Leder

Brexit-valget

Av Yngve Kvistad

KAN FEIRE: Parlamentsvalget ga Boris Johnson styringsflertallet han trenger for å ta Storbritannia ut av EU. Foto: TOLGA AKMEN / AFP

Boris Johnson returnerer til Westminster med solid majoritet i underhuset.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Parlamentsvalget ga ham styringsflertallet han trenger for å ta Storbritannia ut av EU. Også for Norges forhold til britene er det bra med en avklaring i så måte. Utover det vet ingen hvordan den nye parlamentariske situasjonen vil prege Johnsons politikk og regjeringstid.

Det eneste sikre er at statsministeren nokså raskt vil oppdage forskjellen mellom formell avskjed med EU, som vil skje i januar 2020, og å «få brexit gjort» innen utgangen av samme år, som er et lengre lerret å bleke. Det siste innebærer alle nye traktater som skal forhandles frem og inngås med EU. Ikke bare handelsavtaler og bestemmelser om alt fra nye standarder og godkjennelser på mat, medisiner og spesifikke varer, men også innen samfunnssikkerhet, energi, transport, primærnæringer, miljø, utdanning, politi og forsvar, samt en hel rekke politiske overenskomster som regulerer det europeiske samarbeidet.

les også

Skottene advarer Boris Johnson: Ikke stå i veien for oss

Boris Johnson har lovet det britiske folk å være i havn med alt dette i løpet av 2020, og har garantert at han ikke kommer til å be EU om utsettelse av tidsfristen. Johnson har vært raus med denne type garantier før, og har deretter vært tvunget til å gå tilbake på dem, en etter en.

Nå er styrkeforholdet i underhuset et annet, noe som gir statsministeren større mulighet til å bestemme alt selv. Samtidig fratar det ham muligheten til å skylde på opposisjonen hvis han likevel må be om utsettelser – noe langt de fleste, inklusive regjeringens egne brexit-forhandlere, mener det er behov for. Simpelthen fordi en handelsavtale alene er noe stater normalt trenger år på å utvikle. De siste handelsavtalene EU forhandlet, blant annet med Canada, tok mellom tre og syv år å lande. Med forhandlingsstart i mars, har partene mindre enn ti måneder på å bli enige.

les også

Boris Johnson holder vinnertale: – Vi klarte det!

For Storbritannia kan det bety at dersom regjeringen ikke kommer i mål med alle nye avtaler innen overgangsperioden utløp i 2020, og det ikke er aktuelt å be om utsettelse i inntil to år, faller de gjensidige overgangsordningene bort. Da er statsministeren tilbake til et hard brexit-scenario, noe det forrige parlamentet i begge kamre har vedtatt en lov mot.

les også

I dag avgjøres Boris Johnsons skjebne: Skottland stemmer og bestemmer

Boris Johnson vet at hans store flertall skyldes lunkne velgere han har på «lån» fra andre partier, nettopp for å «få brexit gjort» i tråd med utmeldingsavtalen, og fordi alternativet var så uspiselig. Hvis han takker for lånet med å styre mot en hard brexit uten avtale, kan det bli tøft å holde på regjeringsmakten i resten av perioden. Samtidig må han balansere kravet om mørkeblå dereguleringer fra den euroskeptiske høyresiden i eget parti opp mot hensynet til den langt større moderate velgergruppen. Trolig velger han det siste.

Mer om

  1. Storbritannia
  2. Brexit
  3. Britisk politikk
  4. Boris Johnson
  5. EU

Flere artikler

  1. Dette skjer med brexit nå

  2. Rent flertall for Boris Johnson: – Det er et historisk valg

  3. Brexit-plan med stram frist vedtatt med stort flertall

  4. Ny brexitlov skaper nytt problem

  5. Nytt forslag kan utsette avstemning og utmelding

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder