OPPFORDRING: – Å be om hjelp er noe av det viktigste, men også det vanskeligste og mest sårbare du kan gjøre. Derfor må vi hjelpe hverandre til å våge, skriver Carina Elisabeth Carlsen.

Debatt

– Vi må våge å spørre hvordan det egentlig går

Hvert år forsøker 6000 mennesker å ta sitt eget liv i Norge. Cirka 600 greier det. Det er mange liv som kanskje kunne vært forandret dersom noen turte å spørre hvordan det egentlig går, og noen turte å svare. Derfor håper vi at 2020 blir året der vi tar bedre vare på hverandre. Og at 2020 blir året der regjeringen tar grep og styrker Helse-Norge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

CARINA ELISABETH CARLSEN, prosjektleder Spiseforstyrrelsesforeningen

2020 er over oss, og selv om jeg ikke er fan av nyttårsforsetter burde vi som samfunn kanskje kollektivt prøve å bli litt snillere med hverandre når vi nå er i oppstarten av et nytt tiår.

Nyheten om Ari Behns bortgang har truffet mange, men de gode ordene, omtanken og hyllesten fra «mannen i gata» kom nok kanskje for sent. Kanskje hadde de heller ikke hjulpet.

Den sunneste reaksjonen på denne tragedien er at hjelpetelefonene opplever en større pågang. Det er bra. Det betyr at flere ber om hjelp, at flere får snakket om det som er vondt og at flere kanskje kan hjelpes.

Å be om hjelp er noe av det viktigste, men også det vanskeligste og mest sårbare du kan gjøre. Derfor må vi hjelpe hverandre til å våge.

les også

Det vonde inn i julen

Vi må løfte blikket og se våre medmennesker, og våge å spørre hvordan det egentlig går. Og når de kaster på skulderen og svarer «bra», følge opp med «hva er det som er bra?». Vi må rett og slett bli mer undrende og mer lyttende.

Ikke minst må vi bli snillere med oss selv og kanskje driste oss til å svare ærlig på et spørsmål som i høflighetens navn har mistet all sin kraft. Vi bør kanskje våge å svare at ting ikke går så bra slik at vi slipper å sitte med all smerten alene.

Jeg vet at dette høres enkelt ut og at løsningen slettes ikke er like enkel. Det finnes ingen quick fix for den mørke, hule følelsen av å ville dø, men kanskje kan det redde noen dersom vi alle hadde valgt å fokusere på psykisk helse og medmenneskelighet og kanskje sluppet den skyhøye selvmordsstatistikken, og tallene på barn og unge som sliter med den psykiske helsa, spiseforstyrrelse og kroppspress.

Jeg har vært på begge sider av bordet - både den som har mistet noen kjære og nære i selvmord, og den som har forsøkt å ta eget liv.

les også

Til deg som drukner

Av og til er livet så mørkt at du tror det ikke finnes noen annen utvei enn å avslutte det. Det er vondt å tenke at verden hadde vært et bedre sted uten deg og at alle hadde hatt det bedre om de slapp å ha noe med deg å gjøre. Det er vondt å kjenne på du selv ikke orker mer. Det er vondt å kjenne på maktesløshet og den vonde, tyngende følelsen av skyld. Skyld over at du har det sånn, skyld over egen eksistens.

Årlig forsøker 6000 mennesker å ta sitt eget liv bare i Norge. Ca 600 greier det. Det er mange liv som kanskje kunne vært forandret dersom noen turte å spørre og at noen turte å svare. At noen satte seg ned og spurte hvordan det egentlig går. Hvordan du faktisk har det. At noen faktisk lyttet. Derfor håper vi at 2020 blir tiåret der vi bryr oss og tar bedre vare på hverandre.

Like mye håper vi 2020 blir det året der regjeringen tar grep og styrker helsenorge. At noen spør og noen svarer hjelper lite når helsevesenet ikke har ressurser til å ta imot.

Mange som tar kontakt med oss opplever å ikke bli møtt i hjelpeapparatet. De møter stengte dører og begrenset hjelp. Derfor mener vi at regjeringen bør sette den psykiske helsa på agendaen i langt større grad når vi nå står befinner oss i oppstarten av et nytt tiår. Psykisk uhelse er et problem på samfunnsnivå, og våre folkevalgte har et enormt ansvar vi mener de ikke tar på alvor. 

I «Mestre hele livet», strategien for god psykisk helse (2017-2022) gikk det frem at et viktig mål er at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet, hvor helseminister Bent Høie også uttalte at god psykisk helse handler om å mestre hele livet, at det handler om tilhørighet og inkludering i samfunnet. Vi er nå halvveis i denne strategien, og mener vi har langt å gå før vi når dette målet. Det er på tide å trappe opp og gjøre alvor ut av denne.

les også

Psykolog: – Gå glipp av mer!

Mange snakker om hva en selv må gjøre for å få det bedre, og det er vel og bra. Enkeltindividet er ikke fratatt alt ansvar, men hva med når du ikke føler at noen ser deg? Hva med når du ikke føler at noen er klare til å ta deg imot? Eller når du tross selvmordsforsøk blir sendt hjem etter to timer fra legevakten fordi det ikke er plass til deg?

Å famle i mørket er vondt. En depresjon kan sammenlignes med en rotete bod. Alt er kaos. Det ligger ting du bør ta tak i strødd rundt og du vet ikke hvor du skal begynne. Eller om du orker. Å ville dø er som å holdes nede av store steiner. Sakte, men sikkert gir en etter litt og litt til en ikke har krefter til å gjøre motstand lengre. Da skal det noe til å be om hjelp, men desto viktigere er det. Og når en først har tatt mot til seg og bedt om hjelp bør en også bli hørt.

Det finnes steder du kan ta kontakt anonymt på chat dersom du synes det er vanskelig å skulle snakke om noen. Bruk disse. Prøv å snakke med noen. Del det. Be om hjelp. Det er viktig, og du er viktig. 

Vi har ingen å miste.

les også

Erna Solberg om Ari: – Norge har mistet en stor kunstner og forfatter

les også

Kongens tale

Trenger du noen å snakke med?
Det er noen der som ønsker å hjelpe deg, og som kan gi deg råd i den situasjonen du er i.
Telefonnummer:
Mental Helse: 116 123
Røde Kors: 800 33 321
Kirkens SOS: 22 40 00 40​
Chat: https://www.soschat.no/

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder