EU-KUNNSKAP: – Vi må lære å tenke europeisk, skriver Paal Frisvold. Foto: Jørgen Braastad

Debatt

EU-ekspert etter trygdeskandalen: – Send alle politikere på obligatorisk EU- og EØS-kurs!

NAV-skandalen har avdekket en kollektiv kunnskapsløshet om hvordan vårt eget rettssystem fungerer. Så hva gjør vi nå?

PAAL FRISVOLD, redaktør europeiskpolitikk.no

Først må vi ta til oss at EØS-avtalen ikke er en handelsavtale, men et felles europeisk rettssystem. Norges problem er at vi ikke er til stede når rettsaktene forhandles frem og vedtas.

Ved oppstarten i 1994 dreide EUs direktiver seg mest om skruer og muttere for industri og næringsliv og med kun femten medlemsland bød det den gang ikke på nevneverdige problemer å motta regelverket på faksmaskinen etter at de politiske forhandlingene var avsluttet.

I dag er situasjonen en helt annen. EUs politikk og rettsakter omfatter så godt som alle samfunnsområder og EU har gitt oss rettigheter ingen kunne forutse i 1994.

les også

Elden slår NAV-alarm: Alle trygdesaker fra 1994 må granskes

EU-landene har klare juridisk bindende frister for gjennomføring av rettsaktene. Det hersker heller ingen tvil om hva som skal innføres og når. Slik er det ikke i EØS. Norsk forvaltning vurderer først hvilke deler av EUs rettsakter som er relevant for EØS og deretter bruker tid for å forhandle med Kommisjonen om hvilke deler av regelverket som skal inn i norsk lov. EUs lover sees ofte på som et «nødvendig onde» som forvaltningen må «passe på» eller «skue til» når våre egne forskrifter skal utformes. Ikke for å utforme europeisk politikk, men for å tilfredsstille EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

EU-reglene oversettes heller ikke til norsk og tolkning av lovtekster på dansk eller engelsk gir ytterligere grobunn for usikkerhet om rettsaktenes betydningen og innhold, slik Nav-skandalen viste oss.

Når nå den regjeringsoppnevnte granskingskommisjonen av NAV-skandalen skal komme til bunns i hvordan det kunne gå så galt, får vi håpe den ser utover den konkrete problemstillingen rundt artikkel 21 i trygdeforordningen og løfter blikket for å kartlegge noen av de overordnede problemstillingene skandalen er et symbol på: Hvordan kan vi som samfunn øke forståelsen for betydningen av EU-samarbeidet ?  Hvilke plikter og rettigheter har vi som EØS-land og hvordan kan vi kompensere for at vi er underlagt et rettssystem med beslutningsfora våre myndigheter er ekskludert fra å delta i?

les også

De skulle vært på NAV hele gjengen

Her er 14 tiltak granskingskommisjonen bør anbefale regjeringen.

1. Send alle stortingsrepresentanter og politiske rådgivere på obligatorisk kurs i EU-samarbeidet og EØS.

2. Opprettes et EU-akademi, på linje med Forsvarets høyskole, hvor ledende samfunnsaktører blir skolert og drillet i EU-samarbeidet og EØS.

3. Gi norske sivile samfunn anledning til å engasjere seg i EUs politiske arbeid. Sett av gratis kontorplass i Norges Hus i Brussel for at organisasjoner og etater kan ha sine egne representasjonskontorer.

4. UDs økonomiske tilskudd til informasjon om europeisk og nordisk samarbeid bør mangedobles og dreies mot finansiering av aktører som vil jobbe aktivt med å forme EUs politikk.

5. Frita diplomater ved Den norske EU-delegasjonen fra rapporteringstyranniet ved å sette ut rapporteringen hjemover til et konsulentbyrå, slik at diplomatene kan drive utadvendt politisk arbeid for å fremme norske interesser.

6. Innfør obligatorisk studieopphold i Brussel ved alle juridiske og samfunnsvitenskapelige fakulteter ved norske universiteter for å påse at landets juridiske og politiske miljø bygger nødvendig kompetanse for å forstå EU og EU-rettens betydning for samfunnet vårt.

7. Send et titalls norske studenter årlig til Master-studier ved Europa-colleget i Brugge – ikke bare for å få en unik innsikt i EUs rolle og virkeområde, men også for å knytte verdifullt nettverk av fremtidige funksjonærer i EU-institusjonene.

8. Innfør Europastudier som valgfri studieretning ved alle videregående skoler, på modell av Jessheim videregående.

9. Opprett minnefond for tidligere utenriksminister Knut Frydenlund – med stipendier til fremragende europastudenter.

10. Etabler informasjonssentre, som de populærvitenskapelige Vitensentrene, i ti norske byer for å gi en levende og moderne pedagogisk innføring i EU og EØS for store og små.

11. Opprett en egen tenke-tank for europeisk politikk som kan bidra til offentlige debatter og nytenkning om problemstillinger berørende Norge og EU.

12. Skift Eftas overvåkingsorgans navn til EØS-tilsynet, og gi adskillig økte ressurser som setter det i stand til å ivareta EØS’ funksjon og integritet ved å se enkelt-klager i en viere perspektiv. Gi offentlige ansatte automatisk permisjon opp til seks år for å jobbe i Brussel.

13. Som Norges fjerde forvaltningsnivå bør EØS-tilsynet opprette kontorer i for eksempel i Harstad, Ålesund og Moss.

14. Rust opp EFTA-domstolen med analyse-avdeling og egen generaladvokat. Gi domstolens avgjørelser direkte juridisk virkning i Norge.

De ovennevnte initiativ vil være en god og ny start på regjeringens så langt ganske handlingslammede, «aktive» Europa-politikk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder