KREFTBEHANDLING: – Helseministeren ønsker rask implementering av mer persontilpasset medisin. For å nå dette ambisiøse målet har kreftpasienter behov for bedret tilgang til presisjonsdiagnostikk, skriver kronikkforfatterne. Foto: Paul Sigve Amundsen / Frilans

Debatt

Rask implementering av persontilpasset kreftbehandling

Kan økt samarbeid mellom helsetjenesten og helsenæringen bidra til rask implementering av persontilpasset medisin i Norge?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ÅSLAUG HELLAND, Overlege, Avdeling for Kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus, Nestleder Norsk Onkologisk Forening, NOF
HEGE G. RUSSNES, Overlege, Avdeling for patologi Oslo Universitetssykehus, Leder i Norsk Forening for Molekylærpatologi
STEINAR THORESEN, Merck Norge
JENS HENRIK NORUM, Roche Diagnostics Norge

Daglig benyttes diagnostiske metoder og legemidler for å gi norske kreftpasienter persontilpasset behandling. Molekylær kreftdiagnostikk har vært under rask utvikling de siste årene, men ny teknologi etableres langsomt i Norge. For å sikre norske pasienter rask og likeverdig tilgang til oppdatert persontilpasset kreftbehandling, er det behov for kontinuerlige nyinvesteringer i moderne infrastruktur og kunnskap.

Helseminister Bent Høie er utålmodig og ønsker rask implementering av mer persontilpasset medisin. Norge skal bli ledende og være i front av utviklingen. Målet er at hver pasient skal få mer skreddersydd behandling for å øke sannsynlighet for god effekt.

For å nå dette ambisiøse målet har kreftpasienter behov for bedret tilgang til presisjonsdiagnostikk, som f.eks. kartlegging av skader i arvestoffet (DNA), og målrettet behandling.

Den første sekvenseringen av det humane genom, det vil si et menneskets samlede DNA, ble ferdigstilt på tidlig 2000-tallet og er beregnet å ha kostet mer enn 100 millioner amerikanske dollar per genom.

I dag snakker vi om «neste generasjons sekvensering» (NGS) og pris per genom kan være så lav som 1-2000 amerikanske dollar. Svar på analysen kan forventes i løpet av noen få dager. NGS-teknologien har lenge vært sentral innen kreftforskning, og et stort antall DNA-skader som kan lede til kreftutvikling eller behandlingssvikt er identifisert. Dette har gitt oss nye behandlingsstrategier og mulighet til å anslå hvem som har høyest sannsynlighet for effekt av en gitt behandling.

Flere norske sykehus benytter i dag en begrenset NGS-analysevariant. For å kunne tilby persontilpasset behandling, må tilstrekkelig omfattende informasjon om DNA-skader foreligge. Det er avgjørende at behandlende lege, på rett tidspunkt i behandlingsforløpet, har tilgang til presis og detaljert diagnostikk. Dette forutsetter styrket kapasitet og kompetanse innen NGS-basert diagnostikk i det norske helsevesenet.

I kliniske studier undersøkes om nye medikamenter eller behandlingsregimer har ønsket effekt. Dessverre vet vi at manglende mulighet til å utføre bred NGS-basert diagnostikk ved norske sykehus, diskvalifiserer oss fra enkelte kliniske studier. Utbygging av infrastruktur og kunnskapsøkning er nødvendig for å gjøre Norge til et attraktivt land for kliniske studier, og sikre kreftpasienter lik tilgang til oppdatert og individuelt tilpasset behandling.

Deltagelse i kliniske studier gir pasienter kostnadsfri og tidlig tilgang til nye og potensielt bedre kreftlegemidler. Sykehusene får ofte dekket kostnader for deltagelse i studiene, og myndighetene får raskere tilgang til informasjon som er relevant for godkjennings og registreringsprosessen av nye legemidler for rutinebruk.

Samtidig sikres norske kreftleger mest mulig oppdatert kunnskap om ny diagnostikk, legemidler og behandlingsregimer. Videre gir kliniske studier betydelige forskningsmuligheter for sykehus og universitetsmiljøene. Kliniske studier er en veletablert form for offentlig-privat samarbeide som kan bidra til å sikre at Norge ikke blir hengende etter i utviklingen av persontilpasset medisin, hvor helseministerens ambisjon er at vi skal ligge i front.

Til tross for stor enighet på tvers av ulike medisinske fagdisipliner, politiske miljøer, medisinskteknisk industri og legemiddelindustri om at ny persontilpasset medisin må implementeres raskt, har det til nå tatt for lang tid. Internasjonalt benyttes stadig oftere offentlig-privat samarbeid for å korte ned tiden for implementering av nye diagnostiske metoder og legemidler.

I Danmark samarbeider regionene og legemiddelindustrien for å gjøre Danmark, til det mest attraktive landet for kliniske studier, til fordel for pasienter, forskere og økonomien. I Nederland gjennomføres en offentlig initiert, legemiddelindustristøttet klinisk studie, som ved hjelp av NGS-diagnostikk gjør det mulig å benytte godkjente medisiner på tvers av kreftsykdommer. Det norske INSPIRE-prosjektet vil gi ny kunnskap om bruk og effekt av kreftlegemidler, og er i norsk sammenheng et unikt offentlig-privat samarbeid.

Gjennom meldinger til Stortinget og oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene tar regjeringen til orde for økt samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet. Implementeringshastigheten for ny diagnostisk teknologi og nye presisjonslegemidler er eksempler på områder som kan akselereres ved slikt samarbeid.

Økt kunnskap om testmuligheter og behandlingsalternativer, samt styrket etablering av NGS-teknologi i rutine kreftdiagnostikk og gjennomføring av flere kliniske studier ved norske sykehus, kan bidra til å gi norske kreftpasienter lik tilgang til mer persontilpasset behandling.

Vellykkede samarbeid mellom helsevesenet og helsenæringen kan være med på å gi rask tilgang til mer persontilpasset medisin, og bedre kreftbehandling for norske pasienter.

Les også

  1. Forbrukerrådet vil ha forbud mot kommersiell gentesting av barn

    I verste fall kan gentesting av barn både være helseskadelig og krenke privatlivet, mener Forbrukerrådet.
  2. Slik vil regjeringen håndtere en ny smittebølge: – Ingenting er utelukket

    Nå lettes det på coronarestriksjonene i tur og orden, men helse- og omsorgsminister Bent Høie utelukker ikke at…
  3. Trener-sjefen er midt i sin tøffeste kamp – kampen for å leve

    KRISTIANSAND (VG) For Teddy Moen (55) er cupfinaleseminaret årets viktigste begivenhet. Det er hans arrangement.
    Pluss content

Mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Kreftbehandling
  3. Medisin
  4. Kreft
  5. Legemiddelindustrien
  6. Bent Høie

Flere artikler

  1. Ingen konklusjon om effekten av malariamedisin

  2. Norge har sikret seg Remdesivir – professor vil ikke anbefale bruk

  3. Vil teste om medisin forebygger covid-19 hos leger og sykepleiere

  4. Pluss content

    Medisinene som testes mot corona

  5. Kreftsyke som sier nei til medisin: – Må ikke avvises av legen

Fra andre aviser

  1. Vi må ikke glemme de norske kreftpasientene

    Fædrelandsvennen
  2. Gratis medisin må gis med krav til forutsigbarhet og likebehandling

    Aftenposten
  3. Forskerne testet tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.

    Aftenposten
  4. Norge trenger et nasjonal krafttak mot kreft

    Fædrelandsvennen
  5. Hvorfor nektes kreftpasienter gratis medisin?

    Aftenposten
  6. Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag.

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder