HELP THE AGED: – Hvis eldreminister Listhaug fører den samme politikken som eldrebyråd Listhaug, er det grunn til å frykte hva vi har i vente, skriver kronikkforfatterne. Foto: HELGE MIKALSEN

Debatt

Arven etter Sylvi Listhaug

Stoppeklokker, kutt og privatisering. Etterkrigsgenerasjonen har grunn til å frykte Sylvi Listhaugs eldrepolitikk. 

RAYMOND JOHANSEN, byrådsleder i Oslo (Ap)
TONE TELLEVIK DAHL, eldrebyråd i Oslo (Ap)

I dag er det 220 000 personer over 80 år i Norge. I 2040 vil det være dobbelt så mange. Veksten starter for alvor i 2025 når de første store etterkrigskullene runder 80 år. 

Det er nå vi bestemmer hva slags eldreomsorg etterkrigskullene skal få. Mye står på spill. Derfor er det både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt at Erna Solberg har valgt Sylvi Listhaug til jobben med å forberede Norge på at eldrebefolkningen dobles. 

Raymond Johansen, Tone Tellevik Dahl. Foto: Frode Hansen/Helge Mikalsen/VG

Listhaug var eldrebyråd i Oslo fra 2006 til 2011 og hadde dermed det øverste ansvaret for eldreomsorgen i Norges største kommune. Hvis eldreminister Listhaug fører den samme politikken som eldrebyråd Listhaug, er det grunn til å frykte hva vi har i vente:

1. Stoppeklokkeomsorgen 

Fem minutter til å gi medisiner. Tjue minutter til morgenstell. I Sylvi Listhaugs tid som eldrebyråd ble omsorgen tildelt gjennom såkalte «stoppeklokkevedtak». Hjelp og omsorg skulle inndeles i kategorier og gis innenfor et bestemt et bestemt antall minutter hver. De som fattet stoppeklokkevedtakene var kontoransatte på det Listhaug kalte bestillerkontorer. De «bestilte» omsorgen og så skulle sykepleiere og helsefagarbeidere i hjemmetjenesten «utføre» omsorgen innenfor et stramt tidsskjema. Hjemmehjelperne hadde selv liten makt og mulighet til å gi den omsorgen de mente byens eldre trengte. Fordi effektivitet for kommunen ble viktigere enn kvalitet for de eldre, møtte våre eldre stadig nye og ukjente medarbeidere fra hjemmetjenesten. 

les også

Sylvi Listhaug nærmer seg partitoppen - kan overta etter Siv Jensen

2. Sykehjemskjøkken legges ned

I 2009 åpnet Listhaug et sentralt produksjonskjøkken med en produksjonskapasitet på opptil 1 million årlige sykehjemsmiddager. Ved å sentralisere kjøkkendriften og stenge kjøkkenet på hvert enkelt sykehjem, kunne Listhaug levere innsparinger på mange millioner. Listhaug var så fornøyd med produksjonskjøkkenet at hun tok med seg Arbeiderpartiet, som var imot nedlegging av kjøkken på hvert sykehjem, for å smake på maten. Det er paradoksalt at Listhaug som eldreminister nå vil gi tilskudd til å gjenåpne kjøkkenene hun selv la ned som eldrebyråd.

3. Privatisering

De aller fleste ser på eldreomsorg som en grunnleggende velferdstjeneste og et offentlig ansvar. Sykehjemsdrift har derfor vært en oppgave for kommunene, supplert av enkelte ideelle aktører som Diakonhjemmet og Kirkens bymisjon. Men Listhaug ser det ikke slik. Som eldrebyråd snudde hun dette på hodet. I stedet for å ta ansvar selv, la Listhaug bestemors hjelpebehov ut på anbud og overlot sykehjemsdrift til kommersielle aktører, som fikk lov til å tjene penger på velferden. Beslutninger om eldreomsorgen ble flyttet ut av Oslo bystyre, og vekk fra folket, og over til bedriftsstyremøter. Plutselig var det normalt at oppkjøpsfond og noen av Skandinavias rikeste stod på eiersiden og skulle være med å styre driften av Oslos sykehjem. 

les også

Listhaug inne i regjeringen igjen

4. Klasseskille mellom private og kommunale sykehjem 

Listhaug kuttet bemanningen på kommunale sykehjem, men skjermet de private sykehjemmene for kutt. Hun lot i tillegg private aktører drive nye sykehjem, mens vedlikeholdsetterslepet på de eksisterende sykehjem vokste. Mange sykehjem manglet tilfredsstillende brannsikring, ventilasjon og bad på rommet. Ved å nedprioritere kommunale sykehjem, økte forskjellene og det ble lett å bruke private som et glansbilde. Igjen og igjen ble det sagt at de private er bedre. Det ble en selvoppfyllende profeti. 

5. Ubrukelig sykehjemstomt i Spania

Til alt overmål lovte det borgerlige byrådet en plass under solen for byens eldre. De kjøpte en tomt i Altea i Spania og brukte til sammen 30 millioner kroner av fellesskapets midler. Men noe sykehjem ble det aldri. Tomten er fortsatt en steinrøys med noen oliventrær. Ikke så rart, for byrådet hadde kjøpt en landbrukstomt som ikke kunne brukes til sykehjem. I dag eier Oslo kommune fortsatt tomten, den har vist seg umulig å selge.

les også

Sylvi Listhaug nærmer seg partitoppen – kan overta etter Siv Jensen

Listhaugs periode som eldrebyråd endte først med mistillitsforslag og deretter valgnederlag. Oppslutningen om FrP ble mer enn halvert mens Listhaug var byråd. Men resultatene av politikken fikk store konsekvenser for byens eldre.

Da Arbeiderpartiet, SV og MDG vant valget i 2015 og overtok byrådsmakten med støtte fra Rødt, var seks av ti sykehjemsplasser i Oslo drevet av private mot én av ti i resten av landet. Nesten ingen sykehjem hadde eget kjøkken. Det var oppsiktsvekkende dårlig bemanning på de kommunale sykehjemmene og altfor få på jobb i hjemmetjenesten.

Vi har tatt tilbake kontrollen. Vi ansetter 500 flere medarbeidere i hjemmetjenesten, legger ned «bestillerkontorene» og gir eldre faste hjemmehjelpere å forholde seg til. Vi stopper kommersialiseringen og sørger for at sykehjem drives av kommunen eller ideelle private aktører. Sykehjem med underbemanning har fått flere medarbeidere. Vi øker dessuten matbudsjettene på sykehjemmene og bygger igjen kjøkken på sykehjemmene. 13 nye sykehjem vil åpne i neste periode, det tilsvarer ett sykehjemsrom om dagen.

Det største barnekullet som noensinne er registrert i Norge kom i fredsåret 1946. Om noen år vil deres behov for pleie og omsorg øke, men det er nå vi velger hva slags pleie og omsorg de skal få og hvordan vi skal møte veksten i antall eldre.

Om vi skal møte dem med stoppeklokker og privatisering eller med sterkere fellesskapsløsninger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder