist ligger det derfor dypt i meg at ideene om demokrati og menneskerettigheter ikke er laget for solskinnsdager. Det er for uværsdagene, de virkelig ruskete og mørke, at vi har disse prinsippene, ideene og styringsformene.

Troen på autoritære og inngripende tiltak har gode kår i krisetid. Det kan utnyttes og det vil utnyttes. Fakta er at akkurat nå har flere av de regimene der vi arbeider for sterkere demokrati og mer respekt for menneskerettighetene, brukt muligheten til å stramme inn. Det er for eksempel et åpent spørsmål når vi får se det neste demokratiske valget i Ungarn.

Det er derfor nokså opplagt hvorfor jeg er urolig, bekymret og skeptisk.

Men nå er vi her og teori byttes ut med praksis – også for oss som driver med menneskerettigheter. Ingen kan være likegyldige, heller ikke jeg. Når folk rundt oss spør om vi vil anbefale å laste ned appen Smittesporing eller ikke, må vi ta stilling.

Derfor måtte jeg sette meg godt inn i hva appen skal gjøre og hvordan den skal gjøre det.

les også

Jon Wessel-Aas: App, app, app ..!

I en situasjon som den vi er kommet i, i et gjennomsiktig og åpent demokrati som vårt, har jeg likevel tvilt meg frem til at jeg vil anbefale folk å laste ned appen. Det er det tre hovedgrunner til.

For det første er det demokratiene som har hatt størst suksess med å begrense smitte i denne pandemien. I de demokratiske statene Taiwan og Sør-Korea, som har vært langt mer effektive i bekjempelsen av covid-19 enn for eksempel Kina, har testing og smittekontroll stått i sentrum av strategien sammen med ansvarliggjøring av innbyggerne basert på god og pålitelig informasjon fra myndighetene – slik vi viser i en gjennomgang av krisetiltakene, utført av Den norske Helsingforskomité. En app som Smittestopp kan derfor være et viktig virkemiddel for å begrense smitte, samtidig som samfunnet gradvis kan åpnes opp igjen. Det er også viktig for meg at det er frivillig å la seg kartlegge av appen. Vi er fortsatt innenfor et demokratisk paradigme.

For det andre har jeg tillit til norske myndigheters åpenhet og transparens. Regjeringen og Stortinget viste seg tilliten verdig da de var ferdige med forhandlingene om en kriselov tidligere i mars. Det var det norske demokratiet på sitt beste. Den tilliten må ikke misbrukes, noe jeg heller ikke tror den vil bli. Det finnes teknologiske og organisasjonsmessige metoder og strukturer som kan gjøre kontaktkartleggende apper adskillig mindre inngripende, og dette må man i stor grad benytte seg av ved utviklingen av appen Smittestopp. Det handler om måter man lagrer informasjonen på, hvordan og hvem styrer tilgangen til informasjonen som lagres, hvordan man sporer dem som har hatt tilgang til informasjonen. Det handler også om metoder for å sikre at utenforstående ikke kan spore de som bruker appen. Appen må bare brukes i kampen mot smittespredning, den dagen covid-19-viruset er borte, må appen også bort.

For det tredje er det ingen tvil om at kontaktkartleggende apper vil bli brukt av en rekke lands myndigheter, så spørsmålet blir heller derfor hvilke forutsetninger og betingelser som må oppfylles for at appene kan virke i tråd med grunnleggende menneskerettigheter. Det gjelder å sikre så godt som mulig at appene bare blir brukt til det definerte formålet.

Dersom en app utviklet av norske myndigheter, som vi har stor tillit til, kan fungere så godt at den kan tas i bruk av andre land kan det bidra til mindre misbruk internasjonalt. Kanskje vi kan se for oss at en slik app kan gjøres tilgjengelig for mer eller mindre autoritære regimer av for eksempel WHO. De kan rulle den ut, administrere og avslutte bruken av appen. Det vil da være en tjeneste som kan gjøres tilgjengelig for stater uten å gi seg fra seg kontrollen av tjenesten.

Jeg har tvilt meg fram til et menneskerettslig ja til å laste ned appen Smittesporing. Den kan brukes i tråd med grunnleggende menneskerettigheter i Norge.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. App
  3. Smittevern
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Personvern
  6. Menneskerettigheter

Flere artikler

  1. Amnesty om norsk smittesporings-app: Blant de mest inngripende i verden

  2. Storebror ser deg

  3. Steile fronter om smittesporingsapp

  4. Frp-topp: – Dropp smitteappen, Høie!

  5. En mindre ideologisk og mer ustabil verden

Fra andre aviser

  1. Debatt: – Smitteappen hjelper oss raskere tilbake til hverdagen

    Bergens Tidende
  2. Norge lanserer smitteapp. I andre land har det skapt store problemer.

    Aftenposten
  3. – Ikke last ned smitte­stopp-appen

    Fædrelandsvennen
  4. Smittestopp-appen deles i to med to ulike samtykker

    Aftenposten
  5. Jeg ser lys i enden av tunnelen

    Fædrelandsvennen
  6. Smitteappen er betre enn alternativet

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder